Hvordan skal vi få til økt matproduksjon og sjølforsyning når jordbruksland omreguleres?

0
Matjord mot asfalt / Shutterstock

I disse dager arbeider kommunestyrer rundt om i landet med arealplaner, sjøl i jordbrukskommuner som min egen (Indre Østfold) med SP/AP flertall er det stort press på å omregulere dyrka mark til vei-, nærings- og boligbygging.

Av Romy Rohmann.

Jordbruk er ei arealkrevende næring, og resultatet henger sammen med kvaliteten og mengden av jordressurser.

I Norge har vi lite dyrka jord sammenlignet med andre land. Jordbruksarealene utgjør bare rundt 3 prosent av det norske landarealet. I våre naboland Finland og Sverige utgjør jordbruksarealene rundt 7,5 prosent av landarealene og i Danmark hele 66 prosent av arealet. (Verdensbankens statistikk).

I Norge er jordbruksarealene en svært begrenset ikke-fornybar ressurs. De beste produksjonsarealene er også lokalisert der utbyggingspresset er størst.  

En plan og strategi for jordvern er helt nødvendig for å sikre matproduksjonen og det kan hende det er altfor viktig å overlate avgjørelser om omregulering til kommunestyrer.

Vi har sett hvordan vindkraftutbyggerne har fått gjennom sine planer ved lovbrudd, dette har vi skrevet om på Steigan.no tidligere.

«Lovbrudd får pågå! I vindkraftnæringen kan dette skje fordi lovbruddene er «grønne». Det offentlige nekter å etterleve sin plikt til ulovlighetsoppfølgning av «grønne» lovbrudd.  

Areal, miljø og natur er relativt godt beskyttet av våre lover. Imidlertid ble det åpnet for lovbrudd i vindkraftforvaltningen da reguleringsplikten i plan- og bygningslov ble fjernet i 2008. Energilobbyen vant fram, men glemte at produksjonsanlegg for energi fortsatt var underlagt plan- og bygningsloven. Resultatet ble et juridisk tomrom som nå erkjennes ved varslet lovendring. Energilovens skjønnsvurdering av fordeler og ulemper, erstatter ikke rettssikkerheten som plan- og bygningsloven, og ulike særlover, er utformet for å gi. Vindkraftkonsesjoner har like fullt blir presentert som gratisbilletter forbi både plan- og bygningslov og relevante særlover.

Og nå er det full fart med konsesjoner for bygging av Solparker, her synes både utbyggere og NVE at kostnadene er høye når de IKKE bygges på jordbruksarealer.

NVEs vedtaksdokumenter tar man opp kostnadene til anlegget, og skriver blant annet:

4.3 Økonomi, solressurser og produksjon

Kostnader i tilknytning til planering og bearbeiding av terrenget vil trolig være høyere enn bakkemonterte anlegg bygget på jordbruksarealer.

Dette har vi skrevet om på Steigan.no her:

På sine nettsider skriver Landbruksdirektoratet at jordvern er viktig og begrunner med følgende overskrifter:

  • for å dyrke mat
  • for å opprettholde naturmangfold
  • for å dempe flom
  • for å binde karbon
  • for å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn

Videre skriver de:

Jordvern for å kunne dyrke mat

Befolkningen i Norge og resten av verden er økende. For å sikre den fremtidige matforsyningen må vi ta vare på jordbruksarealene også her hjemme. Matsikkerhet er ett av fire overordnede mål for norsk jordbrukspolitikk. For å trygge matsikkerheten også i krisetider, er selvberging viktig. Et samfunn bør derfor produsere så mye som mulig av maten innbyggerne i landet trenger selv. Tilgang på jordbruksareal av god kvalitet vil være avgjørende. 

Jordvern for å opprettholde naturmangfold

Jordvern handler om å vern av jordbruksarealer for å bevare biodiversitet, økosystemtjenester, naturmangfold, landskap og kulturminner.

Selve jordsmonnet inneholder et mylder av organismer som er en forutsetning for den biologiske primærproduksjonen. Å unngå nedbygging av jord og ikke minst hvordan vi driver jordbruksjorda for å beholde jordfunksjoner er derfor viktig.

Jordbrukslandskapet er viktig for en rekke arter. Jordvern handler derfor også om å unngå nedbygging for naturmangfoldets del, samtidig som jorda drives på en måte som tar hensyn til mangfoldet. Jordbrukets kulturlandskap er dessuten viktig å bevare fordi de viser en lang jordbrukshistorie, rommer kulturminner og i seg selv kan sies å være et kulturminne som forteller om en lang historie om samspillet mellom menneske og natur.

Jordvern for flomdemping

Når jordbruksarealer bygges ned vil store områder bli liggende som tette flater med mindre kapasitet til å håndtere overflatevann som følge av store nedbørsmengder og flom. Jordbruksareal med god struktur og infiltrasjonskapasitet er derfor viktig for å dempe flommer. En begrunnelse for jordvern er altså også jordsmonnets funksjon som flomdemper.

Jordvern for å binde karbon

Nedbygging av jordbruksareal vil ha en direkte negativ effekt på klima fordi arealets evne til å ta opp og lagre CO2 reduseres, men også indirekte fordi opprettholdelse av matproduksjon vil kreve oppdyrking av (gjerne større) arealer. Nydyrking av for eksempel skog av eller myr medfører i seg selv klimagassutslipp.

Jordvern for å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn

Dyrka og dyrkbar jord er grunnlaget for jordbruksproduksjon med påfølgende verdiskaping. Når arealer omdisponeres kan det svekke driftsgrunnlaget til de enkelte brukene, noe som igjen kan true arbeidsplasser i primærleddet og grunnlaget for bosetting. En svekket norsk produksjon vil også kunne true verdiskaping og arbeidsplasser i matindustrien. Jordvern er derfor ikke en «myk verdi». Jordvern handler om å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.

https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/miljo-og-klima/jordvern

Da skulle man tro at omregulering av jordbruksland til annet formål var helt uaktuelt, men slik ser talla ut:

Nibio skriver om dette:

Se også rapporten fra SSB: Planlagt utbygd areal 2019 – 2030. Her finnes statistikk for faktisk nedbygging av ulike arealkategorier mellom 2008 og 2019. Rapporten viser også at det ligger inne over 160 000 dekar jordbruksareal med byggeformål i 2/3 av landets kommuneplaner. 

NIBIO arbeider med en metodikk for å beregne faktisk nedbygging på årsbasis. Mer om dette finnes i denne artikkelen

https://www.nibio.no/tema/jord/jordkartlegging/bruk-av-jordsmonnkart/kunnskapsgrunnlag-for-jordvern/tap-av-jordbruksareal

De siste 20 årene har antall aktive gårdsbruk i Norge blitt redusert med 30 000 – fra 69 000 i 2000 til i underkant av 39 000 i dag. Fortsetter vi på samme kurs vil Norge i 2050 ha i underkant av 20 000 aktive gårdsbruk. I Norge er vi også avhengig av en desentralisert matvareproduksjon og matvareforedling for å sikre forsyninga til hele landet.

Forrige artikkelPentagon bekrefter at USA har «støvler på bakken» i Ukraina
Neste artikkelFFI-scenariet: EØS-motstand som sikkerhetsproblem