Fikk myndighetene hetta?

0
Panikk! - Illustrasjon: Terje Sørensen

Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) la 11. oktober 2022 frem et lovforslagshøringsutkast med følgende tittel:

«Høring – forslag til lov om informasjonstilgang mv. for Koronautvalget»

Fristen for å komme med merknad til utkastet var 14. oktober 2022 – tre dager. En helt uhørt kort frist for å kunne uttale seg. Mange har da også reagert, se blant annet en artikkel 14.oktober, 2022 hos «steigan.no» med tittel

«Regjeringa med høringsfrist som latterliggjør saksbehandlinga».

Hva kan årsaken til denne korte fristen være? Jeg tror det kan være at myndighetene plutselig ble klar over at ingen er vernet mot at opplysninger som Koronautvalget, oppnevnt av regjeringen 29. april 2022, får tak i, kan bli brukt i senere strafferettslige og/eller erstatningsrettslige rettssaker mot noen. Hvis det fremkommer informasjon om at de etater og/eller personer som «håndterte» covid-19, kan ha begått/unnlatt handlinger som bryter straffe‑ og/eller erstatningsrettslige regler, betyr det altså at de samme kan bli stilt til ansvar under rettssaker.

Som kjent for de fleste, fantes det et tidligere koronautvalg. Det het «Koronakommisjonen» og ble opprettet av myndighetene i april 2020, den avga to rapporter, hhv. 14. april, 2021 og 26. april, 2022. Deretter avsluttet den sitt arbeid og ble nedlagt.

For denne kommisjonen gjaldt det en lov som ble iverksatt 4. desember, 2020, og som het «Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19pandemien i Norge (Koronakommisjonen)». Korttittelen var «Koronakommisjonsloven». Loven hadde sju paragrafer. Jeg konsentrerer meg i dette innlegget om paragraf 5 som lød:

Ǥ 5. Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak

Opplysninger som Koronakommisjonen har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak.»

Da Koronakommisjonen ikke lenger fantes etter at den var blitt nedlagt, fantes det ikke noe virkningsområde for «Koronakommisjonsloven», og den gjaldt ikke lenger, og selvsagt heller ikke dens paragraf 5. Med andre ord: Opplysninger som det nå eksisterende Koronautvalget mottar, KAN brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, for eksempel mot dem som tredde alle de drakoniske og for mange økonomisk ruinerende og/eller medisinsk svært skadelige tiltakene, nedover hodene på befolkningen i Norge – herunder især regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Jeg er tilbøyelig til å tro at myndighetene har oversett denne faren – at de rett og slett ikke hadde sørget for å få på plass en tilsvarende lov som Koronakommisjonsloven til vern for Koronautvalget. Et sterkt indisium for min oppfatningen om dette er at Justisdepartementet, som nevnt, den 11. oktober 2022 la frem et høringsutkast med den helt utilbørlige svarfristen på kun tre dager. Myndighetene fikk «hetta» da de oppdaget fadesen og utarbeidet i hui og hast et nytt lovutkast for å rette opp forholdet.

Jeg har gransket forarbeidene til «Koronakommisjonsloven», og i Prop. 139 L for 2019-2020 som gjelder «Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen)», når det gjelder den nevnte paragraf 5, informeres det der om følgende:

«9.2   Høringsinstansenes syn

Det har ikke kommet inn merknader under høringen som spesifikt gjelder dette forslaget i høringsnotatet.».

Hele proposisjonen kan lastes ned i ulike format på

Prop. 139 L (2019–2020) Lov om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen)

Det var den gangen altså ingen som hadde noen merknader om paragraf 5, og jeg mistenker at myndighetene nå har et lønnlig håp om at heller ingen skal reagere på den foreslåtte, nye paragraf 5, og som altså er helt likelydende den som gjaldt etter «Koronakommisjonsloven». En helt utilbørlig og i mange henseender trolig ulovlig kort høringsfrist er derfor nødvendig.

Per skrivende stund (15. oktober, 2022) er høringsfristen ute. Man kan kanskje likevel prøve å anmode om fristforlengelse, noe jeg og en av mine samarbeidspartnere har gjort, men sjansen for å få det innvilget fra JDs side er trolig minimal.

Men toget har ikke helt fått opp hastigheten og forlatt avgangsstasjonen – det er fortsatt mulighet til å komme seg om bord:

  • Et avslag på en fristforlengelsessøknad fra JDs side, er et forvaltningsvedtak som kan påklages til høyere forvaltningsorgan – om noe
  • Avslaget kan bringes inn for Sivilombudet med påstand om feil/ulovlig saksbehandling etter avsluttet forvaltningsorganbehandling
  • Man kan kontakte de politiske partier og stortingsrepresentanter som skal behandle lovforslaget og gjøre dem oppmerksomme på den foreslåtte paragraf 5 og be dem ikke godkjenne den

Terje Sørensen

Pensjonert advokat

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelStopp krigen!
Neste artikkelUkraina – slaktofferet