oss 100 kroner!
Raudt-leiar Bjørnar Moxnes åtvarar Raudt Nordland mot å nominere Per-Gunnar Skotåm som førstekandidat til fylkestingsvalet i 2023. Dette skriver avisa Klassekampen.
Hovedargumentet til Rødt-lederen er at Skotåm er styreleder og aksjonær i Mot Dag AS som eier nettavisa steigan.no:
Skotåm er medeigar i selskapet Mot Dag AS, som eig nettstaden Steigan.no.
I ein sms til Klassekampen skriv Moxnes at Steigan.no sitt politiske prosjekt er i motstrid til Raudt sin vedtatte politikk. «Det har landsstyret, som er Rødts øverste ledelse, gjort et tydelig vedtak på», skriv Moxnes.
Har framleis aksjar
I går skreiv Klassekampen at Raudt-veteran Per-Gunnar Skotåm er innstilt som førstekandidat til fylkestingsvalet i eit listeforslag frå nominasjonskomiteen i Raudt Nordland.
Den foreløpige innstillinga har skapt debatt internt i Raudt, og ungdomspartiet Raud Ungdom (RU) i Nordland trugar med å bryte samarbeidet med partiet om han blir vald.
Skotåm sit framleis på 5,85 prosent av aksjane i selskapet Mot Dag AS. Skotåm er også styreleiar i selskapet.
Bjørnar Moxnes trår over to streker
Ved å intervenere i nominasjonsprosessen til et lokallag på denne måten gjør Bjørnar Moxnes partidemokratiet i Rødt til latter. Hvordan kan noen tro på at Rødt er et demokratisk parti når partilederen ikke respekterer demokratiet i lokallagene? Mener han virkelig at han har så dårlige argumenter at de ikke vil veie tungt nok i en lokallagsdiskusjon?
I noen kommentarer til utspillet fra Moxnes blir det også reist tvil ved hva Moxnes mener med Rødts ønske om å skape «et demokratisk sosialistisk samfunn». «Er det slik dette samfunnet skal styres?» spør en leser i kommentarfeltet.
Men Bjørnar Moxnes krysser også en annen strek som kanskje er mer alvorlig for Norge som samfunn, og det har med partienes rolle i forhold til folkestyret å gjøre.
Moxnes later til å tro at en kommune- eller fylkestingsrepresentant først og fremst representerer et parti. Men etter norsk lov er det folket som velger representanter til alt fra kommunestyrer til Stortinget, og de valgte er tillitsvalgte for sine velgere. De er først i annen instans utpekt og nominert av partiene. Men det er velgerne som velger dem, og det er velgerne de står til ansvar overfor.
Ved å legge en så tung labb på nominasjonsprosessen i eget parti viser også Moxnes liten respekt for det norske folkestyret og det norske lokaldemokratiet. Det er noe DDR-aktig over det smådesperate utspillet til Moxnes.
Og bare for å gjøre det klart: Vi har ingen meninger om hvem som bør stå på valglistene til Rødt, verken i Nordland eller andre steder.
Milevidt fra tankene i eget prinsipprogram
I Rødts prinsipprogram heter det på side 16:
I et sosialistisk samfunn vil representative folkevalgte organer måtte få langt større makt enn de får under kapitalismen. Slike forsamlinger må ha overordna kontroll med økonomien og statsapparatet. Samtidig må folk ta stadig mer direkte makt på arbeidsplasser og i lokalsamfunn, og blant annet gjennom bruk av ny teknologi få mulighet til å delta i de store avgjørelsene. Skal folk få reell makt, så må det etter Rødts syn satses mer på mindre samfunnsenheter og lokalsamfunn. Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ, er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Retten til å kritisere og til å være uenig med myndighetene må gjelde for alle, også for motstandere av sosialisme. Alle må sikres mot overgrep fra staten, og en demokratisk, sosialistisk framtid er avhengig av at interessemotsetninger diskuteres åpent og at ulike politiske syn organiserer seg. Sosialisme forutsetter oppslutning fra folkeflertallet.
Opptredenen til Moxnes overfor lokalpartiet i Nordland ligger milevidt fra de vakre ordene i partiets program. Det betyr at dette programmet antakelig bare er verdt det papiret det er trykt på.
Uetterrettelig og løgnaktig om steigan.no
I sitt svar til Klassekampen viser Moxnes til den såkalte «steigan-prosessen» i Rødt som førte fram til et vedtak i partiets landsstyre om at «at Steigan.no publiserer konspirasjonsteoriar, og at nettstaden står i motstrid til politikken til Raudt. Landsstyret oppmoda alle i Raudt som sit på aksjar i Steigan.no, om å selje desse.»
Det er en løgn at steigan.no «sprer rasisme». Vi har invitert både Bjørnar Moxnes og nestleder Marie Sneve Martinussen til å begrunne og dokumentere sine påstander på våre sider. De skal få så mye plass de måtte ønske og de skal ikke møte noen hindringer eller sensur fra vår side.
Forståelig nok har ingen av dem tatt imot invitasjonen.
– Folk i Rødt er ellers de fremste kritikerne av Steigan.no. De ser den utbredte rasismen, hvor skadelig disse korona-konspirasjonsteoriene er, og sist, men ikke minst: Steigan har videreformidlet russisk propaganda.
Dette er løgn, og hun har ikke klart å dokumentere noe av det.
Steigan-prosessen – hvilken prosess?
«Raudt har teke imot innspel frå organisasjonen og seier seg no fornøgd med prosessen etter Steigan-bråket.» Dette skriver avisa Klassekampen 25. april 2022.
Som tiltalt og dømt i en prosess jeg verken er informert om eller har fått delta i, føler jeg meg litt som Josef K. i Franz Kafkas Prosessen. Josef K. blir arrestert uten å få vite hva han siktes for, og han opplever et absurd og labyrintisk rettssystem og en umulig kamp mot et ugjennomsiktig byråkratisk system. Romanen har gitt opphavet til begrepet Kafka-prosess og karakteriserer et system der det ikke finnes rettssikkerhet og der man heller ikke vet hvem som tiltaler en for hva og hvorfor.
Men der Kafkas roman er dramatisk og tragisk, er Kafka-prosessen i Rødt en slags Monty Python-versjon der det hele blir parodisk i all sin oppstyltede sjølrettferdighet.
Det blir som å sette opp inkvisisjonen etter manus av Groucho Marx og med John Cleese i rollen som Ignatius Loyola.
Les også kommentar fra tidligere nestleder i Rødt, Marielle Leraand, på Facebook.
