oss 100 kroner!
I går mandag 3.oktober klokka 10.00 leverte Grytten-utvalget – Ekspertutvalget for inntektsmåling i jordbruket – sin rapport.
Av Romy Rohmann.
Dette utvalget ble oppnevnt 13. august 2021 for å vurdere grunnlaget og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne.
Rapporten er ment å gi dokumentasjon av bønders inntektssituasjon og inntektsutvikling, og legge fram forslag til mulige beregningsmåter for næringsinntekt i jordbruket.
Regjeringa vedtok i Hurdalsplattformen at bønder skal ha samme inntektsmuligheter som andre grupper, så en grundig dokumentasjon på dagens inntekter og beregningsmåter for bøndene har vært helt nødvendig å utarbeide for å kunne sammenlikne bønder med andre yrkesgrupper.
På pressekonferansen mandag sa utvalgsleder Grytten at utvalget mener bøndenes inntekt ikke kan sammenlignes direkte med lønnsmottakeres inntekt, en bonde er ikke en lønnsmottaker, men en selvstendig næringsdrivende. Så med det som utgangspunkt kan vi ikke vedta hva en bonde skal tjene.
Utvalget var visst enige mot en stemme på sin konklusjon.
Bøndene står i en særstilling, lønnsom matproduksjon over hele landet er avgjørende for å sikre matforsyningen, så lønnsomhet og økt inntekt til bøndene er nødvendig for å sikre norsk matproduksjon. Nedleggelsene i landbruket bør være svært urovekkende og noe må gjøres for å hindre dette. Evaluering av hvordan årets Jordbruksforhandlinger hittil har slått ut holder på, og Faglaga drøfter i disse dager om det skal kreves tilleggsforhandlinger.
Men nå har altså Grytten-utvalgets rapport kommet og denne rapporten skal nå ut på en tre måneders høring, men de første reaksjonene har allerede kommet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-14/id2930144/
Norsk Bonde og Småbrukarlag sier i dag at de er skuffet etter presentasjonen, og at det er en stor jobb å gå gjennom hele rapporten, og at det blir en viktig debatt om rapporten og høringssvaret på landsmøtet i oktober.
NBS skriver også på sin hjemmeside:
Utvalgets flertall anbefaler å ikke skille mellom vederlag til arbeid og egenkapital.
– Utvalget viser til at i jordbruket, som andre bedrifter, så må kapital regnes som inntekt. Men jordbruket er ikke som andre bedrifter. Vi har et stort samfunnsoppdrag og mange politiske mål som skal oppfylles. Bonden gjør store investeringer for å sikre norsk matberedskap og andre fellesgoder.
– Matproduksjon kan ikke fortsette å være dugnad, sier Hoff.
Hun viser videre til at mye av statistikken som presenteres i utredningen framstilles på en måte som ikke reflekterer den reelle situasjonen i jordbruket, selv om de ikke brukes direkte inn i det foreslåtte verktøyet for inntektsmåling.
– Når det oppgis at de som har mer enn 80 % av inntekten sin fra jordbruket tjener 675 000 kroner i året på jordbruksdrifta, kommer det overhodet ikke godt nok fram at dette ikke gjelder per årsverk, men per bruk, sier Hoff.
– Her burde utvalget lagt ned en større innsats med å skaffe tall for arbeidstimene som ligger bak. I mange tilfeller jobber gjerne bonden dobbelt opp, i tillegg til innleid arbeidskraft og gratisarbeidende familiemedlemmer, sier Hoff.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/hoff-om-inntektsutvalg-fortsatt-stoe-kurs/
Norges Bondelag er også tydelig på at denne rapporten ikke gir tydelige svar på hvordan beregne bondens inntekt eller å beregne bondens økonomi.
På sin hjemmeside skriver leder for Norges Bondelag; Bjørn Gimming;
Det er svært viktig å finne en god måte å måle bondens inntekt på. Inntektsutvalget sin vurdering svarer ikke godt nok ut på denne oppgaven, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
– Det er viktig med et riktig tallgrunnlag for å kunne vite bondens inntekt. Selv om det gjøres positive grep, gjenstår noe av det viktigste – det å skille mellom bondens arbeid og egenkapitalen som skytes inn, for å kunne sammenlikne mot arbeidstakere. Det må til, og det må gis en fornuftig avkastning på denne egenkapitalen innafor landbrukspolitikken, påpeker Gimming.
Stortinget har slått fast at inntektsgapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet skal tettes.
– Vi jobber uansett, og uavhengig av rapporten, for å få vedtatt en forpliktende opptrappingsplan og få stadfesta inntektsmålet om inntekt for alle bønder på nivå med lønnsmottakeren, i Stortinget før neste jordbruksoppgjør. Dette er varslet av regjeringa og Stortinget har også bedt om det, sier Gimming.
