Soros og Kiev-regimet … middag med djevelen

0
George Soros er en gjenganger på World Economic Forum

En jødiskfødt milliardær som finansierer et naziregime i Ukraina for å få det som han vil, er ikke hinsides kynisk kalkulering. Det er det kapitalisme handler om.

Av Finian Cunningham, Information Clearing House, 18. oktober 2022.

Det NATO-støttede Kiev-regimet vedtar nye drakoniske lover som vil forby alle avvikende ytringer. Ethvert syn som ikke er innordnet med regimet er å anse som forrædersk og forbudt, og underlagt forfølgelse og voldelig undertrykkelse.

De nye juridiske fullmaktene forankrer en ondskapsfull kampanje mot uavhengige medier i Ukraina, som har rast de siste fire årene under president Vladimir Zelensky. Opposisjonspartier og nyhetsorganisasjoner har blitt stengt, og dissenterjournalister har blitt utsatt for voldelige angrep eller tvunget i eksil. Den giftige trenden mot ytringsfrihet kan spores tilbake til det CIA-sponsede Maidan-statskuppet, som veltet den valgte regjeringen i Ukraina i februar 2014.

Det kuppet brakte et høyreekstremt regime til makten i Kiev, som fryder seg over tidligere samarbeid med Nazi-Tyskland. Over en million jøder ble utryddet av ukrainske fascister på vegne av den tredje Riket.

Zelensky tildeler Høyre Sektor-kommandør Dmytro Kotsyubaylo prisen «Helt av Ukraina».

Motsetningene i Kiev-regimet er hoderystende. Den sittende presidenten, Zelensky, er angivelig av jødisk herkomst. Likevel er hans regime støttet opp av nazistiske paramilitære som Azov- og Aidar-bataljonene, som danner ryggraden i de væpnede styrkene i Ukraina. Zelenskys økonomiske beskytter, den ukrainske oligarken Igor Kolomoisky, som også er jødisk, men Kolomoisky finansierer nynazistiske paramilitære.

Les: Kolomoiski, oligarken med egen hird

Vestlige regjeringer hevder å være voktere av «demokrati» og «frihet», men har pumpet våpen for milliarder av dollar inn i fascistregimet i Kiev, ledet av en jødisk president. De vestlige regjeringene og mediene forsøker å få på plass denne motsetningen, ved å hevde at Zelenskys regime er et «demokrati», og ved å dekke over fakta om dets nazistiske oppførsel. USAs og andre NATO-medlemmers bevæpning av Ukraina siden 2014, presser hensynsløst på for en verdenskrig med Russland. Såkalte vestlige demokratier er alliert med fascisme i en gryende krig mot Russland som kan ende i en atomkatastrofe. For de som retter historisk oppmerksomhet til de virkelige årsakene og geopolitikken til andre verdenskrig – samspillet mellom vestlige krefter og nazistiske Tyskland – og den påfølgende kalde krigen, kan den nåværende konfrontasjonen ikke komme som noen overraskelse.

Forholdet mellom en vestlig offentlig person og Ukraina er spesielt imponerende i dens uoverensstemmelse. George Soros, den amerikanske milliardærfilantropen, var en tidlig tilhenger av politisk endring i Ukraina etter uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991.

Gjennom sin Open Society Foundation kanaliserte Soros millioner av dollar for å promotere Maidan – «revolusjonens» overtakelse i Kiev. Soros jobbet hånd i hånd med den amerikanske regjeringen og dens CIA – byråer for regimeendring, som National Endowment for Democracy og USAID, for å skape «sivile samfunnsgrupper» og en rekke medieorganisasjoner som kjørte på med anti-russiske synspunkter.

Les: George Soros opptrådte som viseregent av Ukraina

Soros’ Open Society Foundation proklamerer den dag i dag å «stå sammen med Ukraina» og anklager Russland for å gjennomføre et «angrep på demokratiet». OSF har et innsamlingsmål på 45 millioner dollar som de sier skal brukes til å «beskytte det ukrainske sivilsamfunnet».

Virkeligheten bak Soros retoriske dyds-signalisering er at Kiev-regimet domineres av nazikrefter som har til hensikt å knuse enhver dissens og ytrings-frihet, som de nye undertrykkende medielovene demonstrerer.

Selv vestlige Soros-finansierte, ikke-statlige organisasjoner som Reportere uten grenser og den USA-baserte Committee for the Protection of Journalists, har fordømt Zelensky-regimets sjokkerende angrep på ytringsfriheten.

