Jernbanesjefer fikk utbetalt over 200 millioner dollar mens arbeiderne led

0
Foto: Jeff McIntosh / THE CANADIAN PRESS

Av Matthew Cunningham-Cook – 20. september 2022 – The Lever

Ettersom en stor jernbanestreik nærmer seg, har jernbaneledere vært motvillige til å møte arbeidernes krav om bedre lønn, fordeler og fri. Samtidig har administrerende direktører i fem av de største jernbanekonglomeratene fått utbetalt mer enn 200 millioner dollar de siste tre årene, og selskapets aksjonærer har blitt styrket med nesten 200 milliarder dollar i tilbakekjøp av aksjer og utbytte i løpet av de siste tolv årene.

En sjette jernbanegigant er kontrollert av milliardæren Warren Buffett, hvis nettoverdi gikk opp 50 prosent under pandemien til 100,1 milliarder dollar. Buffett skrøt tidligere i år overfor aksjonærene om enorme inntekter selv etter å ha regnskapsført arbeiderlønningene.

«Jernbanen deres hadde rekordinntekter på 6 milliarder dollar i 2021», sa han i sitt årlige brev. «Det skal bemerkes at her snakker vi om den gammeldagse typen inntjening som vi favoriserer: et tall beregnet etter renter, skatter, avskrivninger, amortisering og alle former for kompensasjon».

Jernbaneindustrien har forsvart gapet mellom arbeiderlønn og lederutbetalinger ved å argumentere for at arbeidere ikke har bidratt til deres skyhøye fortjeneste.

«Bedriftene hevder at kapitalinvesteringer og risiko er årsakene til deres fortjeneste, ikke noen bidrag fra arbeidskraft,» bemerket en fersk føderal rapport.

Kontrasten mellom gigantiske lederlønnspakker og misnøye blant arbeidere er konteksten for en mulig landsdekkende streik som har pågått lenge. Etter år med kostnadskutt, sier arbeidere at de har langvarig mangel på ansatte, ikke er i stand til å ha sykefravær på grunn av drakoniske retningslinjer for oppmøte, og at mange i den raskt aldrende arbeidsstyrken er så utbrent at de forlater bransjen.

Den totale jernbanesysselsettingen har gått ned fra over 427 000 i 1983 til mindre enn 200 000 i 2021.

I februar introduserte BNSF, det store togselskapet kontrollert av Warren Buffett, en kompleks ny oppmøtepolitikk som kombinert med uregelmessig arbeidsturnus ga arbeidere svært lite fritid når de ikke var på vakt. Siden den gang har 700 fagforeningsmedlemmer sluttet i selskapet.

Omsetningen er sannsynligvis en av grunnene til at BNSF har sett en økning på 546 prosent i ufylte fraktordrer, ifølge en analyse av føderale myndigheters data fra American Farm Bureau Federation.

Foto: Jim Hamilton, CC BY 2.0.

Verre forhold for arbeidere, en jackpot for ledere

Mens forholdene for arbeidere har forverret seg, har ledere raket inn: I gjennomsnitt ble administrerende direktører for fem store togselskaper betalt mer enn 16 millioner dollar bare i 2021:

  • Keith Creel, administrerende direktør for Canadian Pacific Railway, oppnådde en økning på 58 prosent i 2021, og tok hjem 26 millioner dollar i kompensasjon.
  • James Foote, administrerende direktør for holdingselskapet CSX for jernbanetransport, fikk en økning på 17 prosent samme år, og tjente 16,6 millioner dollar.
  • Union Pacifics administrerende direktør Lance M. Fritz fikk utbetalt 14,5 millioner dollar162 ganger gjennomsnittlig arbeiderlønn i selskapet.
  • Norfolk Southerns James Squires tjente litt over 14 millioner dollar, eller 140 ganger gjennomsnittlig arbeiderlønn.
  • Canadian Nationals tidligere administrerende direktør Jean-Jacques Ruest tjente til sammenligning ynkelige 9 millioner dollar.

Enda mer av fortjenesten har gått til tilbakekjøp av aksjer og utbytte, som kommer ledere og velstående aksjonærer til gode.

