Etterretningsloven: Nå starter masseovervåkingen

0
Illustrasjon: Shutterstock

Som ventet vedtok Stortinget regjeringas forslag til ny etterretningslov. Bare Rødt, SV og MDG stemte i mot. I et par avstemninger fikk de følge av Venstre. Det betyr at all din digitale aktivitet vil bli overvåket av Forsvarets etterreningstjeneste.

Advokatforeningen har kalt lovforslaget «uforsvarlig» i sitt høringssvar, og omtaler følgene som «masseovervåkning». Datatilsynet har kommet med krass kritikk, og alle presseorganisasjonene mener loven vil undergrave kildevernet. I tech-bransjen har det blitt startet et opprop mot den nye loven, undertegnet av et bredt spekter av aktører, skrev Thomas Lie-Gjeseth i en kronikk i Dagbladet.

I en annen kronikk med tittelen Slik kvitter vi oss med frihetene, skrev John O. Egeland i april:

Formålet er ikke å etablere en generell statlig kontroll med hva vi sier og hvem vi kommuniserer med. Innhentingen av data må ha etterretningsformål. Det nye – og skremmende – er hvordan denne innhentingen nærmest er grenseløs. Kommunikasjonskontroll er i seg selv ikke noe nytt. Men slik overvåking har alltid vært fundert på prinsippet om konkret mistanke om straffbare forhold. Den nye loven gir e-tjenesten tilgang til all digital kommunikasjon uten at det foreligger et slikt grunnlag.

Og han avslutter kronikken slik:

De siste tiårene har listen over skjulte overvåkings- og kontrollmetoder est ut. Her kan man virkelig snakke om formålsutglidning. Den nye loven bryter de siste sperringen på veien inn til et overvåkingssamfunn der det ikke kan finnes noe ekte privatliv. Loven avskaffer et sentralt prinsipp i rettsstaten: At det må foreligge skjellig grunn til mistanke mot noen for å anvende tvangsmidler mot dem. Resultatet vil bl.a. bli nedkjøling av den offentlige debatten gjennom taushet og selvsensur.

I regjeringen har Venstre tatt dissens mot de farligste delene av e-loven. Advokatforeningen, Datatilsynet og andre har pekt på faren for menneskerettsbrudd. Ellers er det stort sett illevarslende stille. Slik kvitter vi oss med frihetene.

– Norge har innført et slags halvdiktatur

Den svenske statsviteren Staffan I. Lindberg, som er professor ved Göteborgs universitet, ble svært overrasket og rystet da regjeringa Solberg la fram sitt forslag til unntakslov i mars 2020. Han kommenterte dette i en artikkel i svenske DN under tittelen ”Bekämpningen av corona hotar avskaffa demokratin”.

I en kommentar til avisa Børsen sa Lindberg:

– Jeg ble veldig overrasket da Erna Solberg la fram det opprinnelige forslaget. Bare tanken på at man kunne finne på å legge fram et så radikalt forslag i Norge var overraskende.

Og forslaget var jo så ytterliggående at Erna Solberg sjøl måtte prøve å mildne kritikken gjennom å forsikre om at:

Dette var ikke et forsøk på statskupp, det var et forsøk på å få hverdagen til folk til å fungere.

Nå ble som kjent loven dempet noe gjennom behandlinga i Stortinget, men selv den loven som ble vedtatt enstemmig av Stortinget avskaffet midlertidig en lang rekke demokratiske rettigheter som grunnloven i prinsippet garanterer, slik som møte-, forsamlings- og demonstrasjonsfrihetene. Eller som professor Lindberg sa: «Nå ender de i stedet opp med et slags halvdiktatur i Norge.»

Og det er symptomatisk for denne regjeringa og den politiske situasjonen i Norge at en etterretningslov som innfører masseovervåking blir vedtatt i en periode da det i praksis har vært forbudt å demonstrere mot den. Og det kan Erna Solberg og hennes regjering gjøre fordi de praktisk talt ikke har noen opposisjon.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelWikipedia har innført sensur mot The Grayzone. Regimeskiftetilhengerne har tatt kontroll.
Neste artikkelTo spørsmål til Hareide om Jernbanepakke 4
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).