oss 100 kroner!
De fleste kasserte vindturbinblader havner i avfallsdeponi, og etterlater glassfiberavfall for fremtidige generasjoner. Avfallsmengdene vil øke drastisk de kommende årene. Dette skriver nettmagasinet TU. Denne artikkelen ble først publisert for abonnentene av bladet Ingeniøren.
Siden 1996 har minst 8810 tonn vingeskrap blitt kastet, ifølge et anslag gjort av sivilingeniør Lykke Margot Ricard, førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Danmark. Flere skraphandlere forteller til Ingeniøren at de har håndtert vinger som er blitt findelt og kjørt til en gjenvinningsstasjon der de er nedgravd.
Danmarks største vindmølleeier, Wind Estate, er blant selskapene som selger kasserte vinger til skraphandler Jatob. Her blir alle bladene findelt og kjørt på deponi, rett og slett fordi det er den billigste løsningen.
Det er ikke minst den relativt lave prisen på glassfiber som gjør det mindre attraktivt å resirkulere glassfiber fra vinger, sier Lykke Margot Ricard. Derfor havner de ofte på deponi, for eksempel på Randers gjenvinningsstasjon, der ansatte heller bladmaterialet i et hull i bakken. Når hullet er fylt, dekkes det til.
– Det er det nærmeste du kommer til det du pleide å kalle et deponi, sier Allan Asp Poulsen, operasjonsleder ved Randers gjenvinningsstasjon.
Han legger til at bladene deponeres fordi man ikke vet hva annet man skal gjøre med dem.
Verdens første havvindanlegg er deponert på en avfallsplass i Danmark. Vindeby Havvindmøllepark ved Lolland ble demontert etter 25 års virksomhet og noen restene av de 11 turbinene kunne gjenvinnes. Men glassfibervingene er det ingen som vil gjenvinne. De blir et permanent problem.
Vindkraftsøppel: 2000 tonn glassfibervinger, ingen gjenvinning
2000 tonn kasserte glassfibervinger ligger i en hall utenfor Aalborg og venter på gjenvinning. I prinsippet skulle de kunne inngå i sementproduksjon, hvis eieren skulle få viljen sin. Men det er ingen interesse for avfallet, skriver Teknologiens Mediehus – Ing.
Vindkraftverkenes levetid er sterkt overvurdert
Vindkraft blir solgt inn som «bærekraftig» og «fornybar». Vi har tidligere vist at den er ingen av delene – hvis man da ikke legger inn en en helt spesiell tolkning av «fornybar», nemlig noe som stadig må fornyes. Det viser seg nemlig at vindkraftverkenes levetid er kraftig overvurdert. Dette skriver energinyheter.se.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
