oss 100 kroner!
Nå et halvt år etter at bondeopprøret overlot det videre arbeidet til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlaget og Jordbruksforhandlingene er de igjen på ballen. Det er bra, vi trenger et bondeopprør i Norge også.
Av Romy Rohmann
Fem bønder tok initiativ til Bondeopprøret som startet opp i Norge i april 2021, Tor Jacob Solberg, Hans Jørgen Boye, Arne Manger, Ola Berthling Lie-Husby og Sven Martin Håland.
Den gangen skreiv de på sin nyoppstarta FB gruppe;
«Det hele startet igjennom at flere yngre bønder møtte hverandre på sosiale medier. Vi utvekslet synspunkter, og ble etter hvert en gruppe som ble enige om at nok får være nok. Uten en nivåhevning av bondens del av lønnsomheten i norsk matproduksjon har vi ikke en fremtid vi ønsker å anbefale yngre bønder. Realiteten er at vederlag til arbeid og egenkapital har nærmest stått uendret siden 2015. Resten av samfunnet drar ifra.
I landbruket er det et ordtak at man skal gi gården videre i bedre stand en man overtok. Slik bør det også være med Landbrukspolitikken. I alt for mange år har regjeringen bygd ned og ødelagt politikken istedenfor å forbedre den.
Vårt mål er å samle bønder og folk i en klar og tydelig stemme. Vi ønsker å samle på tvers av organisasjoner og politiske partier. Politikerne plikter å svare ut sine fagre ord med en politikk som kan bygge norsk matproduksjon i stand til å produsere det vi kan. Skal vi oppnå endring kreves politisk vilje til at også vi som er matprodusenter skal ha sosial og økonomisk akseptable vilkår.»
De utarbeidet et opprop og fikk over 60.000 underskrifter på kort tid.
Dette er hele oppropet:
Vi er bønder. Vi er forvaltere i evighetsperspektiv. Vi er dine naboer. Vi er mennesker. Vi er mødre og fedre. Vi forvalter matjorda. Maten du og de du er glad i spiser hver dag lages av oss.
Vi kan ikke leve med en utvikling der det i raskt tempo forsvinner jord, bønder, flittige hender, bygder og grobunn for framtidig trygg norsk mat.
Aldri før har så få produsert så mye mat for det norske folk for å sitte igjen med så lite for å dekke arbeid, investeringer, risiko og generasjoners innsats og slit.
Politikken er skakkjørt og virker ikke lenger. Det kan vi ikke akseptere.
Vi krever ved den norske bonden skal ha en økonomi som gjør oss i stand til å produsere trygg norsk mat nå og i framtiden. Slik er det ikke nå.
· Skal vi oppnå det krever vi at det skal lønne seg å investere i næringa vår. Dette må tallfestes ved at egenkapitalen vår trekkes ut og blir gitt en forrenting.
· Tallmaterialet i jordbruksoppgjøret MÅ reflektere den reelle økonomien i næringen. Slik er det ikke i dag. Dette må endres!
· Politikerne har ansvar på vegne av det norske folk å fylle sine fagre ord med innhold. Ingen har de siste årene gjort det. Bonden sitter igjen med smuler. Vi faller stadig fra grupper vi tidligere kunne sammenligne oss med. Dette er totalt uakseptabelt!
· Gjennomsnittet har det bonden sitter igjen med vært uendret siste fem år. Kapitalkravet øker, og lønnsevnen minker år for år. Yngre investeringsvillige bønder er framtida. Allikevel er det de som er de største taperne med dagens elendige system. Mange har ingen inntekt i det hele tatt. Deres vilje til å produsere med å gjøre de til økonomiske tapere.
· Vi aksepterer ikke at de flittig unge flinke bøndene som kommer etter oss skal måtte jobbe seg til ødelagt helse og minstepensjon fordi noen skal tjene seg rike på å selge billig mat.
· Systemet for investeringsstøtte må legges om. Det bygger i dag på et system som lokker til investeringer på fremtidig sviktende økonomisk grunnlag.
· Politikken må tenke mer på de som skal inn i næringen en de som skal ut.
· Politikken må ha mot å endre norsk matproduksjon på en rettferdig måte. Uten et kraftig oppgjør med kjedemakten og EMV har den norske bonden ingen mulighet.
· Politikken må synliggjøre og verdsette det fantastiske grunnlaget vi har med lite medisinbruk, respekt for dyr og natur og en god beredskap
· Vi godtar ikke å være som tjener minst for å jobbe mest i Norge.
· Politikken må ha som mål å gi et sterkt samspill mellom folket og matprodusentene, hovedintensjonen med hva landbrukspolitikk faktisk er.
Bondeopprøret konsentrerte seg om to overordnede mål: Riktig tallgrunnlag og økonomisk jevnstilling innen fire år.
Når faglaga starta opp med jordbruksforhandlingene overlot de jobben til dem, og tro til side, som de sjøl sa.
Et av resultatene fra Jordbruksoppgjøret var at det skulle settes ned et ekspertutvalg som skulle vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne.
Ekspertutvalget, Grytten-utvalget, skulle etter planen lagt fram rapporten innen 1. juli men landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har gitt klarsignal til å utsette frisen til 1. oktober. Utvalget sjøl ba om dette da det var mye innhenting av informasjon og data som var nødvendig «for at arbeidet skal ferdigstilles på en god og ansvarlig måte», skriver departementet.
Nå har «Bondeopprørerne» gått ut med et nytt innlegg på FB sida deres hvor de går ut med sterk kritikk av Bondelagets arbeid etter Landbruksoppgjøret. I denne kritikken påpeker det at de ikke kan se at Bondelagets strategi vil føre fram. De påpeker også at de ikke verken har samvittighet eller økonomi til å fortsette som tause tilskuere, og at Norges Bondelags utsagn i etterkant av Landbruksoppgjøret «Det viktigste i år var å holde drifta i gang et år til» var helt feil og ikke i samsvar med vedtak og mandat som medlemmene ga forhandlingsutvalget.
Hele innlegget kan leses her.
Du kan også høre en av Bondeopprørerne, Ola Lie Berthling i et intervju med Nea Radio her.
Det har også vært stor uro i Norges Bonde og Småbrukarlag i etterkant av Landbruksforhandlingene og Leder Kjersti Hoff har meldt at hun ikke stiller til gjenvalg. NBS har Landsmøte 28. – 30 oktober, en av Bondeopprørerne, Tor Jacob Solberg er lansert som ny lederkandidat.
Mange bønder sa før årets Jordbruksoppgjør at årets jordbruksoppgjør er avgjørende for videre drift. Sjøl om det var blei langt mange penger på bordet, var det ikke mye som gikk til et inntekstløft for bonden. I og med at det var så stor uenighet om grunnlagstallene som blei langt fram er det sjølsagt også stor uenighet om størrelsen på innteksøkninga eller tettinga av gapet mellom inntekta til bøndene og andre i samfunnet.
Regjeringa mener de tetta gapet med 30 000, og NBS har beregna inntektsgapet til å være 246 100 kroner 2022.
Når regjeringa lovte å tette dette i «Hurdalsplattformen» må en jo regne med at dette var i løpet av de fire åra denne regjeringa satt ved makta, så er ikke en 12% dekking første året noe å skryte av.
Vi ønsker Bondeopprøret velkommen tilbake igjen, dere trengs.
