oss 100 kroner!
I ei pressemelding fra regjeringa 21. september 2022 heter det:
Statsminister Jonas Gahr Støre har takket ja til å bli med i «The Global Energy Alliance for People and Planet». Målet til alliansen er at flere mennesker i fattige land skal få tilgang til strøm, og at det skal skje gjennom utbygging av fornybar energi i stedet for fossil energi.
Dette blir møtt med stående applaus i NTBs melding:
– Dette er et samarbeid mellom privat og offentlig kapital, med satsinger i utviklingsland for å komme i gang med helt konkrete fornybarprosjekter, sier statsministeren.
Hans rolle blir først og fremst å lede et globalt lederforum i alliansen, med ledere fra finanssektoren og politikken.
– Vi må gjøre mye mer for å få opp tempoet på investeringene i fornybar energi i utviklingsland. Tilgang på energi er nødvendig for helse, utdanning og for at næringslivet kan skape jobber og vekst. Det er også helt avgjørende for å nå klimamålene, sier Støre.
Alliansen har som mål å skape 150 millioner nye jobber, unngå 4 gigatonn med fremtidige CO2-utslipp og styrke tilgangen til energi for en milliard mennesker, opplyser Statsministerens kontor.
Aldri kritiske spørsmål om lojalitet og rolleblanding
Jonas Gahr Støre fortsetter praksisen til Erna Solberg om å sitte i fora som meget vel kan komme i konflikt med rollen som statsminister i Norge.
Les: Var det Norges statsminister eller FNs «bærekraft»sjef som talte?
Statsministeren i Norge er vår høyeste tillitsvalgte. Vi må kunne være trygge på at han eller hun ikke påtar seg verv som kan komme i konflikt med denne rollen. Men typisk nok stiller aldri norske medier kritiske spørsmål til sånt. Det burde de begynne med. Og de kan like gjerne begynne nå.
Forumet kontrolleres av Rockefeller Foundation
Et svært enkelt søk på nettet viser hvem The Global Energy Alliance for People and Planet er. «Alliansen» er opprettet og blir kontrollert av Rockefeller Foundation, altså stiftelsen til en av de aller rikeste og mektigste milliardærfamiliene i verden.
De skriver på sine nettsider:
For å endre energi for godt og for å endre banen til klimakrisen, investerer Rockefeller Foundation og partnerne 10 milliarder dollar for å etablere The Global Energy Alliance for People and Planet (GEAPP).
GEAPP blir ledet av Rockefeller Foundation og vil dra nytte av ressursene, nettverkene, innflytelsen og engasjementet til et konsortium av partnere, inkludert Bezos Earth Fund og IKEA Foundation. Flere internasjonale finansselskaper og multilaterale utviklingsbanker gir også finansiering. (vår understreking, red.)
For å gi det inn med teskje: Den «alliansen» som Støre skal ha en sentral rolle i, er eid og kontrollert av en privat milliardærstiftelse. Dens allierte er andre milliardærer, som Jeff Bezos og IKEA. Og det gjør ikke saka det minste bedre at også Børge Brende fra World Economic Forum sitter i styret for denne «alliansen». Denne «alliansen» er lagt opp etter modell av denne «stakeholder-kapitalismen» som Klaus Schwab og Davosgjengen hans er så glade i. «Public-private partnership» betyr at finanskapitalen tar kontroll over offentlig politikk og økonomi, ikke omvendt.
Denne «alliansen» har satt seg som mål å «forandre energien for godt». Man må ikke være så naiv å tro at arbeidet i denne «alliansen» ikke vil komme tilbake til norske borgere i form av overnasjonale pålegg om å gjøre dette eller hint med energiforsyning og energiforbruk i Norge.
Hvis Stortinget hadde fungert som Norges nasjonalforsamling, og ikke som en pakkedisk for EU-direktiver, hadde presidentskapet bedt statsministeren velge mellom rollen som statsminister i Norge eller jobben som tjener for Rockefellers energistrategi. Men det er vel ikke en gang noen enkeltrepresentant som tør å gjøre dette?
Filantropenes makt – hvem setter agendaen?
En studie som ble gjennomført i 2016 satte søkelys på nettopp de «filantropiske» stiftelsens økende makt og evne til å sette agendaen: Jens Martens and Karolin Seitz: Philanthropic Power and Development. Who shapes the agenda?
Og The Guardian sammenfattet studiens konklusjon slik:
Studien hevder at mange stiftelser gjør det mulig for rike land og deres selskaper å oppnå sine egne mål i utviklingsland, fra å etablere offentlig-private partnerskap med farmasøytiske selskaper til å fremme visse typer bedriftsjordbruk og bruk av bioteknologi for helse og landbruk.
Gjennom selve størrelsen på deres bevilgninger, personlige nettverk og aktive talsmenn, har store globale stiftelser spilt en stadig mer aktiv rolle i å forme agendasetting og finansieringsprioriteringer til internasjonale organisasjoner og regjeringer.
Og denne makta forsterkes naturligvis når de koopterer politikere som Støre i sine egne organer. Vi klarer ikke å tro at vervet er ubetalt, så det ligger i lufta at Støre kan være kjøpt av Rockefeller for å sette en global agenda som tjener deres interesser. Siden ordet korrupsjon i Norge bare brukes om uheldige forhold i andre land, må vi finne et norsk ord for dette.
