oss 100 kroner!
Av Tricontinental.
Bulletin of the Atomic Scientists har nå fremmet dommedagsklokken til 90 sekunder før midnatt. Det er det nærmeste det har vært den symbolske tiden for utslettelse av menneskeheten og jorden siden 1947. Dette er alarmerende, og det er grunnen til at lederne i det globale sør har bedt om en slutt på fiendtlighetene i Ukraina og mot Kina.
Som Namibias statsminister Saara Kuugongelwa-Amadhila sa:
«Vi tar til orde for en fredelig løsning av konflikten slik at hele verden og all verdens ressurser kan fokuseres på å forbedre forholdene til mennesker rundt om i verden i stedet for å bli brukt til våpen, drepe mennesker og bare skape fiendtligheter«.
I tråd med alarmen fra dommedagsklokken, og påstandene fra folk som Kuugongelwa-Amadhila, presenterer resten av denne artikkelen en ny tekst med tittelen Åtte motsetninger innenfor «regelbasert orden».
Den ble utarbeidet av Kyeretwie Opoku (innkaller for den sosialistiske bevegelsen i Ghana), Manuel Bertoldi (Patria Grande/Federación Rural para la producción y el arragio), Deby Veneziale (seniorstipendiat, Tricontinental: Institute for Social Research), og Vijay Prashad, med bidrag fra senior politiske ledere og intellektuelle fra hele verden. Teksten skal forstås som en invitasjon til en dialog.
Vi går nå inn i en kvalitativt ny fase av verdenshistorien. Viktige hendelser i verden har dukket opp siden den økonomiske krisen i 2008. Disse kan sees i lys av en ny fase av imperialismen og i endringer i egenskapene til åtte motsetninger.
– Motsetningen mellom den døende imperialismen og en voksende vellykket sosialisme ledet av Kina
Denne motsetningen har blitt forsterket av den fredelige fremveksten av en sosialisme med kinesiske kjennetegn. For første gang på fem hundre år blir de vestlige imperialistiske maktene konfrontert med en stor ikke-hvit økonomisk makt som kan konkurrere med dem. Dette ble tydelig i 2013 da Kinas bruttonasjonalprodukt og kjøpekraft ble større enn USAs. Kina oppnådde dette på mye kortere tid enn Vesten. Med en betydelig større befolkning og ingen slaver av kolonier eller militære erobringer. Mens Kina står for fredelige forhold, har USA blitt stadig mer krigersk.
USA har ledet den imperialistiske leiren siden andre verdenskrig. Etter Angela Merkel og med starten av den militære operasjonen i Ukraina, har USA strategisk underkastet viktige sektorer av det europeiske og japanske borgerskapet. USA tillot først og krevde deretter at Japan (den tredje største økonomien i verden) og Tyskland (den fjerde største økonomien) – under andre verdenskrig to fascistiske makter – økte sine militærutgifter betydelig.
Resultatet har vært slutten på Europas økonomiske forbindelser med Russland. Ødeleggelse av Europas økonomi og politiske fordeler for USA. Til tross for en fullstendig kapitulasjon av det meste av Europas elite, til full underkastelse under USA, er noen viktige deler av tysk kapital sterkt avhengig av handel med Kina. Mye mer enn sine amerikanske kolleger. Imidlertid presser USA nå Europa til å kutte båndene til Kina. Enda viktigere, Kina og den sosialistiske leiren står nå overfor en enda farligere fremtidig allianse: den styrkede strukturen til triaden (USA, Europa og Japan). USAs voksende interne forfall påvirker ikke den nesten absolutte konsensus i dens politiske elite angående utenrikspolitikk. Vi er vitne til hvordan borgerskapet setter sine politiske og militære interesser foran sine kortsiktige økonomiske interesser.
Sentrum av verdens økonomi er i endring med Russland og det globale sør (inkludert Kina) som nå står for 65 prosent av verdens BNP (målt i kjøpekraft). Fra 1950 til nå har USAs andel av verdens BNP (ved samme mål) falt fra 27 prosent til 15 prosent.
Veksten i USAs BNP har også vært synkende i over femti år og er nå nede på rundt sølle 2 prosent per år. Deu har ingen store nye markeder hvor de kan utvide. Vesten lider av en pågående generell kapitalistisk krise så vel som av den langsiktige tendensen til at profittraten går ned.
– Motsetningene innenfor de herskende klassene i den lille gruppen av imperialistiske G7-land og den politiske og økonomiske eliten i de kapitalistiske landene i det globale sør.
Dette forholdet har gjennomgått en stor endring fra storhetstiden på 1990-tallet da USA sto på høyden av makt og arroganse.
Sprekkene vokser i dag innenfor G7-alliansen og maktelitene i det globale sør. Mukesh Ambani og Gautam Adani, Indias største milliardærer, trenger å få olje og kull fra Russland. Regjeringen ledet av Narendra Modi er langt til høyre, og den representerer Indias monopolborgerskap. Derfor kommer Indias utenriksminister nå med sporadiske uttalelser mot USAs hegemoni på finans, sanksjoner og andre områder.
