Vil Regjeringa egentlig ha bønder i Norge – bønder går ei svært usikker framtid i møte

Det var ikke mangel på fagre ord om Norsk landbruk i Regjeringas Hurdalserklæring, nå har de bare 2,5 år igjen på å bevise at de mente det.

Av Romy Rohmann.

Nationen skriver den 28. januar:

Innan 11 år må alle storfe «bu» i lausdriftsfjøs. Meir enn halvparten av mjølkebruka i Gudbrandsdalen har båsfjøs. Ifølgje Innovasjon Norge er det ingen i Gudbrandsdalen som søkjer om investeringstilskot til ombygging nå.

I Gudbrandsdalen produseres det kumelk i 483 fjøs, av disse er 258 båsfjøs. Melkebøndene melder at det er store utfordringer knytta til omlegging. Mange av fjøsene er så smale at de ikke bare kan bygges om for å tilfredsstille de nye kravene og nybygging betyr svært store investeringer. Med en allerede svært usikker økonomi for bøndene vil det være umulig og uklokt å låne mye uten å vite at man kan betjene dette i framtida.

Vi skreiv på Steigan.no 1. januar i år:

Fra nyttår trer det i kraft flere endringer som påvirker norske melkebønder. Vi må regne med flere nedleggelser når økonomien forverres. Nå må regjeringa på banen. Denne regjeringa hadde som løfte å løfte og jevnstille bøndenes inntekt.  Etterslepet på inntekta hos den norske bonden skulle tettest i løpet av fire år og Hurdalsplattformen fulgte opp med visjoner for landbruket og et mål om produksjon av 50 prosent av maten på norske ressurser. Da trengs det flere bønder, ikke færre.

Vi har ikke en bonde å miste.

Når bøndene må bygge om fjøs for å møte disse kravene og veit at kravene om løsdriftsfjøs trer i kraft i 2034 er det nok mange av de som fortsatt driver med båsdrift som går i tenkeboksen. Store investeringer i ombygging på en allerede svært anstrengt økonomisk situasjon er antakelig det siste bønder våger å sette i gang med.

Var det ikke slik at vi fikk ei regjering som skulle styrke norsk landbruk?

Til Nationen forteller melkebønder om investeringskostnader på 7-8 millioner for å kunne tilfredsstille de nye kravene.  

På det driftsgrunnlaget mange matprodusentar har i dalen er det korkje naturgrunnlag eller økonomisk grunnlag for så store påkostingar, meiner leder Hallvard Helland i Oppland Bonde- og Småbrukarlag.

Sjøl om bønder kan få investeringstilskudd fra Innovasjon Norge er dette ikke nok til at det vil være økonomisk forsvarlig. En av de andre bøndene i Gudbrandsdalen sier;

Sjølv om vi skulle få 40 prosent tilskot, vil vi framleis sitja att med ei gjeld som må handterast. Får vi maksimalt tilskot på ei investering på 7,5 millionar kroner sit eg framleis att med 4 millionar for eiga rekning. Det er det ikkje avkastning til å betene på garden min i alle fall. Slik er det nok for mange andre og.

Det hjelp ikkje med investeringsstøtte om drifta ikkje går rundt. Det blir som å lure folk inn i hamsterhjulet det. Det har ikkje vore så ille i landbruket sidan 1930-talet. Eg er redd vi står framfor eit ragnarok, legg han til.

Regjeringa har bare 2,5 år til å vise at de mente alvor med sin målsetting med å øke norsk sjølforsyning til 50%. Dette kan de ikke få til uten å spille på lag med matprodusentene.

Nå holder faglaga på med forberedelser til Jordbruksforhandlingene og ser vi ikke resultater i vårens oppgjør kan det bety kroken på døra for mange i næringa.

Leder Hallvard Helland i Oppland Bonde- og Småbrukarlag sier avslutningsvis i artikkelen;

Kjem det ikkje ei vesentleg auke i inntekta til bonden blir det mange som legg ned gardsdrifta fram mot 2034. Vi vil få ytterlegare sentralisering og eit svekka fagmiljø i store delar av landet. Det vil føre til lågare sjølvbergingsgrad og dermed auka import.

Nå er det mange både storfe- og sauebønder i distriktet som er veldig usikre på framtida. Dette vil få konsekvensar for både matvaresikkerheit og samfunnsbereskap for heile befolkninga.

Vi startet med å spørre om regjeringa egentlig vil ha bønder i Norge, de har da vitterlig sagt så ved å komme med offensive målsettinger i sin regjeringserklæring. Men med alle de angrepene vi har sett mot næringa kan det tyde på noe annet.

Men Norge er ikke aleine om å møte disse angrepene mot landbruket og matvareprodusentene. Vi har skrevet mye om dette på Steigan.no om agrarindustrien, oppkjøp av jord, krav om omlegginger begrunnet med «det grønne skiftet» osv og i Lørdagsrevyen i går setter redaktør Pål Steigan disse angrepene inn i en større sammenheng.

Så du den ikke, kan du se den her: