oss 100 kroner!
Å observere hvordan den økonomiske syklusen utvikler seg er interessant. Jeg skrev litt om dette 10. mars: Hvordan utvikler kapitalismen i høyinntektslandene seg? Har det skjedd noe interessant på den halvannen måneden som har gått siden?
Av Tollef Hovig.
Innskuddene i bankene reduseres
Hvis vi ser til USA, ble det sagt etter kollapsen i Silicon Valley Bank (SVB) og to andre banker (Silvergate og Signature), at det bare var mindre banker som opplevde problemer på grunn av at innskyterne trakk ut penger. Reduksjonen i innskudd ble forklart med at disse bankene betalte svært dårlig rente på innskuddene – under 1%, mens man kunne få kjøpt statsobligasjoner med opp til 3% rente. Nå viser det seg at denne meldingen ikke medførte riktighet. I løpet av det siste året (13. april 2022 – 29. mars 2023) har amerikanske banker opplevd en reduksjon i innskudd på 970 milliarder dollar. Av disse har de 25 største bankene stått for en reduksjon på 700 milliarder dollar. JP Morgan Chase har alene stått for 183 milliarder dollar av disse.
Mindre penger gir mindre investeringer
Når pengetrykkingen stopper opp, rentene stiger og produksjonsvolumet bremses ned er det mange som må betale mer på lånene sine, og som tjener mindre enn det de har beregnet. Etterspørselen etter lån er derfor fallende.Produksjonskapitalen har svart på dette med å sette opp prisene, så de skal tjene mer. Effekten de har hatt av det har begynt å avta, som vi ser under:
Finanskapitalen vil ha sin del av dette, og svarer med å sette opp rentene. Lønnstagerne vil også ha sin del, og krever høyere lønn. Dette fører til en avtagende fortjeneste for produksjonskapitalen. Generelt blir det mindre penger i markedet, noe som fører til at investeringsetterspørselen etter formueskapital – boliger faller, og tilsvarende med produksjonskapital – aksjer. Aksjefallet blir delvis motvirket av økningen i fortjeneste, men man kan anta at aksjer vil ha en fallende kurve på mellomlang sikt. Aksjer har falt 12-13% i USA siden toppen i årsskiftet 2021-22.
Boligprisene i USA og andre større høyinntektsland har et noe mer markant fall.
First Republic Bank
First Republic Bank (FRB) virker å være nestemann med problemer i USA. Banken er omtrent på størrelse med DNB. Ifølge årsrapporten til DNB for 2022 hadde den samlede innskudd på 1396 milliarder kroner. FRB hadde ved årets slutt 2022, 176,4 milliarder dollar i innskudd. Den oppga kvartalstall på mandag som var. Innskuddene i banken var etter første kvartal nede i 74,5 milliarder dollar. De største bankene tilførte på oppfordring fra sentralbanksjefen i USA, Janet Yellen, 30 milliarder dollar i innskudd til FRB, slik at de samlet sett har 104,5 milliarder dollar i innskudd ved avslutningen av første kvartal. Aksjeverdien til FRB er et sørgelig skue:
First Republic Bank er ikke alene
Sist fredag nedgraderte byrået Moodys kredittvurderingen til 11 amerikanske banker, og satte 5 til under overvåking. De har også nedgradert makro-profilen til amerikanske banker generelt fra Very strong – til Strong +. Den største av de nedgraderte bankene heter US Bank, og er omtrent 4 ganger så stor som DNB.
Det som kan virke ekstra bekymringsfullt er at bare en av disse svake bankene er å finne på listen «Office of Financial Research» har, over banker den skal overvåke. Og da først på en trettende plass.
Hvor er USA i den økonomiske syklusen? Det er ikke helt lett å svare på, men jeg vil tro det er ganske langt igjen av nedgangen. De har vel knapt passert tredelen ennå. Det er bare å følge med, ting utvikler seg fort.