Vesten har ikke alltid de økonomiske og politiske mulighetene som maktelitene i India, Saudi-Arabia og Tyrkia trenger. Denne motsetningen er imidlertid ennå ikke skjerpet i den grad at den kan bli et samlingspunkt for andre motsetninger. Til forskjell fra motsetningene mellom det sosialistiske Kina og den USA-ledede G7-blokken.
– Motsetningen mellom den brede urbane og rurale arbeiderklassen og grupper av det lavere småborgerskapet (samlet kjent som de lavere klassene) i det globale sør kontra de USA-ledede maktelitene.
Denne motsetningen skjerper seg sakte, men sikkert. Vesten har en stor dominans av myk makt innenfor alle klasser i det globale sør. Imidlertid har unge afrikanere for første gang på mange tiår støttet utvisningen av franske tropper fra Mali og Burkina Faso i Vest-Afrika. For første gang hadde de populære klassene i Columbia muligheten til å velge en ny regjering som avviste landets status som vasall for det amerikanske militæret og etterretningsstyrkene.
Kvinner fra arbeiderklassen står i spissen for mange kritiske kamper både for arbeiderklassen og for samfunnet for øvrig. Unge mennesker reiser seg mot kapitalismens miljøforbrytelser.
Et økende antall fra arbeiderklassen identifiserer deres kamp for fred, utvikling og rettferdighet som antiimperialistisk. De kan nå se gjennom USAs løgner om «menneskerettighets»-ideologien. Miljøødeleggelse fra vestlige energi- og gruveselskaper og voldsomheten til USAs hybride kriger og sanksjoner.
– Motsetningen mellom finanskapitalens avanserte overskuddsutvinning sammenlignet med de folkelige klassenes behov. Og også visse sektorer av finanssystemene til ikke-sosialistiske land, når det gjelder hvordan man organiserer samfunnets behov for investeringer i industri, miljømessig bærekraftig landbruk, sysselsetting og utvikling.
Denne motsetningen er et resultat av nedgangen i profittnivået. og kapitalens vanskeligheter med å øke utnyttelsen av arbeiderklassen ytterligere, til et nivå som er høyt nok til å møte kravene til lønnsomme og konkurransedyktige investeringer.
Utenfor den sosialistiske leiren, i nesten alle avanserte kapitalistiske land og i det meste av det globale sør – med noen få unntak spesielt i Asia – er det en investeringskrise. Nye typer selskaper har dukket opp, selskaper som inkluderer hedgefond som Bridgewater Associates og private equity-fond som BlackRock. «Private markeder» kontrollerer eiendeler verdt 9,8 billioner dollar (18 nuller) innen 2022.
Derivater, en form for fiktiv og spekulativ kapital, har nå en «markedsverdi» på 18,3 billioner dollar, men har en børsnotert verdi på 632 billioner dollar – en verdi mer enn fem ganger verdens totale BNP.
En ny form for nettverk basert på informasjonsteknologi som påvirker monopoler som Google, Facebook/Meta og Amazon – alle under full kontroll av USA – har dukket opp for å tiltrekke seg monopolinteresser. USAs digitale monopol, under direkte tilsyn av USAs etterretningstjenester, kontrollerer hele verdens «informasjonsarkitektur» bortsett fra i noen få sosialistiske og nasjonale land.
Disse monopolene er grunnlaget for den raske ekspansjonen av USAs ‘myke makt’ de siste tjue årene. Det militærindustrielle komplekset – dødens markedsfører – tiltrekker seg også økende investeringer.
Denne intensiverte spekulative og monopoliserte fasen av renteakkumulering forverrer kapitalens støt mot nødvendige sosiale investeringer.
Sør-Afrika og Brasil har opplevd dramatiske nivåer av avindustrialisering under den nyliberale epoken. Selv avanserte imperialistiske land har ignorert sin egen infrastruktur som strømnettet, broer og jernbaner. Den globale eliten har satt i gang en nedbryting av skatter ved å presse på store skattelettelser og skape lovlige skatteparadiser for både individuelle kapitalister og deres selskaper for å øke sin andel av merverdien.
Skatteunndragelse av kapital, og privatisering av store deler av offentlig sektor, har redusert tilgangen til grunnleggende fellesgoder, som utdanning, helsevesen og kollektivtransport, for milliarder av mennesker. Det har bidratt til vestlig kapitals evne til å manipulere og skaffe høye renteinntekter fra «skapte» gjeldskriser som påvirker det globale sør. De verste hedgefondprofitørene, som George Soros, har spekulert og ødelagt økonomien til hele land.
Virkningen på arbeiderklassen er alvorlig ettersom jobbene blir stadig mer usikre, og permanent arbeidsledighet ødelegger store deler av verdens ungdom. En økende del av befolkningen er overflødig under kapitalismen. Sosiale forskjeller skinner, elendighet og desperasjon vokser mer og mer blant disse menneskene.
