oss 100 kroner!
Rotorbladene lar seg ikke resirkulere og skaper i stedet stadig større «kirkegårder»for utrangerte vindturbiner.
De er solgt inn som miljøvennlige og grønne og framtida for verdens energiforsyning. I stedet har det vist seg at de ikke kan erstatte kull, olje og gass i noen målestokk som betyr noe. De har et økologisk fotavtrykk i form av rasering av natur og forbruk av betong og sjeldne mineraler som selgerne ikke har snakket om. Og det har vist seg at de ikke lar seg resirkulere. Vi snakker om vindturbiner, og ikke minst om rotorbladene deres.
Og omfanget av gjenvinningsproblemet er stort og økende. Den kumulative massen av utrangerte blader i USA vil nå 1,5 millioner tonn innen 2040 og 2,2 millioner tonn innen 2050, ifølge en nylig publisert studie av Aubryn Cooperman, en vindenergianalytiker ved National Renewable Energy Laboratory (NREL) Globalt kan massen av alle bladene som forventes å bli pensjonert innen 2050 være så stor som 43 millioner tonn, ifølge en studie ledet av Claire Y. Barlow.
WindEurope og andre bransjeforeninger anslår at rundt 14 000 blader kan bli tatt ut årlig rundt om i verden i løpet av de neste årene.
«Det er vanskelig å resirkulere bladene fordi de er designet for å være holdbare og tåle hardt vær i over 20 år,» sier Aubryn Cooperman, som ervindenergianalytiker i National Renewable Energy Laboratory . De var ikke lagd for å bli plukket fra hverandre. De er også enorme – noen er hele 95 m lange eller lengre – og ofte plassert på avsidesliggende steder, noe som gjør transport logistisk utfordrende og dyr.»
Resirkulering vanskelig
Skyggesiden er problemet med å finne ut hva man skal gjøre med rotorbladene når de må byttes ut. De kan være over 100 meter lange, veier mange tonn og er noe brysomme å transportere, skriver VG.
Det plukkes ned rundt 8000 blader i året i USA og 3800 i EU, ifølge Faktisk.no. I USA vil dette vokse til 10.000–20.000 årlig etter 2030, ifølge Chemical & Engineering News.
Å begrave dem i deponier har vært det vanligste, også i Norge, da de må kasseres etter 10 til 25 år, avhengig av når de ble produsert.
Glassfiberen er gjerne blandet med hardplast og andre materialer for å gjøre bladene i stand til å tåle hardt vær i et par tiår.
Aksel Fridstrøm skrev i Minerva i 2019: «Det globale systemet for resirkulering av plast har aldri fungert og nå har det brutt sammen.» Og han hadde rett.
Vi skrev i 2020:
99 prosent av turbinblader havner på avfallsdeponi – mengdene vil øke drastisk
De fleste kasserte vindturbinblader havner i avfallsdeponi, og etterlater glassfiberavfall for fremtidige generasjoner. Avfallsmengdene vil øke drastisk de kommende årene. Dette skriver nettmagasinet TU. Denne artikkelen ble først publisert for abonnentene av bladet Ingeniøren.
Siden 1996 har minst 8810 tonn vingeskrap blitt kastet, ifølge et anslag gjort av sivilingeniør Lykke Margot Ricard, førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Danmark. Flere skraphandlere forteller til Ingeniøren at de har håndtert vinger som er blitt findelt og kjørt til en gjenvinningsstasjon der de er nedgravd.
Danmarks største vindmølleeier, Wind Estate, er blant selskapene som selger kasserte vinger til skraphandler Jatob. Her blir alle bladene findelt og kjørt på deponi, rett og slett fordi det er den billigste løsningen.
Det er ikke minst den relativt lave prisen på glassfiber som gjør det mindre attraktivt å resirkulere glassfiber fra vinger, sier Lykke Margot Ricard. Derfor havner de ofte på deponi, for eksempel på Randers gjenvinningsstasjon, der ansatte dumper bladmaterialet i et hull i bakken. Når hullet er fylt, dekkes det til.
– Det er det nærmeste du kommer til det du pleide å kalle et deponi, sier Allan Asp Poulsen, operasjonsleder ved Randers gjenvinningsstasjon.
Han legger til at bladene deponeres fordi man ikke vet hva annet man skal gjøre med dem.
Verdens første havvindanlegg er deponert på en avfallsplass i Danmark. Vindeby Havvindmøllepark ved Lolland ble demontert etter 25 års virksomhet og noen restene av de 11 turbinene kunne gjenvinnes. Men glassfibervingene er det ingen som vil gjenvinne. De blir et permanent problem.
Vindkraftsøppel: 2000 tonn glassfibervinger, ingen gjenvinning
2000 tonn kasserte glassfibervinger ligger i en hall utenfor Aalborg og venter på gjenvinning. I prinsippet skulle de kunne inngå i sementproduksjon, hvis eieren skulle få viljen sin. Men det er ingen interesse for avfallet, skriver Teknologiens Mediehus – Ing.
Vindkraftverkenes levetid er sterkt overvurdert
Vindkraft blir solgt inn som «bærekraftig» og «fornybar». Vi har tidligere vist at den er ingen av delene – hvis man da ikke legger inn en en helt spesiell tolkning av «fornybar», nemlig noe som stadig må fornyes. Det viser seg nemlig at vindkraftverkenes levetid er kraftig overvurdert. Dette skriver energinyheter.se.
