oss 100 kroner!
I en rettferdig verden ville Aruna Rodrigues bli holdt fram som et utrolig individ for sin langvarige og ukuelige kamp for å beskytte den sosioøkonomiske og miljømessige integriteten til India. Det sier den respekterte miljøverneren, forfatteren og aktivisten Leo Saldanha.
Av Colin Todhunter , GM-Watch
Han legger til:
«Siden 2005 har hun utrettelig forfulgt en rettssak for offentlig interesse for Indias høyesterett, der hun har argumentert for hvorfor India ikke skal gi etter for presset fra store transnasjonale selskaper innen agrobusiness og visse deler av den indiske landbrukssektoren som er ivrige om å fremme genmodifiserte organismer i landbruket.»
Indias øverste reguleringsorgan, Genetic Engineering Appraisal Committee, nedla nylig midlertidig forbud mot dyrking av genmodifisert (GM) sennep . Dette ville ha vært Indias første GM-matavling, til tross for en rettssak for offentlig interesse (PIL) for Høyesterett for å forhindre dyrking, samt den omfattende avvisningen av GM-sennep fra bondeorganisasjonene.
Aruna Rodrigues, hovedanklageren til PIL, har i sine forskjellige innlegg for retten avslørt at påstander om avkastningsøkninger gjennom GM-sennep er fullstendig grunnløse. Hun viser til hvordan data har blitt rigget og manipulert og protokoller har blitt alvorlig forfalsket, og at regjeringa og dens regulatorer opptrer som papegøyer for de falske påstandene fra selskapene.
Takket være PIL stoppet Høyesterett den kommersielle utgivelsen av GM Mustard 3. november 2022.
Uavhengige eksperter som har sett på biosikkerhetsdataene som er sendt inn av avlingsutvikleren ved Delhi University, har tydelig påpekt at GM-sennep ikke har blitt testet grundig og tilstrekkelig.
India er et senter for et mangfold av sennep, og flere offisielle komiteer på høyt nivå har advart mot transgene teknologier i avlinger der landet er opprinnelsessenteret eller senteret for mangfold.
Ulike rapporter på høyt nivå har også frarådet å introdusere GM-matvekster i India. Disse rapportene konkluderer med at GM-avlinger er uegnet for India og at biosikkerhet og regulatoriske prosedyrer er helt utilstrekkelige.
Rodrigues spilte også en ledende rolle i å forhindre kommersiell dyrking av GM-versjonen av indisk aubergine for mer enn et tiår siden. Hennes utrettelige innsats har vært en torn i øyet på globale agritech-selskaper og korrupte tjenestemenn i kontrollorganene, som i nesten to tiår har forsøkt å få GM-matvekster dyrket i India.
Det er mye som står på spill.
India har mye å tape, ikke minst sin mat- og frøsuverenitet og forurensning av sine avlinger samt risikoen genmodifiserte organismer (GMO) utgjør for menneskers helse.
Bransjen har mye å vinne.
Globale bioteknologiselskaper som Bayer og Corteva søker å øke sin kontroll over framtida til mat og jordbruk ved å patentere planter i stor stil og utvikle en ny generasjon GMO.
De søker å kreve alle planter med disse genetiske egenskapene som sin «oppfinnelse». Slike patenter på planter vil begrense bøndenes tilgang til frø og hindre oppdrettere i å utvikle nye planter, da begge vil måtte be om samtykke og betale gebyrer til bioteknologiselskapene.
I følge en rapport fra oktober 2022 anslås det at det globale markedet for GM-avlinger og frø vil nå 46 milliarder dollar innen 2027. Det er opp fra anslagsvis 30,6 milliarder dollar i 2020. Det amerikanske markedet er estimert til 8,4 milliarder dollar, mens Kina er spådd å nå en anslått markedsstørrelse på 10 milliarder dollar innen 2027.
Viktige globale aktører inkluderer AgReliant Genetics LLC, BASF SE, Bayer Crop Science, Canterra Seeds Holdings, DLF Seeds & Science og Corteva (Dow/DuPont).
Hvis India bukker under for press, kan dette tallet bli mye større enn 46 milliarder dollar innen 2027. Med 1,4 milliarder mennesker representerer India et massivt og lukrativ marked.
Goldstein Research pusjer for eksempel pro-GM-industriens salgspoenger og beklager motstand mot GM-matfrø ettersom det hindrer veksten i Indias GM-frømarked. Likevel anslår de at det indiske GM-frømarkedet er satt til å nå USD 13,1 milliarder innen 2025 (bomull er den eneste lovlig godkjente GM-avlingen i India på dette tidspunktet).
GM-sennep blir sett på som en banebrytende matavling i India – den vil åpne slusene for mange andre GM-matvekster som er i kjømda under et slør av hemmelighold, inkludert hvete, ris, aubergine og kikerter.
Men – ser det ut til – ekte vitenskap står i veien. GM-sennep er uønsket, unødvendig og klarer ikke å stå opp mot vitenskapelige kriterier.
Kanskje det er grunnen til at Indian Council for Agricultural Research (ICAR) i desember 2020 forhindret tjenende og tidligere offentlige tjenestemenn fra å uttrykke noen mening eller skrive en artikkel om godkjenningen av å frigi GM-sennep. Dette er en «knebleordre» og et forsøk på å kvele debatten om saka og holde offentligheten uvitende om den.
Spesialist på handels- og landbrukspolitikk, Devinder Sharma, sier at det å få vitenskapelige stemmer til å tie indikerer at det er mer å skjule enn å avsløre. Han sier at alle påstander som ICAR kommer med om GM-sennep kan utfordres. Og det har det vært – i retten. Sharma legger til at USA legger et enormt press på India for å omfavne GM-avlinger.
Til slutt, la oss gå til hvor denne artikkelen begynte – med Aruna Rodrigues.
Leo Saldanha, som er nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, er svært klar i sin tale på nettstedet Change.org når han fordømmer et nylig angrep på Rodrigues .
På grunn av Rodrigues sier Saldanha at Høyesterett gang på gang har stilt spørsmål ved entusiasmen som den indiske regjeringa og flere offentlige institusjoner har samarbeidet med, tvilsomt og kontroversielt, for å fremme GM-mat og avlinger.
Like før jul ble imidlertid Aruna Rodrigues uventet offer for en tvangsutkastelse fra sine forfedres hjem av den indiske hæren. Defense Estate Office er depotansvarlig for alle militære eiendommer i India og er pålagt å sikre slike eiendommer ved å følge rettslig prosess.
Saldanha bemerker at Rodrigues’ hjem har vært hos familien hennes fra 1892 – lovlig garantert via korrekte salgsskjøter. Men for rundt 27 år siden gjorde Forsvarets eiendomskontor et krav på huset. Dette kravet ble bestridt, og saken har vært i retten siden den gang. Følgelig bør ethvert tiltak mot beboeren kun skje gjennom rettferdig prosess.
20. desember 2022 avgjorde en domstol at Aruna Rodrigues har rett til å bo i huset. Likevel rykket militære mannskaper inn i huset – uten noen rettslig fullmakt – og fjernet henne fysisk og kastet innholdet i huset ut på gata. I løpet av få timer dømte en domstol i Rodrigues’ favør. Da var imidlertid skaden skjedd. Som Saldanha sier, kan vi bare lure på om noe av dette har sammenheng med Rodrigues’ sak for Høyesterett. Gitt de milliarder av dollar som står på spill for de globale agritech-selskapene, er det virkelig noe å lure på.
Originalen:
India’s GM mustard: An increasingly bitter taste
Les også andre artikler av Colin Todhunter:
