Tre ekstraordinære australske journalister: Burchett, Pilger og Assange

0
John Pilger, Wilfred Burchett og Julian Assange

Av Rick Sterling.

Rick Sterling.

Australia har produsert ekstraordinære journalister på tvers av tre generasjoner:  Wilfred Burchett (døde i 1983), John Pilger (80 år gammel, men fortsatt aktiv) og Julian Assange (51 år gammel, for tiden i Londons Belmarsh-fengsel).
Hver av disse journalistene ga unike bidrag til vår forståelse av verden. Selv om Australia er en del av den vestlige verden, avslørte og kritiserte hver av disse journalistene vestlig utenrikspolitikk.

De spenner over tre generasjoner og gir landet sitt grunn til å være enormt stolt, skriver Rick Sterling. Alle har vært avhengige av pressefriheten, som nå står på spill.

Wilfred Burchett

Wilfred Burchett levde fra 1911 til 1983. Han var en gårdsgutt og hans erfaring i depresjonen formet hans motvilje mot oligarker og preferanse for de fattige. Han dro til Europa for å prøve å være frivillig for republikanerne i den spanske borgerkrigen, men det fungerte ikke. I stedet hjalp han jøder med å rømme Nazi-Tyskland.

Burchett ble journalist ved et tilfelle. Etter å ha sett realiteten i Tyskland, begynte han å skrive mange brev til avisredaktører. En av redaktørene la merke til hans flytende skrivestil og intensitet. Avisen kontaktet ham for å spørre om han ville rapportere for dem. Slik startet en 40 år lang forfatterkarriere.

Han dekket andre verdenskrig, først mens han var stasjonert med britiske tropper i India og så Burma. Deretter dekket han Stillehavskampanjen mens han var stasjonert med amerikanske tropper. Han var den første internasjonale journalisten som rapporterte om Hiroshima etter atombombeangrepet. Han unngikk amerikanske militære restriksjoner for å dra til Hiroshima og se virkeligheten selv. I sin historie «The Atomic Plague», publisert i The London Daily Express, sa Burchett: «Jeg skriver dette som en advarsel til verden» og «Leger faller mens de jobber.» Som svar startet USA umiddelbart en kampanje for å sverte hans rykte og benekte gyldigheten av historien hans. Det amerikanske militæret var innstilt på å hindre folk i å kjenne til de langsiktige effektene av kjernefysisk stråling.

Burchetts rapport fra Hiroshima ble sendt over hele verden og ble kalt «århundrets scoop.» Det eksemplifiserte en rapporteringskarriere basert på førstehåndsobservasjon og opplevelse.

I løpet av sin 40 år lange karriere rapporterte han den andre siden av historien fra Sovjetunionen, Kina, Korea og Vietnam. Han skrev tusenvis av artikler og over 35 bøker. Om Kina skrev han «China’s Feet Unbound» i 1952. To tiår senere skrev han (med Rewi Alley) «China: The Quality of Life».

Burchett skrev «Vietnam: The Inside Story of a Guerrilla War» (1965) «My War with the CIA: The Memoirs of Prince Norodom Sihanouk» (1974), «Grasshoppers and Elephants: Why Vietnam Fell» (1977) og deretter «Catapult to Freedom: The Survival of the Vietnamese People» (1978).

Burchetts liv, erfaringer og observasjoner er briljant nedtegnet i hans selvbiografi «At the Barricades: Forty Years on the Cutting Edge of History» (1980). Den avslører hans hardbarkede ungdom og tidlige år, hans venstreorienterte sympatier, hans tiår med journalistisk arbeid.

Burchett ble svertet av politiske ledere i etablissementet i Australia. Det australske passet hans ble tatt, regjeringen nektet å utstede ham et nytt og han ble utelukket fra å komme inn i Australia. Til og med barna hans ble nektet deres australske statsborgerskap. Til slutt, etter 17 år, ble Wilfred Burchetts statsborgerskap og pass gjenopprettet da Gough Whitlam ble statsminister i 1972.

