oss 150 kroner!
Regjeringa Solberg utnytter krisesituasjonen til å gjøre Norge til mer av en overvåkingsstat. Det siste tiltaket er en lov som vil gi E-tjenesten rett til masselagring av metadata. Lovforslaget ble oversendt til Stortinget 22. april 2020.
«– Det er ikke mulig å avverge alle trusler, men tilrettelagt innhenting vil styrke evnen vår til å oppdage og motvirke det som truer vår sikkerhet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.»
Under en pressekonferanse i dag sa statsminister Erna Solberg at den nye E-loven vil gi etterretningstjenesten mulighet til å fatte beslutninger på informasjon de selv har hentet inn.
– Vi trenger tilrettelagt innhenting for å styrke og sikre beredskapen vår, sier Solberg.
Venstres ministre tar dissens på forslaget om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, men de kommer helt sikkert ikke til å ofre taburettene sine på demokratiets alter.
Da loven var ute på høring i 2019 gikk Datatilsynet hardt ut mot lovforslaget som også vil innebære at Etterretningstjenesten vil kunne lagre metadata – når noen kommuniserte og med hvem – i opptil 18 måneder under gitte betingelser. Blant annet må nettrafikken krysse landegrensen, og Etterretningstjenesten skal filtrere ut kommunikasjon mellom nordmenn.
I tilsynets høringssvar (pdf) het det:
«Datatilsynet mener at metoden «tilrettelagt innhenting», tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar, er altfor inngripende og ikke bør innføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv. Slik ordningen er foreslått og skissert er den heller ikke i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser.»
I uttalelsen viser tilsynet også til en dom i Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, 29. Juni 2006 der det het:
“a system of secret surveillance for the protection of national security may undermine or even destroy democracy under the cloak of defending it”
Et system for hemmelig overvåking for å beskytte den nasjonale sikkerheten kan undergrave eller til og med ødelegge demokratiet under påskudd av å forsvare det.
Og det er akkurat det regjeringa Solberg driver med.
Varsleren Edward Snowden har advart kraftig mot masselagring av metadata. Han sier at det er mer invaderende enn telefonavlytting.
«Metadata er det som tillater en helt eksakt registrering av alt vi foretar oss, en nøyaktig opptegnelse over alt som skjer i livene våre. De viser våre forbindelser, våre politiske holdninger og nøyaktig hva vi holder på med.»
Regjeringa bruker sikkerhet som et argument, og sikkerhet blir alltid brukt som argument for mer overvåking. Men som Benjamin Franklin sa:
«De som gir opp grunnleggende frihet for å kjøpe seg litt midlertidig sikkerhet, fortjener verken frihet eller sikkerhet.»
Og man kan føye til, som Thomas Jefferson gjorde: «Den som gir bort sin frihet for å få sikkerhet vil ikke få noen av delene.»
Men disse innsiktene fra den amerikanske revolusjonen og demokratiets gjennombrudd er for lengst kastet over bord av Erna Solberg og hennes regjering. I deres verden er det unntakslov og masseovervåking som gjelder.
Norsk Redaktørforening var negative til det opprinnelige lovforslaget, og advarer fortsatt mot den nye versjonen.
– Vi frykter at denne loven reelt sett vil svekke kildevernet og medføre at flere vil bli engstelige for å snakke med journalister, sier NRs generalsekretær Arne Jensen.
Det er riktig nok, men argumentasjonen er så snever at den ikke akkurat mobiliserer det store demokratiske potensialet mot denne farlige loven.
Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon sa til NRK i 2019:
– Vi har kalt det for digital masseovervåkning, fordi dette kommer til å lage enorme mengder data om nesten alle norske borgere, om vår helt dagligdagse, lovlige og alminnelige kommunikasjon, for E-tjenestens bruk. Det er et altfor stort inngrep i den enkelte borgers personvern.
Men tilsynets kommentar til det reviderte forslaget er ikke like prinsipielt. Det er heller slapt og unnfallende. Har regjeringa lykkes i å få vaktbikkja til å bli skjødehund?
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
