99 prosent av turbinblader havner på avfallsdeponi – mengdene vil øke drastisk

3

De fleste kasserte vindturbinblader havner i avfallsdeponi, og etterlater glassfiberavfall for fremtidige generasjoner. Avfallsmengdene vil øke drastisk de kommende årene. Dette skriver nettmagasinet TU. Denne artikkelen ble først publisert for abonnentene av bladet Ingeniøren.

Siden 1996 har minst 8810 tonn vingeskrap blitt kastet, ifølge et anslag gjort av sivilingeniør Lykke Margot Ricard, førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Danmark. Flere skraphandlere forteller til Ingeniøren at de har håndtert vinger som er blitt findelt og kjørt til en gjenvinningsstasjon der de er nedgravd.

Danmarks største vindmølleeier, Wind Estate, er blant selskapene som selger kasserte vinger til skraphandler Jatob. Her blir alle bladene findelt og kjørt på deponi, rett og slett fordi det er den billigste løsningen.

Det er ikke minst den relativt lave prisen på glassfiber som gjør det mindre attraktivt å resirkulere glassfiber fra vinger, sier Lykke Margot Ricard. Derfor havner de ofte på deponi, for eksempel på Randers gjenvinningsstasjon, der ansatte heller bladmaterialet i et hull i bakken. Når hullet er fylt, dekkes det til.

– Det er det nærmeste du kommer til det du pleide å kalle et deponi, sier Allan Asp Poulsen, operasjonsleder ved Randers gjenvinningsstasjon.

Han legger til at bladene deponeres fordi man ikke vet hva annet man skal gjøre med dem.

Verdens første havvindanlegg er deponert på en avfallsplass i Danmark. Vindeby Havvindmøllepark ved Lolland ble demontert etter 25 års virksomhet og noen restene av de 11 turbinene kunne gjenvinnes. Men glassfibervingene er det ingen som vil gjenvinne. De blir et permanent problem.

Vindkraftsøppel: 2000 tonn glassfibervinger, ingen gjenvinning

2000 tonn kasserte glassfibervinger ligger i en hall utenfor Aalborg og venter på gjenvinning. I prinsippet skulle de kunne inngå i sementproduksjon, hvis eieren skulle få viljen sin. Men det er ingen interesse for avfallet, skriver Teknologiens Mediehus – Ing.

Vindkraftverkenes levetid er sterkt overvurdert

Vindkraft blir solgt inn som «bærekraftig» og «fornybar». Vi har tidligere vist at den er ingen av delene – hvis man da ikke legger inn en en helt spesiell tolkning av «fornybar», nemlig noe som stadig må fornyes. Det viser seg nemlig at vindkraftverkenes levetid er kraftig overvurdert. Dette skriver energinyheter.se.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Rådgiverne og stab til politikere og statssekretærer har samme tilgang til denne informasjonen og annen informasjon om hvor lite bærekraftig og forurensende vindkraft og solcellekraftverk er å produsere og vedlikeholde. Det samme har redaktører og journalister i MSM med NRK.

    Men ikke noe kritikk av utbyggingen i storkapitalens MSM selvfølgelig, for hadde de drevet kritisk journalistikk, ville de lett ha funnet ut at de 78 TWh som de vindkraft-verkene det er gitt tillatelse til å bygge skal produsere og eksportere, er ingenting når Europa har et forbruk på mange tusen TWH. 78 TWh kan de store landene i Europa lett selv spare med enøk tiltak og energigjenvinning.

    Politikere bestikkes ikke med kofferter fulle med sedler som flyttes fra en bil til en annen på mørklagte skogsveier. Selv om det sikkert skjer rundt i verden, bestikkes våre politikere av storkapitalen med feks fyrstelig betalte stillinger i storkapitalens overnasjonale organisasjoner eller med verv, som sikrer dem økonomisk og materielt med et liv i overklassen.

    Som betaling og belønning for at de i sin politiske karriere har påvirket og medvirket til politiske beslutninger som kommer storkapitalen til fordel. Vindkraft er en mangemilliard-industri, og jo flere milliarder en bransje omsetter, jo lettere vil politikerne la dem gjøre som de vil.

  2. Via “grønne sertifikater” (navnet skjemmer ingen!) drar Staten inn 5 milliarder kroner i ekstra skatt via strømregningen til “vanlige folk” og kanaliserer disse pengene til private selskaper som profiterer på “miljøtiltak” som vindmøller. Det verste er likevel at det ikke stilles krav til depositum for å få ryddet opp når anleggene går ut på dato, da kan selskapene ganske enkelt slå seg konkurs og overlate ansvaret til Staten. Gjett hvem som betaler regningen. Dette ligner sterkt på de utallige blåskjell-anleggene som i sin tid ble opprettet, neon av dem flyter fortsatt rundt og forurenser fordi ingen har penger til å rydde opp.

  3. tjatta says:

    Og hvem skal fjerne de tonnevis med asfalt vi smører utover landskapet hvert år? Og byene som eser ut med betong og annet lite gjenbrukbare materialer. Ikke minst, hvor skal pengene komme fra?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere