oss 100 kroner!
Nyhetene vi IKKE fikk fra Arendalsuka: Vindkraftmotstandere gikk gjennom de «Grønne lovbruddene» som skjer når vindparker etableres i Norge. Brytes lover systematisk når vindindustri etableres, eller har staten hjemmel for de voldsomme arealdisponeringene som foregår? Dette var spørsmålet Motvind stilte i et møte på Arendalsuka.
Av Romy Rohmann
Vi er og har vært mer enn selvforsynt med strøm i mange år. Strømprissjokket skyldes derfor ikke mangel på strøm, men Acer-avtalen og Statnetts kabler til høyprisområdene Tyskland og England. Med det «grønne skiftet» bla i Tyskland som førte til en avhengighet av importert energi er de nå kraftlause når de ikke vil åpne North Stream 2 og samtidig innfører begrensninger på gass fra Russland.
Støre har forplikta seg til å være Europas «Batteri» så da står vi i Norge der både med ekstreme priser og en mulig energimangel. Dette var det mye snakk om på Arendalsuka og media fukuserte daglig på vårt ansvar som ansvarlig energileverandør i disse vanskelige tider.
Men dette var kanskje meninga, for da får våre politikere gjennom vindkraft utbygging i lands og til havs og utbygging av verna vassdrag med. Naturen, havet, fiskeressursene og folks rettigheter må vike må vite i solidaritetens navn.
Ingen motstemmer kom til i NRK reportasjene fra Arendalsuka, de blei heller ikke nevnt i de store avisene, men de var der, Motvind var der.
Den 11.oktober 2021 kom dommen: Vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag var i strid med urfolks rettigheter, konkluderer Høyesterett.
Anlegget i Roan har 71 turbiner i Storheia er det 80 vindturbiner. Fortsatt er ikke EN turbin revet snart et år etter dommen.
Men Motvind mener at denne saken ikke er enestående, de skriver som innledning til dette møtet at denne saken føyer seg inn i et mønster.
«Lovbrudd får pågå! I vindkraftnæringen kan dette skje fordi lovbruddene er «grønne». Det offentlige nekter å etterleve sin plikt til ulovlighetsoppfølgning av «grønne» lovbrudd.
Areal, miljø og natur er relativt godt beskyttet av våre lover. Imidlertid ble det åpnet for lovbrudd i vindkraftforvaltningen da reguleringsplikten i plan- og bygningslov ble fjernet i 2008. Energilobbyen vant fram, men glemte at produksjonsanlegg for energi fortsatt var underlagt plan- og bygningsloven. Resultatet ble et juridisk tomrom som nå erkjennes ved varslet lovendring. Energilovens skjønnsvurdering av fordeler og ulemper, erstatter ikke rettssikkerheten som plan- og bygningsloven, og ulike særlover, er utformet for å gi. Vindkraftkonsesjoner har like fullt blir presentert som gratisbilletter forbi både plan- og bygningslov og relevante særlover.
Mens kommunene er gitt myndighet til å bestemme over samfunnsutvikling og arealdisponeringer gjennom plan- og bygningsloven, er det staten, ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som gir konsesjoner etter energiloven. En konsesjon er imidlertid kun en rett til å produsere en gitt mengde energi, med en gitt teknologi, for en tidsperiode og på vilkår. En vindkraftkonsesjon gir, i seg selv, ikke rett til arealinngrep.
Norges vassdrags- og energidirektorat uttalte i 2013 følgende, i forbindelse med konsesjonen til Okla vindkraftverk: «Intensjonen bak lovendringen er at saksbehandlingen av vindkraftverk skal følge ett lovverk, energiloven. Etter den nevnte lovendring er det NVE som styrer vedtaksprosesser og som følger opp vedtak i detaljplan- og byggefasen.» Uttalelsen viser hvilken lovavklaring som ble formidlet fra energimyndighet. Som ris bak speilet fulgte en hjemmel til uten videre å vedta statlig arealplan til konsesjonsgitt vindindustri. Staten som forvalter villedet kommunene.Sitatet som er gjengitt i avsnittet over er hentet fra brevet fra NVE : https://motvind.org/wp-content/uploads/2022/08/NVE-bakgrunn-for-konsesjon-2013.pdf
Vår energimyndighet har, i løpet av om lag ti år, forbrukt mer enn ti ganger så mye landareal til vindindustri, som vi i løpet av 150 år har brukt til øvrige industriformål i Norge. Dette skjedde samtidig som vi fikk strengere lovverk for å motvirke en naturtapskrise. Dette skjedde uten utredning av konsekvenser for bærekraft, og uten utredning etter statlig utredningsinstruks. Dette skjedde på tross av formålene i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Dette skjedde etter store naturvernkonflikter, skjerping av straff og etableringen av Økokrim. Vi var vant med en rolle hvor Staten overvåket slepphendte kommuner. Så ble situasjonen stikk motsatt.»
Brytes lover systematisk når vindindustri etableres, eller har staten hjemmel for de voldsomme arealdisponeringene som foregår? Dette brennende spørsmålet vil vi belyse torsdag 18. august fra klokken 14, i Barrique øl- og vinstue.
Først hører vi Anne Merethe Baardvik, jurist som presenterer mange av de lovbvruddene som har skjedd og skjer.
Så kommer Eivind Mauland, plansjefen som jobba mot vindkraftutbygging i Birkeland.
Etter ham hører vi Beaska Niillas fra Sametinget og til slutt en oppsummering av John Fiskvik, nestleder i Motvind Norge.
Hele møtet ble streamet og lagt ut på her:
