Hjem Internasjonalt

Krigsdagbok del 338 – 26. oktober til 2. november 2026

0
Bakgrunnsbilde: Shutterstock / n_defender

Basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om mediedekningen/propagandaen og andre relaterte forhold.

Lars Birkelund.

26. oktober

Det har blitt påstått mye tull om Viktor Janukovitsj (Ukrainas president 2010-2014), som at han var prorussisk (som om det er en forbrytelse i seg sjøl). Hvis han hadde vært det hadde han avsluttet samarbeidet med NATO og ikke så mye som forhandlet med EU. I virkeligheten ønsket han gode forbindelser og handel med både Vesten, Russland og andre, kanskje først og fremst Vesten eller EU.

Det har også blitt jugd mye om hvorfor han, som Ukrainas president i november 2013, sa nei til en avtale med EU. Det skyldtes kun press fra Russland, har det blitt sagt, mens det like mye var EU som presset Janukovitsj/Ukraina til å gå med på en avtale som var dårlig for Ukraina. Tilbudet Russland kom med var rett og slett bedre enn EUs tilbud. Her forteller Janukovitsj om det.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Rina Lu🇷🇺@rinalu_

Yanukovych says that even if he could turn back time, he still wouldn’t sign the EU deal. Look at what Brussels put on the table in 2013. The EU offered €610 million, on condition that Kiev sign a loan deal with the IMF. «We don’t have to be humiliated like this,» Yanukovych …

1:34 PM · Oct 26, 2026 · 116K Views


133 Replies · 1,68K Reposts · 3,88K Likes

27. oktober

Flere og flere ukrainere ser på Zelensky som en forræder. Hva vil skje med det norske folk når de oppdager at regjeringen og Stortinget har sløst flere hundre milliarder kroner på en som ukrainerne til slutt klynger opp i et tre, eller kaster i en søppeldunk, slik ukrainere har gjort mange ganger tidligere med andre ukrainske politikere?

Jeg bruker denne kommentaren av Lars Audun Bråten, til en notis i dagens Klassekampen (bildet under):

“Ukraina kunne fått beholde hele Donbass dersom Zelenskyj hadde takket ja til avtale i 2023. Nå mister landet sannsynligvis hele området.

Sånn går det når vesten bruker landet ditt som ei brikke i et kynisk spill for å svekke den store fienden i øst”.

Dette var ikke første gang Z sviktet freden og landet sitt, heller ikke siste. Han gjentok så seint som i går at han ikke vil gå med på nøytralitet for Ukraina. Han VET Russland ikke kan akseptere det, og han bør vite at NATOs insistering på at Ukraina skal bli med i NATO er en av årsakene til krigen. Kravet er en “non-starter”, som det heter på engelsk, en type krav som stilles når man kun later som om man er forhandlingsvillig.

Bilde

Seinere samme dag:

Julia Mendel, Zelenskys tidligere pressetalskvinne i går: “Zelenskyj har provosert frem sinne, hat og irritasjon mot den ukrainske nasjonen over hele verden”. Dette er ufattelig for de fleste i Norge, som kun kjenner norske ‘redaktørstyrte’ mediers helteportretter av Z.

Seinere samme dag:

«Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb snakket tirsdag med Russlands president Vladimir Putin på telefon. Senere snakket de også med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj» – ABC Nyheter.

Russland får ofte skylda for å skape splid mellom NATO-landene. Men det bygger på en oppfatning om at det SKAL være enighet i alle NATO-landene om den uansvarlige, provoserende og farlige politikken NATO og NATO-landenes ledere har ført overfor Russland siden 1990-tallet.

Flere og flere politikere skjønner heldigvis at de er på ville veier. Jeg var en stund redd for at Norge skulle bli stående aleine igjen i krigen mot Russland, men det kan se ut som om Danmarks statsminister Mette Fredriksen tar på seg den oppgaven. For nå som Stubb og Støre endelig har pratet med Putin kritiserer hun dem for å «gå solo».

