Og slik kvitter kommuner seg med fuglesangen om morgenen …

Av Einar Flydal.

El-overfølsomme Ingrid Wreden Kåss hadde funnet seg et tilstrekkelig skjermet sted på Nesodden, sammen med flere andre i samme situasjon. Men så fant Nesodden kommune ut at det var smart å installere veilys som kommuniserer seg imellom via et trådløst maskenettverk – og sender skarpe pulsmønstre med noen sekunders mellomrom.

Dermed var det slutt på den skjermede tilværelsen: Flere begynte å få helseplager og skjønte at noe hadde skjedd i omgivelsene – før de visste om de nye veilysene. Dessuten sluttet fuglene å synge om morgenen. De hadde ganske enkelt trukket seg unna. Insektene også, lot det til.

Så hva skjer nå, på Nesodden og andre steder i landet? Og hva kan man gjøre for å endre på den overdrevne bruken av mikrobølget kommunikasjon?

Det er Tingenes Internett (ofte forkortet til IoT – Internet of Things) det gjelder: IKT-bransjens ambisjoner er enorme for alt som skal kunne automatiseres og overvåkes på avstand – via «skya». Radioingeniørene har trodd at radiobølger er et «fritt gode» og at så lenge de tekniske komponentene ikke forstyrrer hverandre, måtte det være fritt fram.

Men slik er det ikke: Både mennesker, dyr og planter reagerer på selv svært svake elektriske pulsmønstre, og når vi mer eller mindre tilfeldig gjenskaper dem teknisk, forstyrres biologien. Noen blir akutt dårlige. Andre først på sikt. Noen aldri.

Ingrid skriver:

«Vi som er eloverfølsomme ser at vi reagerer sterkere på dette systemet enn på mye annet. Min leilighet ligger lavt og treffes ikke av dem, men andre har måttet skjerme, og vi går ikke lenger tur i gater der de er blitt satt opp, for vi tåler dem rett og slett ikke (selv er jeg helt overrasket over hvor biologisk aktivt dette systemet virker være) – og noen planlegger å flytte siden utrullingen av veilysene uansett vil påvirke deres bevegelsesfrihet sterkt når disse lysene etter hvert kommer overalt, selv om de kanskje kan skjerme husene sine).

 Vi har også sett at fuglene flyttet seg bokstavelig talt over natten fra flere steder som treffes av pulsene da nye veilys ble satt i drift i gata vår i begynnelsen av juli. Plutselig var det ikke masse fuglesang om morgenene lenger. Flere rapporterte også at insekter forsvant fra hagene deres.

Mange av oss har klaget til kommunen – og til kontor for miljørettet helsevern (Frogn) og har bedt om unntak rundt våre hjem og har foreslått løsninger, men kommer foreløpig absolutt ingen vei med kommunen (kontor for miljørettet helsevern har ikke ferdigbehandlet saken). Nesodden kommune vil ikke gi unntak for smarte veilys rundt boligene til de av oss som ikke tåler pulsingen, og ikke får vi særlig mye informasjon om tekniske data når vi spør.

Selskapet Datek (datek.no) – som står for systemet – har så vidt jeg har forstått ikke ønsket å svare på spørsmål fra andre her i området som har lurt på om nettverket kanskje kunne fjernstyres til å sende ut pulser et mer begrenset antall ganger i døgnet istedenfor med få sekunders mellomrom.

Pulsene fra maskenettverket er målbare hvert 4-5 sekund døgnet igjennom, og vi opplever at også flere som ikke er/var el-overfølsomme reagerer med trykk i hodet og hodepine der pulsene treffer boliger og uteområder.

Dette gjelder spesielt der pulsene er sterkest (når lyktestolpene står lavt i terrenget og nede i bakker slik at strålingen kommer rett på), men også der de er relativt «svake» (men langt sterkere enn den bakgrunnsstrålingen vi ellers har her).»

Ingrid er altså blant dem som føler det på kroppen. Hun og andre tok kontakt med kommunen og fant ut at slike prosjekter alt har pågått en tid andre steder i landet, og at flere nye er på trappene.

Om Datek

Datek er et selskap som har spesialisert seg på «smart» teknologi – i praksis trådløse løsninger som skal effektivisere ulike slags styringsfunksjoner, alt etter hva man kopler til av sensorer, brytere, dørlåser, ovner, gatelykter eller hva det kan være.

Datek har startet å rulle ut eller fått avtaler om tilsvarende «smarte» veilys- prosjekter flere andre steder i tillegg til Nesodden: Asker, Bærum, Sandefjord, Molde, en del av E6, samt IoT-prosjekter i Haugesund/Haugalandet. Lyse og Haugaland Kraft har investert 50 millioner i selskapet. Det jobber rundt 70 personer i selskapet. Det er ikke et nystartet selskap, men et som har jobbet innen programmering og IKT-løsninger i svært mange år.

