Ikke all «anti-imperialisme» er anti-imperialistisk og ikke all nasjonalisme er progressiv

0

I dag kan man knapt høre en uttalelse eller lese et innlegg om internasjonale spørsmål av lederne for venstresida uten at det handler om «den aggressive russiske imperialismen». Vi kommer tilbake til den russiske imperialismen, men noterer at dette kommer fra et land som har støttet alle USAs kriger mot andre land siden 1990, kriger som har ødelagt land som Somalia, Sudan, Irak, Afghanistan, Jugoslavia, Libya og Syria, kriger som ifølge Donald Trump har «kostet millioner av mennesker livet».

Les: Trump innrømmer at USA har drept millioner i kriger basert på løgner

Når Bjørnar Moxnes i disse dager snakker om «aggressiv imperialisme» så mener han ikke USA, men Russland, og de facto har han skrinlagt sin tidligere kritikk av USA og NATO for å konsentrere all sin kritikk mot Russland.

Det fører til og med til at han holder taler som dette om fredsprisen, en tale som inneholder så mye vestlig propaganda at det er vanskelig å si hvor man skal begynne. Se den sjøl og vurder:

Denne kommentaren er til forveksling lik hyllesten på nettsidene til CIA-organisasjonen National Endowment for DemocracyNED Congratulates Nobel Peace Prize Winners.

Sterkt innslag av CIA-påvirkning

På nettsidene til  Center for Civil Liberties går det klart fram at de er finansiert av CIA-organisasjonen NED, US State Department, EU-kommisjonen og Soros-organisasjonen Open Society Foundation.

I sin gratulasjon skriver NED at lederen deres, Oleksandra Matviychuk, er en 2022 NED Democracy Award-vinner.

Også Memorial er støttet av NED/CIA. Lederen Arseny Roginsky fikk  2004 NED Democracy Award for sin kamp mot russiske myndigheter, følge nettsidene til NED.

Om Ales Bialiatski skriver NED:

Han etablerte den fremste menneskerettighetsovervåkings- og forkjemperorganisasjonen, Viasna, i 1996, og har viet livet sitt til å forsvare menneskeverdet i et av verdens mest undertrykte samfunn. Under hans ledelse har Viasna blitt synonymt med å forsvare rettighetene til ofre for undertrykkelse, politiske fanger og deres familier i Lukasjenkas Hviterussland, og å belyse grusomhetene begått av regimet. Bialiatski blir for tiden holdt i fengsel uten rettssak, hans andre lange varetektsfengsling på grunn av oppdiktede, gjengjeldelsesanklager.

NEDs president gratulerer

Ales Bialiatski (helt til høyre) dukket opp i et panel med NEDs grunnleggende president Carl Gershman (helt til venstre) på Forum 2000-konferansen i 2014. Foto: NED.

«NED gratulerer disse modige sivilsamfunnslederne fra Hviterussland, Russland og Ukraina for deres utrettelige arbeid i frontlinjen for å forsvare demokratiet og beskytte menneskerettighetene i møte med stor motgang,» sier NEDs president og administrerende direktør Damon Wilson. «Måtte deres arbeid, og deres anerkjennelse av Nobelkomiteen, fortsette å inspirere andre i den globale kampen for frihet.»

Les: – Mye av det CIA før gjorde i det skjulte, gjør de nå fullstendig åpent

Enda alvorligere

Det venstresida bør være klar over er at den står i fare for å havne på parti med den ukrainske høyrenasjonalismen, for den er etter eget utsagn også «anti-imperialistisk» og ser «Russlands aggressive imperialisme» som den største faren i dagens verden.

Den intellektuelle delen av den ukrainske nazibevegelsen har nemlig en analyse av dagens situasjon som går ut på at det altoverskyggende problemet er «den aggressive russiske imperialismen».

Vi har studert nettsidene og artiklene til den høyreekstreme gruppa Pravij Sektor, og der finner man for eksempel en artikkel av Oleg Bagan under tittelen «La oss skape folkenes antiimperiale blokk!»

Artikkelen går tilbake til det fascistiske OUN og Stepan Bandera og deres forsøk på å skape en «Anti-Imperial Block of Peoples»:

Den globale geopolitiske situasjonen rundt Ukraina understreker behovet for å opprette en anti-imperialistisk blokk av folkeslag, lik den som ble etablert av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister 21. – 22. november 1943. under den nasjonale frigjøringskrigen i 2. verdenskrig. 1. konferanse for de påtvungne folkene i Øst-Europa og Asia,»

Den «imperialismen» OUNs blokk ville bekjempe var Sovjetunionen, og dette skulle skje i samarbeid med Nazi-Tyskland.

