Rødt utvikler ikke politikk gjennom analyse

0
Bjørnar Moxnes (Rødt) taler i Stortinget om krigen i Ukraina.

Den siste tidas eksorisme fra Rødts ledelse mot enhver som måtte ha noen befatning med denne nettavisa har sine komiske overtoner – uansett hvor tragisk den er. Bannbullene fra partisjef Bjørnar Moxnes mot Per-Gunnar Skotåm likner til forveksling på en scene i The Life of Brian med Moxnes i Rollen som sektleder Reg.

Men det som er langt alvorligere er at et parti som med sine 5-6% av stemmene kunne ha vært en betydelig kraft for å skape en fredsbevegelse i Norge i stedet er blitt en ukritisk heiagjeng for NATOs krig mot Russland.

Riktignok har Rødts ledelse drevet hets mot steigan.no lenge, og partiledelsen har ikke følt seg for gode til å spre regelrette løgner om oss. Vi sprer angivelig «rasisme, konspirasjonsteorier og russisk propaganda». Vi har tilbudt nestleder Marie Sneve Martinussen så mye plass hun måtte ønske for å forsøke å begrunne disse påstandene. Et tilbud som hun av forståelige grunner ikke har tatt imot.

Rødt hadde ingen analyse av Ukraina før de plutselig mente det samme som Dagsrevyen

Ukraina er et skammens kapittel for Rødt. Partiet har forsømt seg i åtte år der det kunne ha tatt opp kampen både mot den morderiske nazismen i Ukraina og mot krigen mot de russisktalende opprørerne i Donbass.

Vi har faktisk gang på gang oppfordret partiet til å ta opp slikt som den forferdelige massakren mot russisktalende i Fagforeningenes hus i Odessa 2. mai 2014. Her var det nazister av Hitler-typen som myrdet uskyldige mennesker med kaldt blod ut fra en rasistisk holdning til alle russere. Det burde ha vært en typisk sak for Rødt – trodde vi. Men ikke ett ord.

Les: Odessamassakren 2. mai 2014 fortsatt et åpent sår

På grunn av pogromene og hatkampanjen mot alt russisk i Ukraina gikk folket til opprør i Donbass våren 2014. De ble møtt med massiv krig fra regimet i Kiev.

Rødt sier i disse dager at de er tilhengere av folks rett til nasjonal sjølråderett og til å forsvare seg mot aggresjon. Virkelig?

Hvorfor støttet da ikke partiet opprørerne i Donbass? Hvorfor tok de ikke avstand fra den krigen som fram til 24. februar i år hadde drept 14.000 mennesker?

Vi har prøvd å få Rødt til å engasjere seg mot faren for storkrig i Europa med utgangspunkt i Vestens infiltrasjon og støtte til det ekstreme høyre i Ukraina.

Les: Vår analyse av Ukraina april 2014:

Men det var som å skvette vann på gåsa. Det prellet av.

Rødt har vært totalt uinteressert i Ukraina fram til nå.

Et søk i arkivet til partiets tidsskrift Gnist viser at det knapt ble produsert noen analyse i det hele tatt fra 2014 til nå. Se søk. Én artikkel i 2015, og det er en utmerket tale av tyske Sahra Wagenknecht . Og dett var dett.

I motsetning til dette har steigan.no arbeidet hardt, langvarig og omfattende med å dekke og analysere Ukraina.

Totalt har vi fram til november 2022 publisert 1040 artikler med Ukraina som emne.

Før 24. februar i år hadde vi publisert 560 artikler.

Vårt standpunkt og ikke minst vår analyse av Ukraina-spørsmålet er basert på et svært omfattende arbeid og tusenvis av kilder, ikke minst fra vestlige organer.

Hva er Rødts standpunkt bygd på når partiet ikke har gjort en eneste analyse? Dagsrevyen?

Under slike forhold velger man sektens utstøtingsmekanisme mot annerledes tenkende. Når medlemmer av Rødt gjentar ordene fra ledelsen om at steigan.no sprer «rasisme, konspirasjonsteorier og russisk propaganda», så sier de ikke det fordi de har lest artiklene våre, men fordi ledelsen i inkvisisjonen har sendt ut dette som bannbulle mot oss.

Men sånt rammer oss ikke.

De siste dagene har vi fått enormt mange sympatierklæringer. Den økonomiske støtten fra leserne slår alle rekorder og tallet på abonnenter er opp 38% hittil i år. Vi kan sikkert takke Rødt ledelse for noe av det.

Forrige artikkelWolfowitz-doktrinen førte til den katastrofale krigen i Irak – nå fører den til en potensielt enda mer katastrofal krig i Asia
Neste artikkelNorges utvikling til å bli en guffen imperialistmakt
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).