Om den «smarte» løsningen

Den generelle styringsprogramvaren og de tekniske komponentene sørger Datek for, mer eller mindre ferdig i integrerte løsninger. Innstillingene bestemmer du selv, eller kommunens tekniske etat om det er gatelyset som skal styres.

Lysstyringen ser ut til å være basert på maskenettverk, altså på ganske hyppig datakommunikasjon for at nettverket først skal bygge seg opp, dernest holdes i gang ved at alle enhetene er i stadig kontakt med hverandre litt på kryss og tvers. Og så skal alarmene gå når noen enheter ikke gir lyd fra seg eller rapporterer om feil.

(Slike nettverk ble i sin tid funnet opp for å sikre kommunikasjon mellom mobile enheter (tanks i kupert landskap), og denne metoden som innebærer slik hyppig signalering med «her er jeg!»-signaler lever videre fordi ingeniørene ikke har ment at det har vært behov for å utforme det annerledes. Radiobølger har vært en fri ressurs og plassen nærmest uendelig. Men når enhetene sitter skrudd fast på toppen av en lyktestolpe, eller befinner seg f.eks. i en AMS-måler, trenger de ikke stadig gi beskjed om hvor de er. De trenger bare gi beskjed når noe er galt eller det er behov for kontakt med dem. Så her foregår det ganske sikkert mye unødig radiobruk.)

Frekvensene som brukes, er på linje med en WiFi-ruter (2,4 GHz). Fordi det ikke trengs så mye signalering og fordi signalene er så svake i forhold til de gjeldende grenseverdiene – og fordi de benytter en utbredt standard for kortdistansekommunikasjon mellom IKT-utstyr (Zigbee, og 4G der det er lengre avstander) – tror nok radioingeniørene hos Datek at slik signalering ikke kan være noe stort problem.

Det store problemet er at de tar feil, men at det ennå ikke er kommet inn i lærebøkene deres. Biologiske virkninger kan påføres av selv uhyre svake elektromagnetiske, lavfrekvente felt og særlig om de er menneskeskapte, for da kommer de polarisert og koherent («i takt» kan vi nesten si), og ikke kaotisk:

Sjekker man litteraturen, for eksempel (Barnes & Freeman 2022), finner man fort at spørsmålet ikke er om biologien kan påvirkes av så svake signaler. Den kan påvirkes av langt svakere, nesten uansett hvor svake Zigbee-signalene er. Spørsmålet blir snarere hvor mye eksponering man kan tillate seg å påføre andre uten en gang å undersøke hvor mye skade og helseplager man steller i stand, og hvor samfunnet skal sette grensen for hvor mange og hvem som skal bære kostnaden som følger med rasjonaliseringstiltakene.

Det er flere slike prosjekter på gang. I prinsippet kan jo et hvilket som helst kommunestyre komme til å vedta å innføre denne typen teknologi, uten å ane hva de dermed påfører innbyggerne – og i neste omgang helsesektoren og trygdebudsjettet. De vil først og fremst blendes av energisparemulighetene.

Mange steder kommer etter

Datek har startet å rulle ut eller fått avtaler om tilsvarende «smarte» veilys- prosjekter flere andre steder i tillegg til Nesodden: Asker, Bærum, Sandefjord, Molde, en del av E6, samt kanskje Haugesund/Haugalandet (i alle fall har de IoT-prosjekter der).

Her er de stedene som allerede har fått avtaler eller begynt prosjekter, men det kan godt være flere, så sjekk selv med kommunen:

Nesodden: https://www.datek.no/aktuelt/nesodden

Bærum: https://www.datek.no/prosjekter/baerum-kommune

Asker: https://www.datek.no/aktuelt/asker

Sandefjord: https://www.datek.no/prosjekter/sandefjord

Molde: https://www.datek.no/aktuelt/molde

E6 Kolomoen – Kåterud: https://www.datek.no/aktuelt/smart-belysning-langs-e6

Haugesund/Haugalandet (ioT-teknologi): https://www.datek.no/aktuelt/vi-satser-paa-haugalandet

Se også: https://www.datek.no/prosjekter/ og https://www.datek.no/aktuelt

Hva kan du gjøre med dette?

Dette uheldige «smarte» systemet kan i prinsippet plutselig dukke opp nesten hvor som helst i landet, der Datek – eller andre tilsvarende aktører – klarer å selge det inn til kommunene.

Hva du kan gjøre med det? En hel masse. Men du bør helst være tidlig ute, for da er det mye lettere. Du kan nemlig gå fram på samme måte som om det gjaldt mobilmaster. Se bloggpost 23.09.2022.

Einar Flydal, den 3. oktober 2022

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Einar Flydal.