oss 100 kroner!
Eve Ottenberg som er romanforfatter og journalist, skriver i Counterpunch:
Titusenvis protesterte mot de skyhøye levekostnadene og mot Macron i Frankrike 16. oktober, ledet av venstresidens politiker Jean Luc Mélenchon, men det var få forside- eller toppoverskrifter om det i USA. Store protester pågikk i Roma samme dag for å kreve slutt på Italias engasjement i NATO, men ingen dekning på vestsidan av Atlanterhavet. Tusenvis protesterer i Paris 22. oktober mot NATO, men lite varsel i Nord-Amerika. Massive protester mot NATO og inflasjon på grunn av sanksjoner mot russisk energi i Frankrike, Tyskland og Østerrike i september, men lite nytt om det her i hjertet av imperiet. Tysk politi slo løs på innbyggere som protesterte mot energimangel og rekordhøy inflasjon, begge på grunn av Russlandsanksjoner, 17. oktober, men det ble ikke dekket i USA.
Har du noen gang skjønt at det er ting media skjuler for oss? Hmm. Har du noen gang lurt på hvorfor enorme protester mot politikken til det eksepsjonelle imperiet og dets angrepshund, NATO, ser ut til å bli bagatellisert? Har du noen gang trodd at våre korporasjonsmedier oppfører seg mer som propagandaarmen til vårt neokonservative utenriksdepartement og militære enn en fri presse? Vel, i så fall kan du være inne på noe.
Mange europeere er misfornøyde med NATO, Ukraina-krigen, sanksjonene mot Russland og den ville inflasjonen og deindustrialiseringen – som vil resultere i enorm arbeidsledighet – forårsaket av disse sanksjonene. Mens levestandarden deres synker som steiner, vet europeerne hvem som har skylden, nemlig deres antatt store allierte over Atlanterhavet, og mange har surnet på sin såkalte allianse med hegemonen. Men Washington ser ikke ut til å bry seg. La europeerne gå blakke og protestere. Det viktige er ikke å rapportere denne nyheten til det amerikanske folket, som, hvis de hørte om det, kunne få en subversiv anelse om at deres regjering ikke hadde oppført seg på en helt ærefull måte.
Les resten av Eve Ottenbergs artikkel her.
Krigsulvene hyler igjen
Eve Otterberg har helt rett, og hennes artikkel kan leses i sammenheng med Caitlin Johnstone Å ta til orde for tredje verdenskrig er bare så mainstream nå.
Mediekjøret for å hisse opp massene til en ny verdenskrig likner uhyggelig på propagandakjøret før første verdenskrig, da alle midler ble tatt i bruk for å skape entusiasme for krigen:
I britisk propaganda handlet det om “Poor Little Belgium” som måtte reddes fra den forferdelige keiser Wilhelm. Keiseren var forøvrig eldste barnebarn av Englands dronning Victoria, så det holdt seg jo i familien.
Krigen hadde naturligvis ingenting å gjøre med å «redde Belgia».
Det var en imperialistisk omfordelingskrig.
Britene hadde sitt globale imperium, som de holdt på med vold og makt. Tyskland var nykommeren, som nesten ikke fikk være med da verden skulle deles mellom stormaktene. Men samtidig hadde tysk industri og innovasjon passert britene og Tyskland trengte råvarer og markeder.
Krigen handlet om at britene ville beholde sitt globale hegemoni, mens Tyskland ville ha sin del av kaka. Dette var de virkelige motivene, men sånt mobiliserer ikke massene, derfor trengte man å spinne historier som kunne blende folkemassene og få dem til å ønske en krig som skulle vise seg å bli så forferdelig for de samme folkemassene.
Den gangen lot sosialistenes flertall seg forlede til å støtte krigsbevilgningene. Og det er akkurat det samme som dagens sosialistiske partier står for.
Og som Eve Ottenberg peker på: Det er det militærindustrielle komplekset som tjener på det hele.