Bondeopprøret 21, som etter at de valgte å ta ei pause under jordbruksforhandlingene og overlate den jobben til faglaga, er nå i gang og på ballen.
Vi har tidligere skrevet om Bondeopprøret 21 her på Steigan.no
Bondeopprøret kom med et innspill til komiteen tidligere hvor de skrev noe om følgende punkter som må med i en slik rapport, se under. Denne er kort, 10 sider og vil kanskje gi litt innsikt for den som ikke har veldig god greie på landbruksspørsmål.
Punktene Bondeopprøret tok for seg var:
• Effektiviseringskrav
• Kapitalavkastning og risiko
• Leiekostnader
• Timeantall i et årsverk
• Renteberegning
• Pensjon
• Viktige prinsipper i videre arbeid
• Måling på nivå
• Effekt av jordbruksfradrag
• Nåverdimodellen
Nå som rapporten er framlagt vil de nok vurdere om rapporten gir svar på om disse momentene er med, og som de mener er helt nødvendige for å kunne sammenlikne bøndenes inntekt med lønnsmottakere.
Dagens friskeste kommentar var nok fra Hans Bårdsgård, Kommentator i Nationen;
Du får prøv å regn ut kapitalen din sjøl
Det er punktum finale: Grytten-utvalgets rapport svarer ikke på hvor mange milliarder som trengs for å gi bøndene arbeidsinntekt som andre folk.
Han skriver bla annet videre:
Grytten-utvalgets rapport kan leses som en utfordring til norske bønder – om selv å regne på hva de vil tjene på å selge bruket og sette pengene i banken.
Før neste jordbruksoppgjør må landbruks- og matminister Sandra Borch bestemme seg for om hun aksepterer premisset om at det ikke finnes økonomi til å betale bonden for både arbeid og egenkapital.
https://www.nationen.no/motkultur/kommentar/du-far-prov-a-regn-ut-kapitalen-din-sjol/
Rapporten vil nå leses og debatteres grundig både i faglaga, bondeopprøret 21 og av andre og høringssvar vil bli sendt.
Dersom skillet mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt forfølges kan det jo også hende at næringa kan bli et spekulasjonsobjekt for kapitalnæringa og tida med sjølstendige bønder i Norge er over.
Kan det være slik i Norge som i Nederland, USA og England at det faktisk er en ønsket politikk å få bøndene til å gi opp gårdene sine?
Vi har skrevet om dette før her på Steigan.no
Vi har lenge sett at det er de mindre brukene som har blitt lagt ned. Jorda har enten blitt kjøpt opp eller leid ut til større bønder for videre drift. Mulighetene for økonomisk lønnsomhet har vært større desto større bruket er, dette har landbrukspolitikken og statens overføringer sørget for lenge.
I Norge har det tradisjonelt vært en politisk målsetning at landbruksarealer i størst mulig grad skal være eid av privatpersoner.
Hilde Bjørkhaug en av tre forfattere bak ei bok «The Financialization of Agri-Food Systems» som skriver om finansaktørers press på norsk landbruk.
Bjørkhaug mener de mer de-regulerte produksjonene i Norge er særlig utsatt for finanskapitalens inntreden, dette gjelder ikke minst gjelder det for kyllingnæringa.
Hun sier til Bondebladet:
«– Jeg tror frislipp i kyllingnæringa og andre steder har ført til at finansaktører er blitt mer interessert i å investere i mat og landbruk. Ett eksempel er Norsk Kylling, som ved etableringen fikk inn kapital fra det finske oppkjøpsfondet CapMan. Den Stolte Hane ble på et tidspunkt kjøpt opp av Lantmannen og det britiske oppkjøpsfondet CapVest, før selskapet ble solgt med gevinst til nordiske Scandi Standard, påpeker Bjørkhaug.»
Videre sier Bjørkhaug at Norsk kjøttproduksjon er attraktivt og hun det ikke er grunn til å tro annet enn at flere utenlandske, tunge investeringsselskaper vil forsøke seg dersom det ser at det er penger å tjene. Hun mener også at Norsk kjøttproduksjon er attraktivt av mange grunner, kanskje spesielt på grunn av kvaliteten i produksjonene.
Vi følger med og venter på hva faglaga og andre vil svare på denne rapporten, uten et godt og omforent beregningsgrunnlag er det jo svært vanskelig å arbeide videre med sammenlikning av bøndenes inntekt med andre yrkesgrupper i samfunnet.
Litt spesielt kan en jo si at er det står i oppsummering og sammendrag; Utvalget legger til grunn at en del jordbrukshusholdninger maksimerer velferd framfor maksimalt overskudd som motiv for driften.
Vi kan jo undres på hva Gryttenutvalget har ment med en slik formulering.