Dette er ikke bare en uheldig sak å være i dårlig selskap. Soros og det amerikanske utenriksdepartementet, sammen med daværende visepresident Joe Biden, var medvirkende til å bringe Kiev-regimet til makten i 2014. De var medvirkende til å bygge regimet opp som en rabiat anti – Russland-spydspiss, som avviste fredsavtalene Minsk 1 og 2, fra 2014 til 2015 og oppildnet til den nåværende krigen med Russland.

Soros har over mange år, offentlig uttrykt en dyp personlig antipati mot Russlands president Vladimir Putin, han ser ut til å ha brukt Ukraina som en geopolitisk lekeplass for å fremme sine personlige og forretningsmessige interesser. Milliardærkapitalisten har øynene på privatiseringen av ukrainske næringer innen energi og landbruk. Selvfølgelig samsvarte Washington og NATOs imperialistiske interesser pent med den tilsynelatende filantropien.

Soros har lenge blitt beskyldt for å fremme «fargerevolusjoner» på vegne av Washington for å destabilisere geopolitiske motstandere, spesielt Russland og Kina.

Les: Soros, CIA og fargerevolusjonene

Saken om Ukraina er spesielt overbevisende. Soros’ tidlige involvering i promoteringen av det voldelige kuppet i Kiev førte direkte til etableringen av et ekstremt, reaksjonært regime som pliktoppfyllende tjente Washingtons imperialistiske interesser mot Russland, samtidig som det forårsaket elendighet for flertallet av ukrainere. Den herskende kabalen i Kiev er full av korrupsjon, fascistisk lovløshet og struping av et transparent sivilsamfunn under en autokratisk jødisk president, elsket av Hollywood og vestens statlige etterretningstjenester.

Soros’ grandiose påstander om å støtte «uavhengig journalistikk» og «sivilsamfunn» viser seg å være absurditeter av rang, satt opp mot det nåværende slaget mot ytringsfriheten i Ukraina.

Dette bringer oss til den ultimate, kanskje mest urovekkende motsetningen: George Soros (92), født i 1930 i en jødisk familie, vokste opp i Ungarn under naziokkupasjonen. Som ungdom prøvde han å unngå å bli sendt til gass-kammeret. Han har innrømmet å ha skjult sin jødiske identitet som kristen. Det er en implikasjon av at han som tenåring samarbeidet med naziregimet i Budapest, ved å rapportere om jødisk eiendom for konfiskering. Han nekter for å ha gjort noe galt og sier at han bare var en uheldig ungdom som fulgte en pro-nazistisk eiendomsagent.

Riktignok har noen blant den antisemittiske, amerikanske høyresiden forsøkt å fremstille Soros som en «nazi-globalist» på en måte som er latterlig.

I årene etter krigen emigrerte Soros til Vesten og tjente senere sin enorme rikdom som gribbekapitalist, som veddet mot svekkede aktører i markedet. Han er kjent som «mannen som senket det britiske pundet» og tjente 1 milliard dollar på en enkelt dag under en markedskollaps i 1992.

La oss bare si at George Soros har et unaturlig sterkt instinkt av rovdyropportunisme. En jødiskfødt milliardær som finansierer et naziregime i Ukraina for å få det som han vil, er ikke hinsides kynisk kalkulering. Det er hva kapitalismen handler om.


Soros and the Kiev Regime… Supping With the Devil

Oversatt for steigan.no av Hans Snøfjell.

Les mer på steigan.no om George Soros.


Finian Cunningham

Finian Cunningham (født 1963), opprinnelig fra Belfast, Irland, er en fremtredende ekspert i internasjonale anliggender. Forfatteren og mediekommentatoren ble utvist fra Bahrain i juni 2011 for sin kritiske journalistikk der han fremhevet menneskerettighetsbrudd fra det vestlig støttede regimet. Han er en mastergrad i landbrukskjemi og jobbet som vitenskapelig redaktør for Royal Society of Chemistry, Cambridge, England, før han begynte en karriere innen journalistikk.

Forrige artikkelMasseovervåkninga er vedtatt og kommer, hvordan kunne dette gå gjennom uten større protester?
Neste artikkelVårt selvskadende samfunn
Finian Cunningham (født 1963), opprinnelig fra Belfast, Irland, er en fremtredende ekspert i internasjonale anliggender. Forfatteren og mediekommentatoren ble utvist fra Bahrain i juni 2011 for sin kritiske journalistikk der han fremhevet menneskerettighetsbrudd fra det vestlig støttede regimet. Han er en mastergrad i landbrukskjemi og jobbet som vitenskapelig redaktør for Royal Society of Chemistry, Cambridge, England, før han begynte en karriere innen journalistikk.