28. oktober

Må sees: Jeffrey Sachs om vennskapet med Jens Stoltenberg før, mens og etter at han var NATOs “sjef”. Intet av det overrasker meg, men godt å få det bekreftet.

Seinere samme dag:

“Forholdet mellom lik og utveksling på tvers av krigen var i gjennomsnitt omtrent 12,5 ukrainske døde som ble returnert for hver russer” – Steigan.no.

Jeg tror det vil ta mange år før vi får vite noe tilnærmet sikkert om tapstall i krigen om Ukraina, og om det er Ukraina eller Russland som har mistet flest soldater. Anslagene hittil varierer fra den ene ytterligheten til den andre, enda mer ytterlige enn ovenfor, og i Norge blir vi fortalt at det er Russland som mister flest soldater, hvis man skal tro ‘ekspertene’ som brukes av medier som NRK, TV 2, Aftenposten og VG.

Disse ‘redaktørstyrte’ mediene har imidlertid aldri, meg bekjent, tatt for seg tallene nevnt overfor som sammenligner antall lik levert tilbake til motpartene, som har foregått hver måned siden 2022. Hvorfor ikke? Kan det være fordi det ødelegger krigsmoralen i Norge?

RUSSOFOBI.

“Selvsagt er det vrient for arrangørene i Trondheim og Holmenkollen å motarbeide det som er bestemt av det internasjonale forbundet. Men skilederne får det lettere hvis de kan vise til hva regjeringen har bestemt. Det er fullt mulig for Norge å nekte russerne innreisevisum”.

Jeg sier igjen med Asgeir Bjørkedal: “Tenk at det var lettare for Hitler å tolerere svarte og jødar i idretten enn for Aftenposten og redaktør å tolere russarar!” Skjønt, Aftenposten likte til og med Hitler.

Seinere samme dag:

To gode poenger fra Russlands ambassade i Oslo til anklager fra Ine Eriksen Søreide:

1. «Først og fremst bemerker vi at det sosiale nettverket Facebook har vært blokkert på Russlands føderasjons territorium siden mars 2022, og selskapet Meta, som eier Facebook og Instagram, har blitt anerkjent som en ekstremistisk organisasjon i Russland ved en rettsavgjørelse, og dets aktiviteter i landet vårt er forbudt. På denne bakgrunn er påstandene om at disse plattformene har blitt et verktøy for ‘russisk innflytelse’ mildt sagt forvirrende»

2. «Det er åpenbart at en betydelig del av det norske samfunnet tviler på riktigheten av den kursen regjeringen og dens støttende politiske partier følger i ukrainsk retning – en kurs som innebærer en årlig bevilgning på 85 milliarder kroner til Ukraina». «Støtten til en slik politikk fra innbyggerne viste seg, etter alt å dømme, ikke å være så enstemmig som forfatterne skulle ønske.»

Hvorfor går Søreide, og resten av det politiske etablissementet i Norge, ut fra at alle skal applaudere en slik pengebruk og at de som protesterer mot det må være under Russlands innflytelse? Det er tross alt våre penger det dreier seg om, ikke deres.

To gode poenger fra Russlands ambassade i Oslo, som sagt. Men vi må for all del ikke høre på hva de har å si, blir vi fortalt. Julie Estdahl Stuestøl fra Miljøpartiet De Grønne – MDG gikk i august inn for å sensurere den russiske ambassadøren til Norge, Nikolaj Kortsjunov.

29. oktober

“Advarer Russland mot å tro på egen propaganda” – Espen Barth Eide ifølge VG. Det var rette ræva som feis.

Forøvrig interessant at Jonas Gahr Støre har bedt Financial Times om å “beriktige” en artikkel der FT hevder at Putin brukte det meste av samtalen 27. oktober til å forelese om middelaldersk slavisk historie, og at det var årsaken til at samtalen ble mer enn en time lenger enn avtalt.