Med sin upretensiøse og elskverdige måte ble Wilfred Burchett venn med ledere som Ho Chi Minh, Norodom Sihanouk og Chou en Lai. Bertrand Russell sa: «En mann, Wilfred Burchett, gjorde den vestlige opinionen oppmerksom på naturen til denne krigen og kampen til det vietnamesiske folket.»

Dette intervjuet gir et innblikk i karakteren og personligheten til Wilfred Burchett.

John Pilger

Etter å ha startet i journalistikk på begynnelsen av 1960-tallet, ble Pilger krigskorrespondent som dekket Vietnam, Kambodsja, Bangladesh og Biafra. Han jobbet 25 år i Londons Daily Mirror og hadde deretter regelmessig spalte hver fjortende dag i 23 år på New Statesman.

Hans første dokumentar, «The Quiet Myttery», skildret amerikanske soldater i Vietnam som motarbeidet offiserene sine og krigen. I 1974, da Palestina ofte var unevnelig, produserte han «Palestina er fortsatt problemet». Nitten år senere produserte han den andre delen og beskrev hvordan Palestina fortsatt er problemet.

John Pilger har skrevet/redigert over 10 bøker og laget mer enn 50 filmer. Han fortalte historien om grusomhetene i Pol Pots Kambodsja med «Year Zero». Han avslørte Indonesias kvelertak på Øst-Timor i «Death of a Nation: The Timor Conspiracy». I en fire år lang etterforskning viste han hvordan arbeiderklassens ofre for stoffet thalidomid var blitt ekskludert fra et forlik med legemiddelselskapet.

John Pilger avslørte ubehagelige sannheter om hjemlandet og dets behandling av Aboriginere. Han gjorde dette gjennom filmer inkludert «The Secret Country: First Australians Fight Back» (1985), «Welcome to Australia» (1999) og «Utopia: An Epic Story of Struggle and Resistance» (2013). Han gir mer historie og detaljer i boken «Et hemmelig land» (1992).

I 2002 produserte Pilger en film og en bok med tittelen «The New Rulers of the World», som avslører globaliseringens groteske ulikhet, der noen få individer og selskaper har mer makt og rikdom enn hele land.

I 2016 kom Pilger med den presserende og forutseende videoen «The Coming War with China».

Nylig produserte han «The Dirty War on the NHS» som dokumenterer snik-kampanjen for å privatisere Storbritannias nasjonale helsesystem. Mange av John Pilgers filmer kan sees på nettstedet hans johnpilger.com.

På 1960- og 70-tallet ga Pilgers modige og dristige journalistikk ham mange priser. Han ble to ganger anerkjent som årets journalist. Men de siste årene har det vært mindre aksept ettersom media har blitt mer homogenisert og kontrollert. I 2018 sa Pilger: «Min skrevne journalistikk er ikke lenger velkommen – sannsynligvis var det siste hjemmet The Guardian, som for tre år siden kvittet seg med folk som meg og andre i det som i stor grad var en utrenskning …»

Harold Pinter, vinner av Nobelprisen i litteratur, sier «John Pilger avdekker, med stålsatt oppmerksomhet, fakta, den skitne sannheten. og forteller det som det er.»

Julian Assange

Født 3. juli 1971, ble han en dyktig dataprogrammerer og hacker som tenåring. Senere studerte Assange matematikk og fysikk ved Melbourne University. I følge en av matematikklærerne hans var han en eksepsjonell student, men han hadde tydeligvis andre oppgaver og prioriteringer.

Assange har redigert eller vært medforfatter av minst fire bøker. I tre år jobbet han sammen med den australske journalisten og medforfatteren Suelette Dreyfus for å skrive «Underground: Tales of Hacking, Madness and Obsession in the Electronic Frontier.» Første gang publisert i 1997, kalte Sydney Morning Herald det «forbløffende». Rolling Stone beskrev det som «et helt originalt fokus på de bisarre livene og forbrytelsene til en ekstraordinær gruppe tenåringshackere.»

