Sjølforsyning og beredskap – ressurser som bør inngå i det norske kostholdet

0

Etter å ha skrevet et «forsvarsskrift» for poteten har jeg blitt oppfordra til å skrive om andre gode matressurser som er lett å dyrke eller høste i naturen.

Av Romy Rohmann.

Vi skreiv om poteten på Steigan.no 17. mars:

Poteter er noe som lenge har fått et ufortjent dårlig rykte og dette har gjort at mange spiser mindre poteter for å unngå karbohydrater. Dette er svært uheldig og leit, for et kosthold med poteter er sundt, poteter inneholder mye god næring. Et godt Norsk kostholdsråd som også vil gjøre oss mer sjølforsynt er å bruke mer potet i dette landet.

Den 18. mars skrev vi om de uutnytta matressursene vi har som kunne gjort at sjølforsyninga i Norge hadde vært langt høyere.

Rapporten vi viste til tar opp noen deler av norsk landbruksproduksjon og viser hvordan vi ved bedre utnyttelse av disse kunne vært mer sjølberga. Rapporten tar opp bruken av norsk korn, noe vi også har skrevet om i en egen artikkel 13. mars:

Den tar også opp grøntsektoren, hvor mye av våre grønnsaker blir kastet da de ikke passer i emballasjen som er produsert eller ikke ser perfekte ut utfra noens blikk.  Ellers skriver rapporten om bruken av biprodukter av kjøtt, noe vi sjølsagt brukte mye mer av før i kostholdet vårt og hvordan høner og kje rett og slett bare går på dynga i stedet for å brukes til mat.

Det er mye vi kunne dyrka mer av og høsta fra naturen som er gode sunde tilskudd til vårt kosthold, her kommer to ting jeg sjøl har god erfaring med, jordskokk og nesle.

Jordskokk kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, den kom Europa på 1600-tallet. Jordskokk var en ganske utbredt grønnsak i Norge før poteten kom. Jordskokk er en liten rotknoll som er hardfør, tåler frost og den er lett å dyrke. Den norske sesongen er fra september til november.

Jordskokk har lavt fettinnhold og er en proteinkilde. Jordskokk er også en kilde til folat og kalium som bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk, og har høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen. Jordskokk inneholder også litt kalium, kalsium, fosfor, jern og natrium og noe C-vitamin. Den har en søt og nøttaktig smak, og er et funn for personer med diabetes. De kan nemlig bruke store mengder jordskokk i kostholdet uten fare for forhøyet blodsukkernivå. Jordskokken inneholder inulin i stedet for stivelse som gjør denne grønnsaken til et godt alternativ for personer med diabetes.

Forsker Randi Seljeåsen ved forskningsstasjonen Landvik i Grimstad som har doktorgrad på innholdsstoff og smak i gulrot, fordypet seg i området grønnsaker og helse jobber nå for å få i gang et prosjekt om jordskokk. Hun skriver blant annet:

Jordskokk egner seg godt som ingrediens i diabetestilpasset kosthold. For den ukjente grønnsaken gir mange muligheter:

Jordskokk har en søt, frisk og særegen nøtteaktig smak. Knollene er saftige og sprø, og er særlig velegnet til råkost og snacks. De kan kokes hele og brukes som potet, eller som en viktig bestanddel i purèer, supper og stekte retter. I bakverk kan purè av jordskokk erstatte 20-50 prosent av hvetemelet. Det kan også utvikles et mel av jordskokk for bruk i produksjon av pasta og bakverk. Inulinets søtsmak gjør jordskokken velegnet som søtningsmiddel flere typer bakverk.

Men det er ikke bare jordskokkens egenskaper i forhold til et diabetes-tilpasset kosthold som gjør denne grønnsaken interessant. Jordskokk har en veldig spennende smak som gjør den interessant for alle. Derfor er det også en viss etterspørsel gjennom restaurantbransjen her i landet. Men jordskokk er ikke tilgjengelig i vanlige dagligvareforretninger.

Det ikke mange som driver kommersiell dyrking her i landet, vi importere det meste fra Frankrike. Noen av oss har det riktignok i kjøkkenhagen, men det bør ligge godt til rette for økt norsk produksjon.

Jordskokk er veldig lett å dyrke og kan brukes på svært mange måter, oppskrifter finnes det mange av på nett. Min favoritt er kremet jordskokksuppe 😊men som innhold i grønnsaksblandinger og i suppe er den også helt perfekt. Friterte skiver som Chips er heller ikke så verst.

Her kan du lese mer om jordskokken:

https://nibio.no/tema/mat/produksjon-av-frukt-og-gront/jordskokk

Nesle – Brennesle er også en av mine favoritter. Jeg plukker og tørker bladene på de unge plantene tidlig på våren, også lager jeg sjølsagt neslesuppe av de ferske bladene. Nesle er lett å finne og har du ikke hage sjøl vil de fleste være glad for at du plukka litt i deres hager.

Når de er tørka er det bare å fylle på glass og i krukker å sette tørt. De brenner ikke lenger når de er tørka og da er det masse en kan få plass til i et stort norgesglass for det er bare å knuse bladene, då er det også lett å få vekk eventuelle stilker som har kommet med.

En neve tørka nesle i supper og gryter gjør seg, ellers liker jeg å ha det i brødet, spesielt det jeg bruker ved siden av middag.

Nesle er rik på C-vitamin og inneholder 142 mg C-vitamin /100 g råvekt. Blad og stilk inneholder vitamin C, K, B2 og B5, glykosider, eterisk olje, garvestoff, protein, kalium, kalsium, jern, stivelse og folinsyre.

Nesle har også mange andre egenskaper som du kan lese mer om her.

Forrige artikkelReallønna faller, prisene stiger og profitten går rett til værs
Neste artikkelSenil økonomi: Bobleverdenen og gravitasjonens uunngåelighet