I følge styrelederen for det føderale Surface Transportation Board, som fører tilsyn med landets togselskaper, har de store siden 2010 brukt 146 milliarder dollar på å kjøpe opp aksjer fra markedet for å levere fortjeneste til sine aksjonærer, og utbetalt ytterligere 50 milliarder dollar i utbytte. Totalt har selskapene viet 196 milliarder dollar til tilbakekjøp og utbytte som kommer deres ledere og aksjonærer til gode – langt mer enn de 138 milliarder dollar de brukte på infrastrukturforbedringer i samme periode.

«Jernbaneindustrien har sugd fortjeneste ut av arbeidsstyrken deres for å betale store utbytter og kompensere aksjonærene», sa Ron Kaminkow, generalsekretær i den tverrfaglige foreningen Railroad Workers United. «De skrur opp prisene, kutter kostnader og nedprioriterer vedlikehold av lokomotiver og anlegg bare for å tjene penger. Er dette en god ting for det amerikanske folket?»

En kommende avstemning

Torsdag inngikk jernbanearbeidere og godstogselskaper en foreløpig avtale for å avverge en landsomfattende streik. Avtalen, meglet av president Joe Biden, ville gi arbeidere forsinkede lønnsøkninger, tillate ubetalt sykefravær under visse forhold og begrense ansattes medisinske utgifter.

Imidlertid må mer enn 100 000 jernbanearbeidere fortsatt stemme på avtalen for å få den godkjent. Sentrale aktører sier at kollegene deres fortsatt ikke vet nok om den foreslåtte avtalen til å ta en endelig beslutning.

«Jeg har ikke peiling på hva [avtalen] sier,» sa Kaminkow. «Jeg kan ikke engang fortelle deg om avtalen sier én sykedag [er tillatt] eller tre. Språket vi har sett gir oss ingen anelse».

Det er derfor Kaminkow sier at det er for tidlig å erklære at krisen er over.

«På dette tidspunktet ønsker fagforeningsledelsen og Det hvite hus å ha en seiersrunde,» sa han. «[Men] arbeiderne har fortsatt det siste ordet og kan stemme det ned. Kanskje medlemmene vil slutte seg til festen, men akkurat nå forstår vi ikke hva det er vi står overfor».

Fagforeningsarbeidere har forhandlet med togselskaper for å løse deres klager siden 2019. Slike forhandlinger er imidlertid styrt av Railway Labor Act (RLA), som krever en langt mer kompleks serie av trinn enn andre arbeidsforhandlinger.

I tillegg har langvarige jernbaneallierte som House Majority Leader Steny Hoyer (D-Md.) truet arbeidere ved å si at Kongressen vil vedta lovgivning som forbyr dem fra å streike «om nødvendig». Slik lovgivning kan være i strid med internasjonal arbeidslov, som fastsetter streik som en grunnleggende rettighet for arbeidere.

17. august kalte Biden inn et ekstraordinært styremøte om arbeidsforhandlingene og anbefalte at arbeidere skulle få en økning på 24 prosent over en femårsperiode, sammen med økt dekning av helsekostnader.

Industrigruppen American Association of Railroads ønsket styrets forslag velkommen og sa at anbefalingene «bør sette rammen for en forhandlet avtale mellom togselskaper og fagforeninger».

Jernbanearbeidere uttrykte imidlertid bekymring for at forslaget ikke ga endringer i arbeidsreglene som hadde tillatt drakoniske oppmøte- og turnusregler.

Den foreslåtte avtalen som ble oppnådd torsdag som arbeiderne vil stemme over i de kommende dagene, ser ut til å gi mulighet for mer fleksibilitet og ubetalt syketid. Men siden ingen av jernbanearbeiderne ennå ikke har sett hele avtalen, bruker noen allerede sosiale medier for å uttrykke sine bekymringer.


Matthew Cunningham-Cook er forfatter og forsker med ekspertise innen helsevesen, pensjonspolitikk og kapitalmarkeder. Han er en bidragsyter til The Intercept, og er forsker for en sykepleierforening i Pennsylvania. Han var tidligere forsker i offentlig sektor for Communications Workers of America, og har skrevet for The Nation, Al Jazeera og In These Times.


Denne artikkelen ble først publisert av The Lever.

Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.

Forrige artikkelPipesensorer i Halden
Neste artikkelTelemark, Terje Aasland og tidens dom
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.