Støre nekter altså. Det gjør Russlands presidentrådgiver Jurij Usjakov også.

“Desinformasjon. Han (Støre) gjorde helt rett. Dette er oppdiktede opplysninger, eller rettere sagt ikke opplysninger, men desinformasjon. Dette ble overhodet ikke diskutert. Den norske statsministeren har rett, sier Usjakov til journalister, ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax” – Dagbladet.

Nå gjenstår at Støre blir kalt for putinist fordi Putin er enig med ham.

Forøvrig hadde faktisk Putin en lang historisk forelesning da Tucker Carlsson intervjuet ham. FT har kanskje kortsluttet ut i fra det.

Seinere samme dag:

Zelensky skal igjen være klar for å oppgi ambisjonene om at Ukraina skal bli med i NATO. Hva sier Jens Stoltenberg nå? Skal Ukraina inn i NATO likevel, uansett hva ukrainerne vil?

30. oktober

Danskene begynner å våkne. Her Peter Ernstved Rasmussen, en dansk journalist som benytter seg av omtrent samme ord som meg.

May be an image of text

Seinere samme dag:

Den lokale våpenhvilen i Oleshki er nå langt inne i sitt fjerde døgn, noe som er unikt i den snart fem år lange krigen i/om Ukraina.

Dette er fjerde gangen jeg uttrykker glede over det. Men hvorfor er det ingen av de som høyrøstet hevder at de støtter Ukraina som gleder seg over det? Jeg har i alle fall ikke sett noe til det.

For ordens skyld så håper jeg også det beste for Ukraina. Men jeg støtter ikke Kiev-regimet, som med sin uansvarlige politikk var med på å framprovosere krigen. Link til tre ukrainske kvinner som kommenterer våpenhvilen.

31. oktober

Også sør-koreanerne merker hvilken vei vinden blåser og føler ikke lenger at de skylder Kiev-regimet noe.

Dette lover også godt for forbindelsene mellom Sør og Nord-Korea. Men de som styrer i NATO/EU-landene er bekymret fordi de har satset så mye på å vinne krigen mot Russland, med Sør-Korea på laget.

“Sør-Koreas president Lee Jae Myung var overstrømmende da han ønsket mannskapet på containerskipet PanStar Acro velkommen hjem fra en reise over Arktis.

Lee hyllet mannskapets ‘mot og ansvarsfølelse’ på ‘fjerne hav’ og lovet å ‘svare med urokkelig handling og åpne en ny vei for Republikken Korea’.

Europeiske diplomater i Seoul var mindre begeistret. Å seile langs Nordsjøruten, som grenser til den russiske arktiske kysten, sparer 10 dager på europeiske reiser via Suezkanalen, men krever omfattende samarbeid fra Moskva.

Reisen, Sør-Koreas første, som returnerte denne måneden, var symbolsk for det europeiske tjenestemenn ser på som en diplomatisk og kommersiell tilnærmelse fra Seoul mot Moskva, selv om Kreml forsterker sitt partnerskap med Nord-Korea og fortsetter krigen mot Ukraina. …..

Seouls forhold til Moskva har fått noen europeiske diplomater til å stille spørsmål ved om Sør-Korea – som de så på som et ‘likesinnet’ demokrati, med felles økonomiske og sikkerhetsmessige interesser – fortsatt er en pålitelig partner.

‘[Sørkoreanerne] er ikke egentlig ‘likesinnede’, sa en Seoul-basert europeisk diplomat som ba om anonymitet. ‘Holdningen er at krigen [i Ukraina] ikke vil vare evig, og de vil rett tilbake i forretninger med Russland så snart det er over’.»

Seinere samme dag:

Russofobi har blitt omtalt som fenomen siden 1800-tallet, iflg svensk Wikipedia. Men skal man tro ‘ekspertene’ som stadig kommenterer på mine tråder, er det noe Putin, født 1952, har funnet på.

