Jordbruksoppgjøret 2023 – fredag kom tallene fra Budsjettnemda

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er et statlig organ som har som oppgave å legge fram grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret i midten av april hvert år. Medlemmer er partene i jordbruksoppgjøret (faglagene og staten) og nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av BFJ. NIBIO er sekretariat.

Av Romy Rohmann.

Den 26.april leverer jordbruket sitt krav til staten, før dette skal Faglaga bli enige om felles krav, og den 19.april starter NBS sine forhandlinger med Norges Bondelag.

Fylkeslederne i NBS har tidligere gått ut og krever 200.000 i inntektsløft denne våren.

Tallene fra Budsjettnemda viser at bondens inntekt har økt med 12.700 kr per årsverk Det er 15 000 kr mindre enn fremforhandlet avtale for 2022 og ser man dette i sammenheng med inflasjonen er det ikke en real inntektsvekst.  

Det nærmeste inntektsnivået vi kan referere til er 212.000 kroner, som er beregningene Grytten-utvalget la fram i sin NOU 2022:14.

Sjøl om vi hadde et rekordhøyt oppgjør i 2022 er det ingen stor glede å spore blant norske bønder. Det er store forskjeller mellom ulike produksjoner. Bøndene som driver med sau, svin, ammeku og korn har opplevd noe inntektsvekst, mens melkebøndene har hatt kraftig inntektsfall. Dette skyldes fall i melkeprisen, som gir lavere lønnsomhet enn det som var avtalt i 2022.

I Nationen 15. april skriver Bjarne Bekkeheien Aase dette:

Bønder med mjølk, som er ein av dei tyngste sektorane i jordbruket i form av årsverk og omsetning, skil seg ut med den klart største nedgangen i inntektene dei siste åra.

Tala frå referansebruka viser at mjølkebruka med 33 årskyr i snitt ligg an til å få ein reduksjon i innteninga på 55.000 kroner per årsverk frå 2021 til 2023.

Resultatet for 2023 ligg an til å bli 374.100 kroner per årsverk i samla vederlag, som skal dekke både arbeidsinnsats og avkasting til eigenkapital.

Det gir mjølkebruka ein jumboplass i inntekt blant dei 11 hovudkategoriane i utrekninga for referansebruka.

I artikkelen i Nationen vises det også til Brudsjettnemndas tallgrunnlag, som viser hvordan inntektene har gått ned for mange av referansebrukene. Vi opererer med 30 referansebruk i jordbruksoppgjøret; Et referansebruk, bygger på en sammenstilling av regnskaper fra flere eksisterende gårdsbruk med samme produksjon og omtrent lik størrelse.

Norsk Bonde- og Småbrukaralag har sendt ut følgende pressemelding:

«Pressemelding

Dato: 14.04.23

Budsjettnemnda: Luftpenger sikrer bondens inntektsutvikling for 2023

I dag kom tallene fra Budsjettnemnda. Fall i melkepris gir lavere lønnsomhet enn avtalt i 2022. – Luftpenger sikrer bondens inntektsutvikling, sier Tor Jacob Solberg.

– En stor del av pengene når aldri bondens konto på noen som helst måte, derfor kjenner ikke bonden igjen tallene som nå publiseres, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.

Tallene fra Budsjettnemnda viser at bondens inntekt har økt med 12.700 kr. Det er 15.000 kr mindre enn fremforhandlet avtale for 2022.

– Økningen er i hovedsak luftpenger, sier Solberg. Han viser til realrenten:

– Effekten av realrenten er 93.000 kr. Dette er penger som aldri vil komme på bondens konto, men er en verdi som først kan realiseres dersom hele jordbruket skulle selge alt de eier samme dag, og kjøper ikke er andre i jordbruket.»

Dette sier Klemoen

Anders Bakke Klemoen er tallknuser i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og har representert NBS i Budsjettnemnda. Han har dette å si:

– Den faktiske inntektsveksten ifølge nemndas tall er 12 700 kr per årsverk fra 2022 til 2023. Sett i lys av kraftig inflasjon så er ikke dette real inntektsvekst. Han legger til:

– Bondens inntekt kan ikke leses fra Totalkalkylen. Dette er tall som viser utvikling, og ikke inntektsnivåer. Det nærmeste inntektsnivået vi kan referere til er 212 000 kroner, som er beregningene Grytten-utvalget la fram i sin NOU 2022:14, sier Klemoen.

Kraftig fall for melkeprodusentene

I jordbruksavtalen 2022 ble det avtalt en økning på 36 øre. Tallene fra Budsjettnemnda viser at denne økningen er på 1 øre.

– Dette er i hovedsak fordi etterbetalingen er lavere. I tillegg er det høyere omsetningsavgift og økte kostnader mellom fjøset og meieriet, forklarer Klemoen.

De tapte inntektene som man ikke når på sektor mjølk, sammen med inntektseffekten av jordbruksfradraget, utgjør til sammen cirka 15 000 kroner for lite i forhold til fjorårets oppgjør per årsverk.

– Dette er et snitt-tall for alle. Disse pengene stammer i hovedsak fra en kraftig nedgang hos mjølkeprodusentene. Mjølkebonden tar støyten, fortsetter han.

– Vi har i lang tid varslet at mjølkeøkonomien er alvorlig dårlig. Tallene fra Budsjettnemnda viser at situasjonen er mer alvorlig enn antatt, sier Solberg.

Må ta tak i systemet

Tallene fra Budsjettnemnda bekrefter det Norsk Bonde- og Småbrukarlag lenge har sagt. Utfordringene i dagens jordbrukspolitikk ligger på systemnivå. Det må derfor systemendring til for å sikre en ny retning for norsk jordbruk.

– Dagens system legger opp til at store summer som inntektsføres bonden, aldri kommer på bondens konto. Vi ser positivt på at nemnda i årets utredning viser til problematikken vi i lang tid har poengtert, og at det nå skal arbeides må å se nærmere på dette. Dette er første skritt på veien til riktig tallgrunnlag, sier Klemoen.

–  Vi har nå tall på det mange bønder har gitt tilbakemelding om: kjøpekraften og den sosiale sikkerheten i forhold til forutsetningene fra 2022, har blitt redusert, sier Solberg. Han støtter Klemoen:

– Tallene fra Budsjettnemnda understreker at vi har store systemfeil i beregningen av bondens inntekt. Arbeidet med rettferd for bonden fortsetter, avslutter han.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er et statlig organ som har som oppgave å legge fram grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret i midten av april hvert år. Medlemmer er partene i jordbruksoppgjøret (faglagene og staten) og nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av BFJ. NIBIO er sekretariat. 

Lenker:

Budsjettnemndas tall: https://nibio.no/tema/landbruksokonomi/grunnlagsmateriale-til-jordbruksforhandlingene

Ordliste jordbruksoppgjøret: https://www.smabrukarlaget.no/politikk/jordbruksoppgjoeret/nyttige-begreper/

Andre rapporter: https://www.smabrukarlaget.no/politikk/jordbruksoppgjoeret/jordbruksoppgjoeret-2023/jordbruksoppgjoeret-2023-rapporter-og-utredninger/

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sendte 28. mars et brev til landbruks- og matdepartementet, der sa de fra at de forbeholder seg retten til å avholde uravstemning om jordbruksavtalen når den tid kommer.