Bagan skriver videre:

I dag gjentas disse historiske forholdene. Russlands aggressive internasjonale politikk er en trussel mot fred og stabilitet rundt om i verden. Moskva er gruppert rundt terror-, totalitære og marionettregimer i ulike ender av planeten, i land som Venezuela, Nicaragua, Cuba, Syria, Nord-Korea, Hviterussland. Samtidig forblir Russland selv det samme «Europa-fengselet» som det ble definert av fremtredende tenkere og politikere på det nittende århundre. Ukraina må bruke den politiske erfaringen til OUN og skape en ny anti-imperialistisk blokk av folk med et samlingspunkt i Kiev.

Klesplagg som selges i det høyrenasjonalistiske miljøet i Ukraina

Ikke all nasjonalisme er progressiv

På venstresida finnes den forvirring om det nasjonale spørsmålet. Stikk i strid med all historisk erfaring tror man at all nasjonalisme er progressiv. Man lar seg forblinde av at norsk nasjonalisme ofte har vært det, les: 1814, 1905,1940–45, 1972 og 1994. Men man behøver jo ikke gå lenger enn over Kjølen for å kunne slå fast at svensk nasjonalisme knapt har vært progressiv på 400 år eller mer. Det var progressivt at Russland fullstendig uventet slo svenskene i slaget ved Poltava i 1709.

Marx støttet tysk nasjonalisme fram til våren 1871 og gikk deretter til angrep på den. Marx mente at det var progressivt at Preussen nedkjempet det franske keiserdømmet, men da det var gjort, opphørte den progressive karakteren.

Ukrainsk nasjonalisme har alltid vært sjåvinistisk, rasistisk og tilhenger av å skape en raserein, ukrainsk etnostat. Ukrainsk nasjonalisme har vært anført av nazister og andre høyreekstreme og har samarbeidet med Nazi-Tysland, og etter krigen med USA. Målet har alltid vært det samme: Å knuse Russland og skape et etnisk reint Ukraina.

Det krever en ekstrem evne til å sluke kameler på tvers å hevde at den ukrainske nasjonalismen er progressiv.

Men er ikke Russland imperialistisk da?

I marxismen er «imperialisme» et nokså presist begrep. Det er ikke bare et skjellsord som man bruker mot stormakter man misliker. Lenin bygde videre på analysene til Hobson og kom til at når konsentrasjonen av kapitalen er kommet langt nok vil kapitalen bli internasjonal og dermed imperialistisk. Siden før 1917 har det mest framtredende trekket ved imperialismen vært at kapitaleksporten har overtatt fra vareeksporten som det fremste trekket ved den kapitalistiske økonomien.

I motsetning til Kautsky, som mente at kapitalistiske land kunne velge om de ville være imperialistiske eller ei, mente Lenin at imperialismen er et systemtrekk ved dagens kapitalisme.

Det gir oss også en målestokk på hvor sterk en kapitalistisk makt er som imperialist.

I politisk og militær forstand er Russland utvilsomt en stormakt, men i økonomisk forstand er det nærmest en halvkolonial nasjon. Russland er verdens største land og er svært rikt på råvarer, men som industrinasjon og finanskapitalist ligger Russland langt nede på lista. Faktisk ligger Sverige foran.

Journalisten Anders Carlsson har skrevet om dette i Proletären.

Som kjent er det fremste trekket ved den moderne imperialismen ikke vareeksporten, men kapitaleksporten. Finanskapitalen har lagt industrikapitalen under seg, så for å se styrkeforholdet mellom imperialistmakter må vi se på rollen deres i det globale finansielle systemet.

Carlson skriver:

Det finns listor över nästan allting, så givetvis finns också en lista över världens 100 största banker. Av dessa bankgiganter hör 19 hemma i Kina, 12 i USA, åtta i Japan och sex vardera i Frankrike och Storbritannien, fem i Canada och Tyskland. Lilla Sverige ståtar med tre av världens 100 största banker: Nordea, Handelsbanken, SEB och Swedbank. 

Oligarkernas Ryssland får dock hålla till godo med en enda (som Norge), statliga Sberbank, som placerar sig på 60:e plats. Det är kanske därför ryska oligarker tvingas tvätta sina smutsiga pengar via Nordeas, SEB:s och Swedbanks baltiska filialer.

Nej, Ryssland är sannerligen ingen finansiell stormakt.

Med sitt Oljefond som eier 1,5% av verdens aksjer, er Norge lengt mer imperialistisk enn Russland.

Men Russland er utvilsomt en stormakt på grunn av sin militære styrke. Men igjen må man huske på at også militært er Russland langt mindre sterkt enn USA og NATO-blokka. USA har i 2022 investert flere milliarder dollar i krigen i Ukraina enn det finne på hele det russiske militærbudsjettet.

Forrige artikkelTyskland ser en ny rolle i Øst-Europa mens Italia nekter å boikotte alt russisk
Neste artikkelDaniel Ellsberg: Tiltal meg også
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).