I 2012 produserte Assange TV-serien «The World Tomorrow». I over 12 segmenter intervjuer han Ecuadors president Rafael Correa; den nåværende presidenten i Pakistan Imran Khan; lederen av Hizbollah Hasan Nasrallah; ledere i Occupy-bevegelsen; Noam Chomsky; Tariq Ali; og mange flere.

I 2013 produserte Assange og WikiLeaks filmen «Mediastan». Det viser WikiLeaks’ globale reiser for å møte utgivere av de hemmelige dokumentene. I 2014 publiserte OR Books «When WikiLeaks met Google», en diskusjon mellom Julian Assange og Google-grunnlegger Eric Schmidt pluss to følgesvenner. Assange skriver en 51-siders introduksjon som setter diskusjonen i kontekst: hvordan Google og andre internettgiganter har blitt en del av det amerikanske utenrikspolitiske etablissementet.

I 2015 redigerte Assange «WikiLeaks-filene: verden ifølge det amerikanske imperiet». I boken «Cypherpunks: Freedom and the Future of the Internet» fra 2016 diskuterer Assange og tre andre dataeksperter fremtiden til internett og om datamaskiner vil frigjøre eller slavebinde oss. I følge en anmelder, «Disse gutta kommer virkelig til kjernen av noen veldig store problemer som praktisk talt ingen (utenfor Cypherpunk-kretser) tenker på.»

Men det som gjør Assange ekstraordinært, er hans arbeid som sjefredaktør og utgiver av WikiLeaks. Følgende er noen eksempler på informasjon de har formidlet til publikum:

– Korrupsjon hos familie og medarbeidere til den kenyanske lederen Daniel Arap Moi.
– Korrupsjon i Kaupthing Bank i finanskrisen på Island.
– Dumping av giftige kjemikalier i Elfenbenskysten.
– Drap på Reuters-journalister og irakiske sivile av amerikansk Apache-angrepshelikopter i «Collateral Murder»-video.
– 92 000 dokumenter om krigen i Afghanistan (og sivile tap som tidligere var skjult).
– 400 000 dokumenter om krigen i Irak (inkludert rapporter som viser at det amerikanske militæret ignorerer tortur fra sine irakiske allierte).
– Korrupsjon i Tunisia (bidrar til den arabiske våren).
– NSA spionerer på den tyske lederen Merkel, den brasilianske lederen Roussef, franske presidenter (Sarkozy, Hollande, Chirac) og flere.
– Hemmelige avtaler i det foreslåtte Trans Pacific-partnerskapet.
– E-poster og filer fra U.S. Democratic National Committee.
– CIA-spionasje og andre verktøy («Vault 7»).

Julian Assange har mottatt mange utmerkelser, inkludert: Sam Adams Award, Time’s Person of the Year, Le Monde Person of the Year, Martha Gellhorn Prize for Journalism, Sydney Peace Foundation Gold Medal og Serena Shim Award.

I videoen nedenfor sammenligner Larry Philip Buttrose, en australsk forfatter, journalist og akademiker, Assange med Wilfred Burchett og sier at Assange bør feires.

WikiLeaks – did you have any idea?


Men Assange har pådratt seg den amerikanske regjeringens vrede og fiendskap. «Collateral Damage»-videoen og krigsloggene avslørte den brutale virkeligheten av amerikansk aggresjon og okkupasjon. Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN, sa at USAs invasjon av Irak brøt med internasjonal lov. Men ingen er holdt ansvarlige.

