oss 100 kroner!
Jonas Gahr Støre gir klare signaler om at mye av valgløftene til den «rødgrønne» regjeringa vil bli satt på vent på grunn av de enorme krigsbevilgningene til Ukraina. Venstresida på Stortinegt som har gitt sin entusiastiske, eller nærmest overstrømmende støtte til disse krigsbevilgningene møter nå seg sjøl i døra. For det er velgerne deres som vil få regninga for denne militarismen.
– Det er helt åpenbart at vi må holde igjen på en del områder i forhold til hva ambisjonene våre er. Kostnadene til Ukraina-forhold er jo nesten på nivå med våre samlede valgløfter, som vi da må sette litt til side, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.
Støre er klar på at konsekvensene av Ukraina-krigen vil prege statsbudsjettet også neste år, både direkte og indirekte.
– Direkte fordi vi skal betale for flere flyktninger, styrket forsvar og hjelp til Ukraina. Men også indirekte fordi nesten alle andre poster blir berørt av det krigen har forårsaket, nemlig økte priser, mangel på en del varer og store utfordringer i det internasjonale handelssystemet, sier statsministeren.
Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem i oktober i fjor, ble forsvarsbudsjettet økt med 4,5 milliarder kroner. Det tilsvarte en økning på 7,8 prosent fra året før, og Forsvaret ble utpekt til en av budsjettvinnerne.
Støre ble spurt om han vil utsette løftene i Hurdalsplattformen ytterligere og han svarte blant annet:
«det sier seg selv at når en helt uforutsett krig biter inn i kostnadene sånn som det gjør, så må det tas fra et sted. Når man da skal være ansvarlig, må man da holde igjen på andre områder.»
Eller sagt i klartekst: Det vil bli tatt penger (mye penger) fra andre poster på budsjettet for å dekke inn krigsbevilgningene. Dette vil svi for «vanlige folk», som Støre kaller oss på valgplakater.
Rødt støtter krigsbevilgningene
Partileder Bjørnar Moxnes skrev i en epost til Klassekampen 7. februar:
«Debatten går nå i partiet om hvordan Rødt skal stille seg til norske våpenleveranser. Vår vedtatte politikk er i dag å ikke støtte norske våpenleveranser, men vi har ikke gått inn for noen våpenembargo mot Ukraina. Vi er for at samme beløp gis som økonomisk støtte som Ukraina kan disponere til humanitære og militære formål, slik de selv ønsker.»
Klassekampen skriver:
Statssekretær ved Statsministerens kontor (SMK) Kristoffer Thoner skriv til Klassekampen at pengane som skal gå til militær støtte i den politiske avtala regjeringa no ønskjer, både kan handle om å sende eigne våpen og å sende våpen gjennom ein mekanisme som allereie eksisterer mellom fleire land.
Statsminister Støre hadde måndag eit møte med alle dei parlamentariske leiarane i Stortinget. Det Støre vil ha dei andre partia med på er ein avtale som forpliktar Noreg til å gje 15 milliardar kroner til Ukraina kvart år dei neste fem år, og i tillegg gje fem milliardar i 2023 som bistand til dei som er råka av matvarekrisa utløyst av krigen. Det er viktig for regjeringa å få ei breidde i Stortinget til å forplikte seg til støtta over fem år.
Tidligere nestleder i Rødt Marielle Leraand skriver om dette på Facebook:
Dette her er jo det samme som å si at den ukrainske regjeringa selvsagt også kan kjøpe våpen for pengene som Rødt går inn for uansett. Så hva er da poenget med å opprettholde et «nei til våpenstøtte» -vedtak på kommende landsmøte?
Og ikke minst; Rødt er for å bevilge like mye penger som regjeringa. Dette betyr at dersom den ukrainske regjeringa VELGER å bruke de 75 milliardene som er forslått over de neste 5 årene utelukkende på VÅPEN, så er det altså ingenting i Rødts «alternative» forslag som vil hindre dem i det.
Og dette vil Rødt fortsette å foreslå og stemme over de neste 5 årene?
Dette betyr at Rødt nå i virkeligheten støtter en politikk der milliarder tas fra områder som handler om næringsutvikling, infrastruktur, helse, sosiale formål, pensjoner og lønn for å kaste dem ned i det svarte hullet som er Ukraina og krigen der. De kan godt snakke på høygir om Forskjells-Norge, men fra nå av bidrar Rødts stortinsgruppe aktivt til å øke forskjellene, til stor glede for våpenindustrien og oligarkene i Ukraina.
Det finnes ingen gratis lunsj.
Penger til Europas mest korrupte land
Moxnes & co som vanligvis er imot skatteparadiser og korrupsjon har altså valgt å se bort fra at Ukraina er notorisk beryktet for å være det mest korrupte landet i Europa, der sjøl presidenten har bygd seg opp store svarte formuer i ulandet og der det mest av økonomisk støtte fra utlandet havner helt andre steder enn der giverne hadde tenkt, ikke sjelden havner de hos Monacobataljonen eller på Côte d’Azur.
