oss 100 kroner!
Hvordan har vi latt oss lure til å tro at norsk korn ikke egner seg som mat? Er den norske kornbonden tjent med opplysningskontorer som de sjøl må være med å finansiere, som snakker ned og «hindrer» økt andel norsk korn i våre bakervarer.
Av Romy Rohmann.
Hvert år produserer vi mellom 1,1 – 1,3 millioner tonn korn i Norge. I kornåret 2019/2020 var det totale matkornforbruket i Norge 269.984 tonn, av dette var 54 % norskprodusert. Andelen av norskprodusert korn som brukes til mat avhenger i stor grad av glutenkvaliteten i kornet. Kvaliteten på kornet vil av klimamessige årsaker variere fra år til år.
Storbakerier som produserer brød til butikkene, tilsetter ofte i tillegg ekstra hvetegluten i mange brød. Selv i helt lyst bakverk som loff. Grove brød blir i utgangspunktet mer kompakte fordi grovt mel inneholder mindre gluten enn siktet mel, altså vanlig hvetemel.
Når butikkbrødene blir tilsatt gluten er det ofte fordi forbrukerne ønsker luftige og myke brød, hevdes det.
Hadde vi kunne vært mer sjølberga på korn dersom vi hadde tillatt mindre gluten?
Trenger vi gluten?
Derfor bør du få i deg gluten, skriver Brød og korn på sine hjemmesider.
Visste du at gluten er et protein som de aller fleste av oss tåler? Kun 1-2 prosent av befolkningen har den autoimmune sykdommen som gjør at de bør holde seg unna, bedre kjent som cøliaki. Vi andre trenger gluten for å få luftige og gode grovbrød med høyt innhold av fiber.
Man blir heller ikke sunnere av å spise glutenfritt. Snarere tvert imot, kan det være fristende å si. Grunnen er at gluten får gjærbaksten til å heve og binde seg. Man trenger altså gluten for å kunne lage ekstra grovt brød med høyt innhold av fiber, som likevel er luftig.
De kaller glutenfrie dietter trendy, men jeg kan ikke finne noen andre argumenter enn at det er vanskelig å bake grovere brød som fortsatt er luftig dersom det er et høyere glutennivå i melet. Jeg kan ikke finne noe som sier at brød med høyere glutennivå er sundere eller bedre.
Det skrives på hjemmesida at glutenfrie brød- og kornprodukter inneholder ofte mer sukker, stivelse og fett enn de som har gluten, noe som sjølsagt ikke er gunstig men det har ikke noe med sjølve glutennivå å gjøre, men produksjon.
Det er sjølsagt vanskelig å bake luftige croissanter og baguetter uten gluten i melet, sjøl syns jeg glutenfritt er utfordrende å bake med da det er uvant. Men MÅ vi ha så mye gluten som bakeriene ønsker seg, er det vi, forbrukerne som krever dette, eller er det noe vi har vent oss til.
Hva med et lavere gluteninnhold? Dersom den norske forbrukeren fikk høre at vi kunne vært kunne vært to ganger mer sjølforsynt hvis vi spiste brød og bakervarer som var noe mer «kompakte», ville vi da kunne endret forbrukernes ønsker?
Dersom vi merka brødene med Støtt norsk sjølforsyning – dette brødet er bakt med 100% korn fra norske bønder. kanskje forbrukerne hadde foretrukket dette brødet dersom det blei reklamert for og framsnakka.
Hvem er:
Opplysningskontoret for brød og korn sitt formål er å drive generisk opplysnings- og informasjonsvirksomhet om norskprodusert korn og norskproduserte bakervarer, på vegne av alle aktørene i verdikjeden.
På hjemmesiden deres står det videre:
Opplysningskontoret for brød og korn ble etablert høsten 2007 som eget aksjeselskap. Ved årsskiftet 2020/2021 ble aksjeselskapet avviklet, men formålet og virksomheten videreføres gjennom et samarbeid med MatPrat fra 1. januar 2021.
Virksomheten finansieres gjennom omsetningsavgiftsmidler på korn og direkte tilskudd fra møller, bakere og leverandører til bakerbransjen.
Og hvem er så MatPrat
MatPrat skriver på sin hjemmeside:
MatPrat er Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og drifter også Opplysningskontoret for brød og korn. På vegne av den norske bonden markedsfører vi produktkategorien norsk egg og kjøtt, og forteller om hvordan norsk matproduksjon foregår.
Videre står det:
Når den norske bonden selger sine produkter betaler han eller hun en avgift, som skal brukes til å regulere markedet. En del av denne avgiften går til å drive opplysningsvirksomheten i landbruket, som i dag er fordelt på fire opplysningskontor.
MatPrat er et frittstående opplysningskontor, men er organisatorisk underlagt Nortura. For MatPrat er det bransjestyret, som er opplysningskontorets styrende organ.
https://www.matprat.no/om-oss/
Dette er underlig, når den norske bonden selger sine varer må han eller hun betale en avgift, omsetningsavgiften, denne er hjemlet i Omsetningsloven (lov av 10.junli 1936).
Denne avgiften går inn i særskilte fond, som brukes til avsetningstiltak, produksjonsregulerende tiltak, faglige tiltak og opplysningsarbeid som nå drives av MatPrat. Er den norske kornbonden tjent med opplysningskontorer som de sjøl må være med å finansiere, som snakker ned og «hindrer» økt forbruk av norsk korn i våre bakervarer?
Hvem sitter så i Bransjestyret som vedtar mål og strategier for MatPrat:
Det er 3 medlemmer fra Nortura, 3 fra KLF (Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund) + 1 ansattrepresentant.
Kanskje dette bransjestyret skulle vært bytta ut med et som satt mål om sjølforsyning noe høyere opp på dagsorden?
