oss 100 kroner!
Av Romy Rohmann.
Fra nyttår trer det i kraft flere endringer som påvirker norske melkebønder. Vi må regne med flere nedleggelser når økonomien forverres. Nå må regjeringa på banen. Denne regjeringa hadde som løfte å løfte og jevnstille bøndenes inntekt. Etterslepet på inntekta hos den norske bonden skulle tettest i løpet av fire år og Hurdalsplattformen fulgte opp med visjoner for landbruket og et mål om produksjon av 50 prosent av maten på norske ressurser. Da trengs det flere bønder, ikke færre.
Vi har ikke en bonde å miste.
Dette er de tre sentrale endringene:
- Tine Råvare har varslet en nedgang i melkeprisen med tre øre per liter fra 1. januar.
- Omsetningsavgiften for melk øker fra nyttår fra 3 øre til 7 øre per liter. Landbruks- og matdepartementet overstyrte Omsetningsrådet, som ga råd om en avgift på 5 øre.
- Bøndene må også redusere produksjonen neste året. Forholdstallet, som bestemmer hvor mye hver bonde kan produsere ut fra sin disponible kvote, blir satt ned fra 0,99 til 0,95. Dette betyr at bøndene bare kan produsere 95 prosent av sin kvote.
Begrunnelsen for disse tiltakene er at det er et redusert behov for melk etter pandemien.
Men samtidig skriver Tine på sine nettsider at importen av meieriprodukter fortsetter å øke og at den er forventet å øke framover.
Den langvarige trenden med økt import av meieriprodukter fortsatte i 2021. Ost utgjør det største volumet, og importen vokser videre med 10 prosent.
I 2021 ble det importert nesten 20 000 tonn med ost. Da er ikke importen av såkalte erstatningsoster på 1690 tonn tatt med. Trekker vi fra utenlands bearbeida ost (basert helt eller delvis på norsk melk foredlet i utlandet) ender vi opp i overkant av 17 000 tonn.
Det største volumet er fersk ost, og her er det import fra Italia som utgjør den største andelen med blant annet fersk mozzarella. I tillegg er det et stort volum kremost fra Tyskland. Størst prosentvis økning er det på revet ost og smelteost.
Osteimporten tilsvarer om lag 150 millioner liter melk.
Verdien av den importerte osten passerte 1,3 milliarder kroner, og tilsvare nå over 150 millioner liter melk. Melkevolumet presses fra to fronter ved at importen øker samtidig med at eksporten fra Norge reduseres. Andelen importert ost har passert 18 prosent av det totale ostesalget i Norge.
Nå øker yoghurt-importen igjen
Etter flere år med reduksjon i importen av yoghurt til Norge, var det igjen vekst i 2021. Det kan se ut til at fordelen vi fikk da avgifta på melk til yoghurt ble fjernet i PU-ordningen i 2016 nå er utlignet. Målt i volum er det importen av naturell yoghurt som vokser mest, mens smaksatt yoghurt har den største prosentvise økningen.
Utenlandsk iskrem og pizza vokser
Importveksten på iskrem var i fjor på hele 31 prosent, der verdien for første gang passerte 300 millioner kroner. Sverige er landet vi importer mest is fra.
Importen av ferdig pizza er viktig for TINEs salg av ost til pizzaprodusentene her til lands. I fjor vokste importen av ferdigpizza med fire prosent.
Et grovt anslag tilsier at verdien av de importerte meieriproduktene totalt utgjør ca 2,6 milliarder kroner, der osteimporten står for cirka halvparten.
https://medlem.tine.no/aktuelt-fra-tine/importen-av-meieriprodukter-fortsetter-a-oke
Nationen har regna ut hvordan disse endringene vil slå ut for norske melkeprodusenter:
Gjennomsnittlig melkekvote i Norge er på om lag 230.000 kilo i året. Med tanke på at en liter melk veier om lag én kilo, skriver vi ofte 230.000 liter melk for å gjøre det enklere å se for seg.
En prisnedgang på tre øre for hver liter melk vil for en kvote på 230.000 liter utgjøre 6900 kroner.
En økt avgift på fire øre per liter vil for en kvote på 230.000 liter utgjøre 9200 kroner.
Med en endring i forholdstallet fra 0,99 til 0,95 må hver bonde produsere fire prosent mindre neste år.
Med en kvote på 230.000 går man da fra en potensiell produksjon på 227.700 liter til 218.500 liter. En reduksjon på 9200 liter. Med en melkepris på for eksempel 5,83 kroner, vil det bety over 53.000 kroner i redusert inntekt.
Slått sammen for en bonde med en gjennomsnittlig kvote kan det føre til reduserte inntekter og økte kostnader på over 69.000 kroner med de tre endringene.
2023 er et avgjørende år for storfebønder fordi fra 2024 trer «Forskrift om hold av storfe» to nye krav til storfeprodusentene:
Krav om kalvingsbinge/omsorgsbinge for alle kyr
Krav om 16 veker med utegang (beite/mosjon)
Når bøndene må bygge om fjøs for å møte disse kravene og veit at kravene om løsdriftsfjøs trer i kraft i 2034 er det nok mange av de som fortsatt driver med båsdrift som går i tenkeboksen. Store investeringer i ombygging på en allerede svært anstrengt økonomisk situasjon er antakelig det siste bønder våger å sette i gang med.
Dette var det antakelig ingen som forutså skulle bli situasjonen med et SP i regjering, ikke rart at partiet har havna under sperregrensa.
