oss 100 kroner!
I 2021 nedsatte den daværende Solberg regjeringen et skatteutvalg i Norge på 10 medlemmer, som senere samme år ble til 11. Alle medlemmene, uten unntak, tilhører kapitalforvaltningsklassen – den nye middelklassen. Det er derfor naturlig å vente seg et forslag som skjermer kapitaleiere og den nye middelklassen selv, dvs inntekter fra 1 million og oppover. Og selvfølgelig er forslaget sånn. Innretningen er at det arbeidende folket selv skal betale for egne skattelettelser. Pensjonister og trygdede skal som vanlig være dobbelt tapere.
Av Tollef Hovig.
Strømmen av rikinger, som stikker av til Sveits eller andre skatteparadis fra fellesskapets skatteregning problematiseres ikke. Man skulle tro at det første et skatteutvalg av såkalte eksperter ville se på var å rette opp tidligere tabber og skattehull, men neida, det har ingen interesse.
Her er skatteutvalgets rapport: Et helhetlig skattesystem
Utvalgets formann, Ragnar Torvik, forteller oss at det skal lønne seg å arbeide. Ja, tenker man, endelig noen som har skjønt at et samfunn der masse folk tjener penger på å eie kapital, i stedet for å arbeide, ikke er bærekraftig. Men nei, det er selvfølgelig alderspensjonister som ikke arbeider, ja, og andre trygdede. For økonomer, de vet så mye bedre enn leger hva som feiler folk. Særlig vet de at alder er en dårlig unnskyldning for ikke å arbeide.
Torvik skrev en kronikk i Aftenposten 19. desember, la meg ta utgangspunkt i den. Innledningsvis skriver han at det er bred politisk enighet om at vi skal ha et høyt nivå på den offentlige velferden. Men utvalget hans er tydeligvis ikke en del av denne brede politiske enigheten. Utvalget foreslår å inndra 5 milliarder fra trygd og pensjon. Og det nye fradraget for lave lønninger skal selvfølgelig ikke gjelde lave pensjoner. Samtidig vil de øke moms på matvarer, kultur og andre områder som har hatt lavere moms, noe som vil gi minst 10% prisøkning på den slags varer. Skatteutvalget gjør pensjonister og trygdede til dobbelt tapere, egentlig til tredobbelt tapere, for utvalget har andre merkelige ideer.
I kronikken mener Torvik at man får inntekt av å investere i aksjer eller spare i banken. Da kommer hans Einstein-øyeblikk, boliger er jo også en gunstig investering, man betaler jo lavere leie enn de som leier bolig. Den differansen er jo inntekt på linje med aksjegevinst og må beskattes. Forslaget er at alle må betale eiendomsskatt av boligen,. Skattegrunnlaget skal være 1% av boligens markedsverdi, og skattesatsen 22% av dette grunnlaget. En bolig med markedsverdi på 4 millioner får da et skattegrunnlag på kr 40.000, som gir en årlig skatt på kr 8.800. Det har nok ikke streifet Torvik, at bolig, i motsetning til aksjer og penger i banken, er noe alle er nødt til å ha. Hvis skatteutvalget ønsker å gjøre noe skattemessig for å jevne ut leie og eie av bolig, kan de lage et skattefradrag for 50% av innbetalt husleie. Men sånne ideer ligger vel utenfor den nye kapitalforvaltningsklassens horisont. Denne boligskatten er det som rammer pensjonister og trygdede, som gjør dem til trippel tapere.
