oss 100 kroner!
Det foregikk mange prosesser i det ukrainske samfunnet før krigen. Mange av dem har blitt satt på vent på grunn av krigen. En av disse prosessene det interessant å se nærmere på er utviklingen av eierskapet over ukrainsk landbruksjord. Det kan være nyttig å se på hvordan dette eierskapet utviklet seg før krigen, og hvordan utviklingen av dette eierskapet kan utvikle seg etter krigen.
Av Tollef Hovig.
Hvem eier ukrainsk jord
Ukraina har 33 millioner hektar med dyrket land. Det er så mye som 1/3 av alt dyrket areal i Europa. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet var jordbruksland eid av den ukrainske staten og drevet av kollektiver eller småskalabønder. Fra 1990 til krigen startet har det vært en endring av dette eierskapet. Etter 1990 begynte privatiseringen i hele det gamle Sovjet, også av jordbruksland i Ukraina. Oligarker begynte ganske raskt å overta jorden. I 2001 ble det fattet et vedtak for å bremse ned denne utviklingen. Dette vedtaket ble fornyet mange ganger, men under press fra vestlig finanskapital ble det opphevet i 2021. Når krigen startet var 4,3 millioner hektar eid av agrobusiness selskaper, hvorav 3 millioner hektar var eid av et dusin store selskaper. (https://www.oaklandinstitute.org/war-theft-takeover-ukraine-agricultural-land ) Staten skulle i tillegg til agrobusiness selskapene eie rundt 7 millioner hektar, men rundt 5 millioner hektar av disse, har ifølge en uttalelse fra Zelensky i Oktober 2020 «blitt stjålet» fra staten av private aktører. Den totale mengden landbruksjord i Ukraina som er eid av agrobusiness, oligarker eller korrupte private, er samlet på rundt 9 millioner hektar, 28% av alt jordbruksland i Ukraina. Resten eies og drives av rundt 8 mllioner Ukrainske småskala-bønder.
Agrobusiness selskapene driver intensiv industriell dyrking av jorda for eksport. De tre største; Kernel, UkrLandFarming og MHP er registrert i skatteparadis. Kernel i Luxemburg og de to andre på Kypros. De to neste på listene er registrert i USA, så følger Nederland, Luxemburg, Saudi Arabia og Kypros igjen, som registreringsland for de neste på listen. Selskapene eies av litt forskjellig kapital. Norges Bank (Oljefondet) var den fjerde største investoren i ukrainsk agrobusiness pr. 2020. På listen over andre eiere i disse selskapene finner vi selskaper registrert på Cayman øyene, Kypros, men svært mange som er registrert i USA eller i europeiske land. Kopernik Global Investors og Russell Investment er av de største fra USA, men vi finner også Vanguard og Goldman Sachs som eiere. Disse store agrobusiness-selskapene ble grunnlagt av ukrainske oligarker. Kernel av Andriy Verevskyi, UkrLandFarming av Oleg Bakhmatyuk, MHP av Yuriy Kosyuk, osv. Disse olgarkene holder fortsatt store og dominerende eierposisjoner i selskapene.
Hva er ukrainsk politikk?
Etter Maidankuppet, hvor pro-EU delen av de ukrainske makthaverne kom til makten, har Verdensbanken, IMF og EBRD lagt fundamentet for privatisering av den ukrainske dyrkbare jorden gjennom sine betingelser for lån. EU har gjennom pålagte politiske og økonomiske reformer bundet Ukraina til privatisering, gjennom Association Agreement and Deep and Comprehensive Free Trade Areas (DCFTA) som trådte i kraft i 2017. Institusjoner som IMF og Verdensbanken lånte Ukraina store penger, og presset i 2017 og 2018 på for å åpne et marked for fri omsetning av ukrainsk jordbruksland. Til tross for massiv motstand i befolkningen vedtok Zelensky og den pro-vestlige ledelsen i Ukraina (under sterkt press fra IMF og verdensbanken) 31. mars 2020 å avslutte vedtaket fra 2001, og å åpne et marked for salg av jordbruksland. Lov 552-IX etablerte et marked for land, over flere stadier. Første stadium fra juli 2021 åpner for salg og kjøp inntil 100 hektar, annet stadium som skal begynne januar 2024 åpner opp for salg opp til 10 000 hektar.
Hva er en sannsynlig fortsettelse av denne prosessen?
Mange tror at USA gir Ukraina støtte uten betingelser, på samme måte som Norge har bevilget 74 milliarder i ulike former for støtte til Ukraina. Det er nok en litt blåøyd forestilling. USA har nedfelt opplegget for sin støtte til Ukraina i S.3522 - Ukraine Democracy Defense Lend-Lease Act of 2022, https://www.congress.gov/bill/117th-congress/senate-bill/3522/text Dersom vi ser litt nærmere på teksten, kan vi lese: (1) <<NOTE: Time period.>> In general.--Subject to
paragraph (2), for fiscal years 2022 and 2023, the President may
authorize the United States Government to lend or lease defense
articles to the Government of Ukraine or to governments of
Eastern European countries impacted by the Russian Federation’s
invasion of Ukraine to help bolster those countries’ defense
capabilities and protect their civilian populations from
potential invasion or ongoing aggression by the armed forces of
the Government of the Russian Federation.
Dette er det samme opplegget som USA brukte under andre verdenskrig, og som sammen med Marshallhjelpen, førte til at USA fikk designe finans- og varemarkeder i den vestlige verden tilpasset sine egne interesser, etter krigen. Det at amerikansk hjelp lånes eller leases ut, gir dem et økonomisk nakketak på Ukraina etter krigen. Ukraina var Europas fattigste land før krigen, hvor forgjeldet det vil være etter krigen er nesten vanskelig å tenke seg.
Man skal ikke ha veldig blomstrende fantasi for å tenke seg hvordan prosessen rundt eierskap av jordbrukslandet i Ukraina vil fortsette når krigen en gang er over. Innad i landet vil den sannsynlige utviklingen være at oligarker slår under seg stadig større deler av det ukrainske jordbrukslandet. Disse vil så, søke og få finansiering fra vestlig finanskapital. De eksisterende selskapene vil bli større, og nye skapt over samme lest vil komme til. Oligarkene, vil gjennom å kjøpe eller rane til seg billig jord fra bøndene og selge den dyrere til agrobusiness, tjene seg rike. Den provestlige delen av det ukrainske borgerskapet vil ventelig være svært for denne utviklingen. Den gjør oligarkborgerskapet ganske velstående og trekker vestlig finanskapital inn i Ukraina. For dem må det virke som en vinn-vinn situasjon. Hvem blir taperne her? I første omgang blir det de småskalabøndene som får mindre for jorda si, enn de kunne fått. I andre omgang blir det småskalabøndene som må finne seg annet arbeid enn bondeyrket. I tredje omgang blir det ukrainske borgerskapet taperne, når de må se fortjenesten fra jordbrukslandet flyte ut av Ukraina, og over til kapitalgrupper fra andre land. Men det vil være på lang sikt, på kort sikt blir mange oligarker så rike at de kan slutte seg til den ukrainske Monaco-bataljonen. https://news.mc/2022/08/21/monaco-battalion-report-leads-to-official-probe/