Som svar på WikiLeaks’ avsløringer har USA ignorert forbrytelsene og gått etter budbringeren som avslørte forbrytelsene. Dermed ble Julian Assange innesperret ved Ecuadors ambassade i London i syv år og sitter nå i Belmarsh-fengselet med maksimal sikkerhetssikkerhet. USA vil ha ham utlevert til USA, hvor han har blitt siktet for 18 tilfeller av «ulovlig innhenting, mottak og avsløring av gradert informasjon.» Utleveringshøringen skal etter planen starte 24. februar.

På tvers av tre generasjoner

Australia burde være stolte av disse eksepsjonelle sønnene. Hver og en har gitt enorme bidrag til å utdanne publikum om avgjørende hendelser.

Wilfred Burchett rapporterte fra «den andre siden» da Vesten førte krig mot Korea, Vietnam, Laos og Kina. Han ble demonisert og til og med kalt «Public Enemy No. 1» under den kalde krigen. Men de som leste hans rapporter og utallige bøker, fant en nøyaktig og objektiv forfatter. Arbeidet hans tåler tidens tann.

Siden 60-tallet har John Pilger gitt oss historier som aldri eller sjelden ble fortalt. Han har avslørt fakta og trukket konklusjoner som skammer eller burde skamme mektige krefter, enten det er i U.K., USA eller Australia. Han har dokumentert de virkelige heltene som ellers blir ignorert.

Julian Assange er fra den nye generasjonen. Han har rapportert og publisert hemmelig informasjon om militær-politisk makt på «denne siden». Han har avslørt sannheter som mektige krefter ikke vil at offentligheten skal få vite, selv når det gjøres i deres navn.

Nå sitter Assange i fengsel og står i fare for å bli utlevert til USA. Hvis dette får skje, vil det markere et knusende tilbakeslag og kanskje den uavhengige grave-journalistikkens død.

John Pilger er en stor tilhenger av Julian Assange. Det samme er FNs spesialrapportør for tortur Nils Melzer. I et stort intervju sier Melzer:

«Jeg har aldri sett en sammenlignbar sak … Svenske myndigheter … forlot ham med vilje i limbo. Tenk deg å bli anklaget for voldtekt i ni og et halvt år av et helt statsapparat og media uten noen gang å få sjansen til å forsvare deg selv fordi det aldri har blitt reist tiltale.» Han beskriver å lese de originale svenske dokumentene, og sier «Jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne …. en voldtekt hadde aldri funnet sted i det hele tatt… Kvinnens vitnesbyrd ble senere endret av Stockholm-politiet… Jeg har alle dokumentene i min besittelse, e-postene, tekstmeldingene.»

Melzer beskriver myndighetenes avslag på å etterkomme forespørslene hans. Han oppsummerer hva som skjer og dets betydning:

«En skuerettssak skal brukes til å lage et eksempel på Julian Assange… Fire demokratiske land slo seg sammen – USA, Ecuador, Sverige og Storbritannia – for å utnytte sin makt til å fremstille én mann som et monster slik at han kunne senere bli brent på bålet uten noe ramaskrik. Saken er en stor skandale og representerer en stor svikt i vestlige rettsstater. Hvis Julian Assange blir dømt, vil det være en dødsdom for pressefriheten.»

De tre ekstraordinære australske journalistene var alle opprørere og alle internasjonale. De var alle avhengige av pressefriheten, som nå står på spill.


En versjon av denne artikkelen kom først i Mint Press News.

Rick Sterling.

Rick Sterling er en uavhengig undersøkende journalist. Han bor i San Francisco Bay Area og kan kontaktes på rsterling1atprotonmail.com

Artikkelen er oversatt fra australske Pearls and Irritations, publisert av John Menadue

Oversatt til norsk for steigan.no ved hjelp av maskinoversettelse: John Mero.

Forrige artikkelHvor mange må dø av «vaksinene» før det blir satt stopp?
Neste artikkelVil Regjeringa egentlig ha bønder i Norge – bønder går ei svært usikker framtid i møte
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.