Seinere samme dag:

Bør en stortingsrepresentant, han er til og med leder for Forsvars og utenrikskomiteen, oppføre seg sånn? Også med tanke på at han var sjukmeldt for hjerteinfarkt ganske nylig?

May be an image of text

Seinere samme dag:

“FBI: Nord-Korea stod bak tjuveriet av nesten 60 milliardar kroner i kryptovaluta”.

FBI representerer Nord-Koreas verste fiende i nesten 80 år. Men krigskringkasteren NRK tar det likevel for god fisk og sprer det uten å spørre Nord-Korea om en kommentar.

1. november

“Russland-vennlig” – et begrep de ‘redaktørstyrte’ mediene bruker om folk som vil ha fred. Nå får sannsynligvis også Bulgaria enn sånn president. Kan det være gode grunner til at folk foretrekker sånne politikere?

Spørsmålet nå er om det vil skje noe ala det som skjedde da Calin Georgescu vant første valgomgang i Romania i 2024, etter å ha lovet slutt på våpenforsendelser til Kiev-regimet. Da ble valget annullert mens Georgescu fikk falske anklager mot seg. Nå sitter han i fengsel.

May be an image of text

2. november

Typisk holdning blant vestlige ledere, dessverre. Her Tysklands utenriksminister, inntil nylig også norske ledere.

Seinere samme dag:

Ukrainske Marta Havryshko:

“Vi kunne ha spart hundretusenvis av ukrainske liv. Men tydeligvis var det rett og slett for fristende å gjøre krigen til et lønnsomt forretningsforetak.

Og her er vi, i krigens femte år.

Glem grensene fra 1991.

Glem til og med grensene fra februar 2022.

På dette tidspunktet vet vi ikke engang om Ukraina fortsatt vil ha en plass på verdenskartet.

Men hei, vær nå litt positiv!

I det minste klarte vi å stappe koffertene våre med europeiske og amerikanske skattebetalernes penger.

Noen fikk likposer. Andre fikk poser med kontanter.

Og million-dollar-spørsmålet – bokstavelig talt – er:

Vil denne mafiaen noen gang bli holdt ansvarlig for det de har gjort? Eller er ansvarlighet bare nok en luksus som det ukrainske folket ikke har råd til?”

May be an image of text

Seinere samme dag:

London – hvis man protesterer mot Israels folkemord på palestinerne blir man arrestert, hvis man støtter det slipper man unna.

tim anderson@timand2037

Flipping the story in London. With a sign which says «I support genocide. I oppose Palestine Action» she gets no problems from the English police.

1:14 AM · Nov 2, 2026 · 290K Views


162 Replies · 2,19K Reposts · 6,65K Likes

Seinere samme dag:

Ukrainske Marta Havryshko:

“Sannheten om Oleshky: Menn i vernepliktsalder dro til Russland, mens kvinner og barn dro til Ukraina for senere å reise til Europa …..

De elsker ikke Russland, men de elsker heller ikke Ukraina, fordi de mener at de ukrainske myndighetene forrådte og forlot dem i februar 2022, ikke klarte å redde dem under flommen i juni 2023, og at ‘deres egne ukrainske væpnede styrker’ i fire år skjøt dem fra høyre bredd.

Det de sier om Zelenskij passer ikke engang for Facebook.”.

Seinere samme dag:

For et par uker siden oppsto en diskusjon om antall politiske fanger i Ukraina. Det viste seg, ikke overraskende, å være stort sprik mellom Kiev-regimets offisielle tall og tall som kom fra Diana Panchenko, en ukrainsk journalist i eksil. Men man må sjølsagt gå ut i fra at det finnes en del hemmelige/ikke-offisielle fengsler eller konsentrasjonsleire i Ukraina, sa jeg.

I dag melder Panchenko, Marta Havryshko, Ivan Katchanovski og andre ukrainere om at det har blitt avslørt et slikt fengsel der det foregår tortur/mishandling.


Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

YouTube player
YouTube player
Forrige artikkelPlan C
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord