oss 100 kroner!
Hvem styrer egentlig utfallet av COP27 i i Sharm El-Sheik i Egypt? Nesten 640 lobbyister fra fossilkonsernene deltar i klimatoppmøtet som nå pågår. Det er dobbelt så mange som antall delegater fra urbefolkninger og over 100 flere enn i COP26 i Glasgow i fjor. De er knytta til noen av verdens verste forurensere – olje- og gassgiganter som Shell, Chevron og BP, og det er flere av dem enn deltakere fra de ti landene som rammes hardest av klimakrisa.
Av Erik Plahte.
Dette er interessebærer-kapitalisme (stakeholder capitalism) i praksis. Det er FN gjennom UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change) som arrangerer klimakonferansene. Som omtalt mange ganger på steigan.no (seinest her), har FN inngått en avtale med World Economic Forum. Den innebærer at FN svikter sitt eget grunnlag og har forlatt prinsippet om en verdensorden basert på suverene og uavhengige nasjonalstater og internasjonale avtaler til fordel for Klaus Schwabs våte drøm om interessebærer-kapitalisme (Klaus Schwab er leder for WEF). COP27 er et skremmende eksempel på hva dette innebærer i praksis.
Dette sitter ikke miljøbevegelsen rolig og ser på. Corporate Europe Observatory har tatt initiativ til aksjonen Kick Big Polluters Out – Spark ut klimaverstingene! – «for å sparke klimaverstingene vekk fra forhandlingsbordet og sørge for at det er de bevegelsene som står for klimarettferdighet, som får styre skuta».
«Vi veit hvem som er skyld i klimakrisa», skriver aksjonen, og fortsetter:
I over et halvt århundre har klimaverstingene visst at de dødbringende produktene deres ville føre til enorm skade. Men hva har de gjort? De har skjult sannheten, sådd tvil og investert milliarder av dollar for å få utsatt klimatiltak. Alt i grådighetens og profittens navn, uten hensyn til hva det koster for folk og for planeten.
Nå har de rigga systemet som er ment å koordinere et globalt svar på klimaendringene. Som resultat står vi på terskelen til en fiasko for klimatiltakene. Verdens økosystemer blir ødelagt. Millioner av liv og livsvilkår går tapt.
Det er på tida at folk tar makta tilbake i sine egne hender. Det er på tide å sparke dem ut.
Over 450 klima- og miljøorganisasjoner fra hele verden, blant dem Naturvernforbundet, har slutta seg til denne aksjonen for å sparke ut klimaverstingene fra COP27.
Ingen av de norske etablerte mediene ser ut til å ha kommentert verken det store antallet fossil-lobbyister på klimatoppmøtet eller Kick Big Polluters Out (jeg utelukker ikke at jeg kan ta feil i dette, men har ikke funnet noen).
Aksjonen stiller fire krav
– og føyer temmelig optimistisk til:
COP27 må innebære en omstart av systemet. Den gir en anledning til å forkaste den gamle, profittdrevne og forurensende verdensordenen, tenke nytt og raskt innføre et globalt samarbeid som setter likeverdighet, vitenskap og menneskeheten i sentrum. Det er unødvendig å føye til hva enda et mislykka COP-møte vil bety for folk og for planeten.
Her er de fire kravene i min oversetting:
- Slutt på å kunne fastsette regleneDe store klimaverstingene skal ikke få være med å utforme klimapolitikken. Det gjør at de kan fortsatt ha en uforholdsmessig stor innflytelse og svekke og undergrave det globale svaret på klimaendringene, og det er derfor vi står på randen av å bli utsletta. UNFCCC må snarest opprette et rammeverk for ansvar (Accountability Framework) for å gjøre slutt på dette grepet til storkonsernene. Som et første skritt må det kreves at alle som deltar i COP27, må offentliggjøre hvilke interesser de har. Folk fortjener å få vite hvem som sitter rundt bordet der politikken utformes og hva som er deres virkelige agendaer.
- Ikke flere investeringer i klimatiltakIngen klimaverstinger skal få delta på eller sponse klimakonferanser eller klimatiltak. Ikke nå, ikke i framtida. Store forurensere må ikke få anledning grønnvaske seg sjøl og bokstavelig talt kjøpe seg fri fra ansvaret for en krise som de sjøl er årsak til. To store klimaverstinger har allerede blitt nevnt som COP27-deltakere – Coca Cola, verdens største plastforurenser og blant de viktigste som hindrer tiltak, og Microsoft, verdens største teknologipartner i olje- og gassindustrien. UNFCCC vil aldri kunne levere så lenge dette blir ansett som akseptabelt.
- Klimaverstingene ut – folk innMens sivilsamfunnet alltid har deltatt i COP-prosessen, har regjeringene hver gang gjort det vanskelig for NGOer og bevegelser for klimarettferdighet å bli hørt. Vi trenger å bli inkludert på en likeverdig og meningsfull måte. Folks levende erfaringer, særlig til dem som rammes kraftigst av klimakrisa, må settes i sentrum for klimatiltakene. Med de samfunnene som rammes hardest i ledelsen, må vi gjøre slutt på at farlige bortforklaringer og falske løsninger som tjener profitten til klimaverstingene, blir finansiert og godkjent, noe som setter dem i stand til å fortsette sine overgrep og sikre at fossile brennstoff fortsatt vil bli bruk i mange tiår.
- Omstart av systemet. Kapitalismen vil utslette livet slik vi kjenner det. Det er på høy tid å skape en ny måte å leve og samarbeide på som fungerer for folk, ikke for forurensere, og som gjenoppretter naturen, ikke raserer den. Vi trenger at gjennomgripende og gjennomtenkte løsninger som er virkelige, legitime, ansvarlige, og som reagerer kontant på ulikhet mellom kjønnene, som er samfunnsmessig styrt, og som gjenoppretter naturen, blir gjennomført raskt og rettferdig. Vi trenger en total og likeverdig overgang bort fra fossilt brensel. Vi trenger virkelige løsninger som setter rettighetene til urbefolkninger og lokalsamfunn og beskyttelse av dem som står opp for rettferdighet, i sentrum. Vi trenger at det blir slutt på at de store konsernene slipper ustraffa unna med sine overgrep.
Oppropet er undertegna av over 450 organisasjoner fra alle verdenshjørner. Naturvernforbundet er en av dem. Et liknende initiativ med langt mindre tilslutning ble tatt før COP21 i Paris i 2015, åpenbart uten særlig suksess. Det er på tide at både klimabevegelsene og klima- og miljøbevisste folk innser at det må skarpere lut til.
I samband med UNEP-rapporten Emissions Gap 2022 sa Inger Andersen, direktør for UNEP:
Vi har hatt sjansen til å gjøre trinnvise endringer, men den tida er forbi. Bare ved å omdanne vår økonomi og våre samfunn fra bunn til topp kan vi berge oss fra en akselererende klimakatastrofe.
Dette er utfordringa til venstrepartiene og miljøbevegelsen
Det følger av det både hun og António Guterres, FNs generalsekretær, sier at verden trenger et fullstendig annerledes økonomisk system, og at vi trenger det nå, ikke i en fjern framtid. Tenk etter hva dette egentlig betyr. Når og hvordan skal denne omdanninga skje? Hva må samfunnet omdannes til? Hvilke krefter er for, og hvilke er imot, ikke minst på den internasjonale arenaen, hvem er de viktige alliansepartnerne? Hvilke konkrete krav må stilles som peker mot et samfunn der hensynet til natur og miljø, likeverd og rettferdighet blir satt i fremste rekke? Hvilke paroler må stilles i dag? Hva kreves det av partier og organisasjoner som må stille seg i spissen? Er det ikke snart på tide å reise dagsaktuelle paroler om grunnleggende omdanninger av økonomien og politikken?