Skatteutvalget har selvfølgelig noe abrakadabra om klima og miljøskatt for å fremme det grønne skiftet. Det gjelder bare å utforme de nye avgiftene sånn at den nye middelklassen slipper unna. Hypotesen er at det bare er å legge avgifter på klimafiendtlig forbruk i en eller annen form, så ordner folk reduksjon i utslippene av seg selv. Idealet må nok være EU’s nye forslag til klimaavgifter, som belønner den nye middelklassen som gjerne bor i nye, godt isolerte leiligheter i byene med lavere renter og stigende husverdier, og straffer dem som bor i gamle trehus i mer grisgrendte strøk med høyere renter og av den grunn synkende husverdi. Hvis man skal ha en troverdig skatt- og avgiftspolitikk for klima, ligger jo løsningen i dagen. All inntekt over grensen for et nøkternt forbruk fører til unødvendig klimautslipp, og bør ha en mye kraftigere skatteøkning enn dagens. Gjennomsnitts/medianlønna i Norge ligger rundt kr 600.000 i året. En kraftig progressiv skatteøkning bør starte på en inntekt på kr 1 million eller noe lavere. Overskuddet dette skapte burde gå direkte til klimavennlige tiltak, isolering av gamle hus for eksempel. Spørsmålet er om den nye middelklassen er noe særlig interessert i et sånt forslag, hvor de faktisk må yte noe for klimaet, istedetfor å skaffe seg selv lukrative ordninger i klimaets navn.
Når det gjelder den nye middelklassen, kapitalforvaltningsklassen og kapitaleierne har de blitt skjermet. Kapitaleierne kommer ikke unna den mye omsnakkede grunnrenteskatten, som er beregnet til 8 milliarder kroner. Samtidig skal de få redusert formuesskatt med 8,4 milliarder. Utvalget mener at redusert formuesskatt oppveies av ny arveskatt. Det blir feil, fordi det er andre enn kapitaleierne som skal betale den nye arveskatten. Kapitaleierne går derfor samlet sett omtrent i null. Arveskatten skal beregnes med 6% for nærmeste arving mellom 2 og 3,5 millioner, og 15% for beløp over 3,5 millioner. Dette er beregningsgrunnlag som tilsier at det er det arbeidende folket som skal betale arveskatt. Kapitaleierne har alltid klart å sno seg unne denne type skatt. Hadde skattesatsen startet på 10 millioner og hatt med seg et regelsett som rammet kapitaleiernes unndragelsesmuligheter direkte, hadde det vært mer troverdig. For den nye middelklassen med inntekter på 1 million og oppover gir ikke skatteutvalgets forslag store endringer. Når det gjelder lettelsene i skatten, har skatteutvalget blitt rammet kollektivt av et nytt Einstein-øyeblikk. Det er, som Torvik skriver bred politisk enighet om velferdsstaten hos de fleste, unntatt skatteutvalget. De skal redusere innbetalingen til folketrygden med over 10%, fra 8% av brutto inntekt til 7%. Å redusere innbetalingene til folketrygden er vel spesielt smart ut i fra det utvalget beskriver som en kommende eldrebølge. Denne reduksjonen på 1% av brutto inntekt er skadelig for folketrygden, men bra for den nye middelklassen. Tjener du 1,4 millioner i året, utgjør den ene prosenten kr 14.000, noe jeg skal komme tilbake til.
Det arbeidende folket skal få lov å betale for sin egen skattelette med høyere indirekte skatter og avgifter. De får et bunnfradrag på kr 55.000 for inntekter under kr 300.000, og 5% lavere fradrag for inntekter over – opp til 1,4 millioner. Sammen med den ene prosenten blir det en skattelette på rundt kr 14.000 – 16.000 i året. Vi ser at for inntekter over 1,4millioner overtar den ene prosenten med reduksjon i folketrygden. En inntekt på 2 millioner vil få en reduksjon på kr 20.000. Den nye middelklassen tar vare på seg selv. Disse to skattelettelsene skal det arbeidende folket få betale for gjennom økt moms på matvarer, kultur, bøker og andre områder med ingen, eller lavere moms enn 25%. De skal få betale det gjennom arveavgift, gjennom boligskatt, gjennom bilavgifter og gjennom klima- og miljøavgifter.
I sum er forslaget innrettet på å skjerme kapitaleiere og den nye middelklassen, la det arbeidende folket betale for sine egne skattelettelser og skyve pensjonister og trygdede inn i fattigdom. Disse, relativt enkle, sannhetene kommer til å bli forsøkt snakket bort i forslagets bunnfradrag for lave inntekter. Så får vi se hvordan de ulike politiske partiene håndterer forslagene. Folk må la stemmesedlene til neste valg tale.