– Motsetningene mellom de lavere klassene i Det globale sør og deres innenrikspolitiske og økonomiske makteliter
Disse manifesterer seg på helt forskjellige måter i forskjellige land og regioner. I sosialistiske og progressive land løses konflikter i folket på fredelige og varierte måter. Dessverre, i mange land i det globale sør – hvor den kapitalistiske eliten deler seng med vestens hovedstad – er rikdom forbeholdt en liten prosentandel av befolkningen. Det er utbredt elendighet blant den fattigste delen av befolkningen og den kapitalistiske utviklingsmodellen er ikke i stand til å tjene flertallets interesser.
På grunn av historien til nykolonialisme og vestlig «myk makt», er det en overveiende pro-vestlig konsensus innenfor middelklassen i de fleste av de store landene i det globale sør. Dette klassestyret gjennom det lokale borgerskapet og det øvre sjiktet av småborgerskapet brukes til å blokkere de lavere klassene (som utgjør majoriteten av befolkningen) fra makt og innflytelse.
– Motsetningen mellom USA-ledet imperialisme og nasjoner som sterkt forsvarer nasjonal uavhengighet.
Disse nasjonene faller inn i fire forskjellige hovedkategorier: sosialistiske land, progressive land, andre land som motsetter seg amerikansk kontroll, og det spesielle tilfellet med Russland. USA har skapt dette antagonistiske motstandsforholdet gjennom metoder for hybrid krigføring som henrettelser, militære invasjoner, NATO-ledet militær aggresjon, legalistiske tiltak, handelskriger og nå uopphørlig propagandakrig basert på rene løgner.
Russland er i en egen kategori fordi det, da det var et sosialistisk land, mistet mer enn 25 millioner døde under åket til europeiske fascistiske inntrengere. Dagens Russland – som fremfor alt har enorme naturressurser – er som stat igjen målet for total utslettelse fra NATOs side. Noen få områder av dens sosialistiske fortid gjenstår, og det er fortsatt en stor grad av patriotisme.
USAs mål er å fullføre det de startet i 1992. Som et minimum ønsker de å ødelegge Russlands atommilitære potensial permanent, og installere et marionettregime i Moskva, for på sikt også å dele opp landet i mange mindre og svake vestlige vasallstater.
– Motsetningene mellom millioner av overskuddsfattige arbeiderklasse i det globale nord (kollektive vesten) kontra borgerskapet som dominerer disse landene.
Disse arbeiderne viser noen tegn på opprør mot deres økonomiske og sosiale forhold. Imidlertid spiller det imperialistiske borgerskapet det hvite overherredømmekortet for å hindre større enhet i det arbeidende folket i disse landene. For øyeblikket kan ikke arbeidere konsekvent unngå å bli offer for den rasistiske krigspropagandaen. Deltakelsen på offentlige arrangementer mot imperialismen har gått kraftig ned de siste tretti årene.
– Motsetningen mellom vestlig kapitalisme, planeten og alt menneskeliv.
Den uunngåelige veien innenfor dette systemet er å ødelegge både planeten og alt menneskelig liv, true med kjernefysisk utslettelse og arbeide mot menneskelige behov for kollektivt å gjenskape planetens luft, vann og land. Og for å stoppe USAs atommilitære galskap. Kapitalisme avviser planlegging og fred. Det globale sør (inkludert Kina) kan hjelpe verden med å bygge og utvide en «fredssone» og skape liv i harmoni med naturen.
Med disse endringene i det politiske landskapet er vi vitne til fremveksten av en uformell front mot det USA-dominerte imperialistiske systemet. Denne fronten består av:
En populær følelse av at dette voldelige systemet er hovedfienden til verdens folk.
Populære ønsker om en mer rettferdig, fredelig og likeverdig verden.
Kampen til nasjonale eller sosialistiske regjeringer og politiske krefter for deres suverenitet.
Ønsker fra land i det globale sør om å redusere sin avhengighet av dette systemet.
Hovedkreftene mot det USA-dominerte imperialistiske systemet er verdens folk og de sosialistiske og nasjonale regjeringene. Det må imidlertid også være rom for å inkludere regjeringer som ønsker å redusere sin avhengighet av det imperialistiske systemet.
Verden er nå i begynnelsen av en ny æra, når vi vil være vitne til det amerikanske globale imperiets fall. Det nyliberale systemet svekkes under den enorme byrden av alle interne motsetninger, historiske urettferdigheter og økonomiske absurditeter. Uten et bedre alternativ vil verden gå ned i enda større kaos. Disse bevegelsene har vekket håpet om at noe annet enn denne sosiale plagen er mulig.
Vi håper nå at «Åtte motsetninger innenfor den imperialistiske regelbaserte orden» vil stimulere til debatt og diskusjon i ideenes store kamp mot giftige samfunnsfilosofier som søker å kvele mer rasjonell tankegang om verden.
Denne artikkelen ble først publisert av The Tricontinental:
Eight Contradictions of the Imperialist ‘Rules-Based Order’: The Tenth Newsletter (2023)
Oversatt av Bertil Carlman
Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger. Vi håper denne artikkelen kan inspirere til flere innspill, artikler og kommentarer om de viktigste motsetningene i dagens verden.
Red.
