Regjeringa med høringsfrist som latterliggjør saksbehandlinga

0
Illustrasjon: Shutterstock

Regjeringa har lagt fram Forslag til lov om informasjonstilgang mv. for Koronautvalget. Det er sendt ut på høring 11. oktober 2022 med svarfrist 14. oktober 2022 – altså tre dager. Dette slår alle rekorder, til og med de uanstendig korte tidsfristene som regjeringa Solberg satte.

Det står i innledninga til høringsnotatet at:

«Hensikten er å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett, også omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett, også omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022.»

Det er altså en uhyre viktig sak som er til høring.

Men hvordan i all verden skal det være mulig å få til en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av noe som helst på tre dager – og særlig når det gjelder noe så omfattende, komplisert og kontroversielt som myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett?

Hva er høringer?

Regjeringa skriver på sine nettsider:

Kva er ei høyring?

Forvaltninga skal opplyse saker så godt som mogeleg før ho fattar avgjerder.

Høyring nyttar ein for at innbyggjarar, organisasjonar og næringsliv skal få seie si meining og kunne føre kontroll med kva forvaltninga gjer og korleis ho utfører oppgåvene sine.

Ein sender saker på høyring av di det er ein demokratisk rett for alle å få vere med på å utforme offentleg politikk og av di synspunkta for dei som sakene kjem ved, skal verte kjende for dei som skal fatte avgjerder. 

Høyringssaker kan dreie seg om framlegg til lover og forskrifter som regulerer folk sine rettar og plikter, organisering av forvaltninga, endra myndeområde og utgreiingar.

Edelt, kan man si. Folk skal kunne føre fontroll med forvaltninga og si sin mening, og saker sendes på høring fordi det er en demokratisk rett vi har til å si hva vi mener om forvaltningas forslag.

Men disse edle hensiktene blir jo fullstendig latterliggjort av regjeringa sjøl sår det settes en så kort frist som TRE DAGER på en så omfattende sak som dette.

Man må jo mistenke regjeringa for at den ikke ønsker å høre hva vi mener. (Kanskje har den mistanke om at vi kan komme til å si ting den ikke liker?)

Å gi folket og institusjoner tre dagers høringsfrist er også å håne oss.

Dette må være brudd med forvaltningsloven, der det står:

§37.(utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte).

Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.

Regjeringa som vanelovbryter

Regjeringa Solberg utmerket seg med å bryte flere lover i større tempo enn noen norsk regjering har gjort før dem i fredstid:

Regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover – ufullstendig liste

Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig kataglog:

Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.

Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.

Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.

Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.

Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.

Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.

Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.

Grunnloven §92:Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.

Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.

Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.

Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.

Koronaregimet bryter også andre lover

Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, mener at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova.

Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger. 

Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven.

Regjeringa Støre følger i forgjengerens fotspor.

«Med lov skal landet byggast, og ikkje med ulov øydast» heter det i Håvamål. Dette har de siste regjeringene aldri hørt om.

Send inn høringssvar. Fristen er i dag 14. oktober 2022. https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2933610/

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelGiftig honning?
Neste artikkelPfizer innrømmer: – Vaksinen var ikke testet for å hindre smitte!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).