oss 100 kroner!
Den nye etterretningstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2021. Masseovervåkninga er vedtatt, systemet skal lages, hvem som skal pålegge norske selskaper å installere avlyttingsutstyret skal bestemmes til våren. Nå kommer det igjen flere reaksjoner og godt er det. Politikerne lytta ikke til fagfolk den gangen, men det var protester.
Av Romy Rohmann.
Politikerne må ha sovet i timen, det var bare Rødt, SV og MDG som stemte mot, i et par avstemninger fikk de følge av Venstre.
Vi har skrevet om dette før på steigan.no 14. juni 2020
Som ventet vedtok Stortinget regjeringas forslag til ny etterretningslov. Det betyr at all din digitale aktivitet vil bli overvåket av Forsvarets etterretningstjeneste.
Advokatforeningen har kalt lovforslaget «uforsvarlig» i sitt høringssvar, og omtaler følgene som «masseovervåkning». Datatilsynet har kommet med krass kritikk, og alle presseorganisasjonene mener loven vil undergrave kildevernet. I tech-bransjen har det blitt startet et opprop mot den nye loven, undertegnet av et bredt spekter av aktører.
Edward Snowden skrev som en reaksjon på en kronikk i NRK 18. oktober:
Kronikken han viste til var skrevet av Elisabet Haugsbø, visepresident Tekna og Inge Harkestad, styremedlem i Tekna Big Data og hadde overskriften:
Masseovervåkning uten sidestykke
Snart vil Etterretningstjenesten vite hvem du snakker med. Forstår politikerne hva de har vedtatt?
De skriver bla i kronikken:
Den nye e-tjenesteloven legger opp til en digital masseovervåkning som savner sidestykke i norsk historie. Etterretningstjenesten skal nå lage et system for å samle inn informasjon om nærmest all digital kommunikasjon i Norge. Dette inkluderer meldinger du sender på e-post eller i apper, telefonsamtalene dine og mye, mye mer. Det har ingenting å si om du har gjort noe mistenkelig eller ikke.
Vi frykter at politikerne ikke forstår rekkevidden av hva de har vedtatt. Eller synes de faktisk at slik masseovervåkning er akseptabel?
Regjeringa skreiv på sine sider etter at denne loven ble vedtatt:
Den nye etterretningstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2021, men den delen av loven som omhandlet tilrettelagt innhenting – kapittel 7 og 8 – ble utsatt i påvente av en rettslig analyse av EU-domstolens avgjørelse om kommunikasjonsvern og to storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Etter analysen trer også kapitlene om tilrettelagt innhenting i kraft fra nyttår.
Tilrettelagt innhenting innebærer kort fortalt å samle inn data som passerer den norske landegrensen som kan utgjøre en trussel mot Norge. Alle søk etter data må være godkjent av en domstol, og all bruk bli underlagt uavhengig kontroll. Tilrettelagt innhenting er i hovedsak tilpasset grunnvilkårene i EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Begge disse domstolene tillater bulkinnhenting/-lagring når det foreligger en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet som er reell og aktuell eller som kan forutses.
– Tilrettelagt innhenting er et viktig tiltak for å styrke den nasjonale evnen til å avdekke og motvirke trusler mot Norges sikkerhet. Tilrettelagt innhenting er også ett av de mest sentrale og prioriterte tiltakene mot terror i Norge, i den nylig vedtatte nasjonale kontraterrorstrategien. Norge er allerede sent ute i Europa med å innføre et slikt etterretningssystem, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Regjeringen: Den nye etterretningstjenesteloven
Nå er det slik at e-poster du sender til kollegaen din på kontoret ved siden av antakelig går via en server i et annet land.
Så om regjeringa skriver at denne overvåkninga kun gjelder data som passerer landegrensene, vil det i realiteten gjelde for omtrent de fleste mailer vi sender.
Kronikkforfatterne skriver videre om akkurat dette:
E-tjenestens oppgave er å følge med på utenlandske trusler. Det kommende systemet skal i utgangspunktet «kun» samle inn data som krysser landegrensene.
Men internett fungerer slik at selv en e-post til naboen sannsynligvis krysser landegrensene. Avlyttingen skjer uansett ikke fysisk på grensen, men inne i norske selskapers IT-systemer.
I praksis vil e-tjenesten samle inn data om nesten alt vi gjør, hele tiden, og lagre dataene i lang tid. Dette blir et system som muliggjør en nærmest total overvåkning av befolkningen.
Jo mer vi mister av personvernet, jo mer svekkes demokratiet vårt.
Kritikken har vært massiv fra store deler av det norske sivilsamfunnet. I tillegg har EU-dommer som har vurdert lignende lover i andre land, sådd tvil ved om den norske e-tjenesteloven kan innføres.
Senest i september slo en EU-dom fast at det er ulovlig å drive ukritisk masseinnhenting av data for å forebygge trusler.
Kronikkforfatterne tar videre opp hvordan dette svekker demokratiet, og muliggjør en total overvåkning. Ved å sammenstille disse dataene som samles inn vil den enkeltes personvern bli betydelig svekka og mulighetene for hacking er store. De avslutter kronikken med dette:
Vår fremste anbefaling er at regjeringen snur og stopper dette. Vi innser at det neppe skjer.
Hvis systemet først skal bygges, ber vi om at kontrollorganene, EOS-utvalget og domstolen, sikres langt mer ressurser og kompetanse enn hva det er lagt opp til nå.
Dette kan forhåpentligvis bidra til å dempe de mest åpenbare skadevirkningene av systemet. Det bør også evalueres av uavhengig ekspertise etter få år.
Av sikkerhetshensyn bør det også legges inn en «selvmordsknapp» i systemet, det vil si en mekanisme for hurtig å avvikle systemet og slette alle innhentede data.
Et system som har så stort potensial til å kontrollere befolkningen som dette, kan ikke tillates å falle i feil hender.
Hele kronikken kan leses her.
Les også: Dette er det verste makkverket vi som jobber i skolen har blitt utsatt for!
Helsedata kan bli det nye arvesølvet
Uten at nordmenn flest er klar over det, sitter landet vårt på en ny ettertraktet råvare: helserelaterte persondata. Disse kan hjelpe industri verden over, deriblant IT-giganter som IBM, Google, Apple, Facebook og Amazon, med å forbedre fremtidig diagnostikk og behandling – og dermed gi stor samfunnsnytte.
https://www.sintef.no/siste-nytt/2017/helsedata-kan-bli-det-nye-arvesolvet/
Meld. St. 22 (2020–2021)
Data som ressurs — Datadrevet økonomi og innovasjon
Formålet med meldingen er å legge fram regjeringens politikk for verdiskaping med data som ressurs. Framveksten av dataøkonomien forventes å bli en viktig driver for økonomisk vekst. Regjeringen vil at Norge skal utnytte mulighetene som ligger i data til økt verdiskaping, flere nye arbeidsplasser i hele landet, og en effektiv offentlig sektor. Bedre utnyttelse av data er viktig om Norge skal lykkes i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og en grønnere økonomi. Regjeringens ambisjon er å få til økt deling av data innad i næringslivet og mellom offentlig og privat sektor.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-22-20202021/id2841118/
