FHI: D-vitamin kan beskytte mot luftveisinfeksjoner – Vi: Det har vi skrevet i over to år!

0
Øverst fra FHI i august 2022, nederst fra steigan.no i mars og oktober 2020

I en artikkel på FHIs nettsider heter det:

Det er holdepunkter for at tilstrekkelig inntak av D-vitamin kan bidra til å forebygge akutte luftveisinfeksjoner. Det er derfor spesielt viktig å få i seg nok D-vitamin når høsten står for døren og luftveisinfeksjonene kommer hyppigere.

FHI skriver videre:

En metaanalyse som inkluderte 46 ulike studier, viser en sammenheng mellom D-vitamin og risikoen for å bli smittet av luftveisinfeksjoner.

– Samlet tyder resultatene på at å ta tilskudd med D-vitamin kan gi beskyttelse mot akutte luftveisinfeksjoner, sier seniorforsker Kristin Holvik.

Den klareste beskyttelsen ble sett ved en daglig dose på mellom 10 og 25 mikrogram i opptil ett år. Beskyttelsen var tydeligst blant barn og unge.

Vitamin D er nødvendig for å sørge for tilstrekkelig tilførsel av kalsium til skjelettet, og alvorlig mangel på vitamin D kan føre til rakitt og osteomalasi (mykt skjelett). Vitamin D-mangel har i tillegg blitt satt i sammenheng med risiko for en rekke ulike sykdommer.

Holvik understreker imidlertid at lave nivåer av D-vitamin i seg selv ikke nødvendigvis er årsak til sykdom.

– Men det kan være en indikasjon på underliggende sykdom eller redusert helse, som kan henge sammen med at man oppholder seg lite i dagslys eller har et mangelfullt kosthold, sier Holvik.

Vær ute og få D-vitamin

– Når vi er ute i sollys reagerer UVB-strålene som treffer huden med stoffer i huden slik at kroppen selv produserer D-vitamin. Derfor er det viktig å være ute, sier Holvik.

Hva sa vi?

Det er sjelden god tone å kommentere et utsagn med ordene «Hva var det vi sa?», men i dette tilfellet er det helt på sin plass.

31. mars 2020, altså mindre enn tre uker etter den katastrofale lockdownpolitikken ble knesatt skrev vi:

Vitaminer mot koronavirus?

Kan C-vitaminer forhindre eller kurere koronasmitte? Er mangel på D-vitamin en årsak til at folk lettere blir smittet?

Dette er spørsmål som forskere i Kina og Italia stiller seg i disse dager. Det er lite populært blant de store farmasøytiske selskapene som kjemper om å være først ut med (dyre) vaksiner og patenterte medisiner, men det er noe man ser seriøst på i de to landene som først hadde flest smittede. Dette skriver MedicineNet.

Richard Cheng, som er redaktør for den kinesiske utgaven av Orthomolecular Medicine News Service sier at det er minst tre kliniske studier i Kina der bruk av høye doser C-vitamin blir forsøkt brukt mot koronasmitte. Cheng sier at de første resultatene av disse forsøkene er lovende. Deltakerne i eksperimentet får tilført 260 ganger daglig dose av C-vitamin i sju dager. Cheng sier at disse pasientene fikk redusert sine betennelser merkbart. Han har skrevet om dette her.

I Italia sier dr. Pier Luigi Rossi i Arezzo at D-vitamin er viktig for å unngå smitte eller for å bli mindre sjuk hvis du blir smittet. Han legger i det hele tatt vekt på sunt kosthold for å bygge opp immunforsvaret, og deriblant tilstrekkelig med D-vitamin. Tradisjonelt har den såkalte middelhavsdietten, som det italienske kostholdet er preget av, vært regnet som svært sunn. Den siste generasjonen er dette blitt undergravd av den globale matvareindustrien. Fast food har for mange erstattet det tradisjonelle cucina lenta, noe som også har ført til økt fedme og andre helseproblemer.

Farmasøytisk industri er blant de mest profitable og mest monopoliserte industriene i verden. De gjør profitt på å patentere medisiner og vaksiner. For dem er det derfor maktpåliggende å stemple alt annet enn deres produkter som kvakksalveri.

Healthy foods containing vitamin D.

19. oktober 2020 skrev vi:

Lovende resultater med bruk av vitaminer mot covid-19

Den farmasøytiske industrien liker ikke at det snakkes eller skrives om det, fordi de lever av å selge dyre medisiner og vaksiner, men det gjøres lovende arbeid med bruk av vitaminer i behandlinga av covid-19.

En spansk studie som er gjennomført av Instituto Maimónides de Investigación Biomédica de Córdoba har vist at bruk av Calcifediol, som er et D-vitamin, har gitt gode resultater i behandlinga av covid-19-pasienter. Avisa Córdoba hoy skriver:

Bruk av av legemidlet Calcifediol hos pasienter med Covid-19 kan være et vellykket terapeutisk alternativ, framgår det av de første dataene fra en foreløpig studie utviklet ved Maimonides Institute for Biomedical Research i Córdoba (Imibic) og Reina Sofía Hospital. Helse- og familieministeren, Jesús Aguirre, deltok under presentasjonen.

Ifølge nylig publisert informasjon, var det bare en av de 50 pasientene som ble behandlet med oral calsifediol, som trengte intensivbehandling (to prosent), mot 13 i gruppen som ikke ble fikk medisinen (50 prosent). Disse dataene ser ut til å støtte hypotesen om at aktivering av D-hormonelle systemet kan redusere risikoen for akutt respiratorisk nødsyndrom (ARDS) hos pasienter som er rammet av Covid-19.

Dette er også omtalt i oktobernummeret av The Journal of Steroid Biochemistry and Molecular Biology.

Det er kjent fra tidligere at kinesiske forskere lenge har brukt store doser C-vitaminer for å redusere faren for at alvorlig sjuke covid-19-pasienter skal dø av sjukdommen. Det er gjort dobbelte blindtester som viser at denne behandlinga reduserte dødstallene. Metoden er prøvd også i USA og Storbritannia.

De såkalte «faktasjekkerne» gikk til krig mot enhver behandling mot covid-19

24. mai 2021 skrev vi:

Hvorfor insisterte Faktisk på at det ikke finnes behandlinger mot covid-19?

Faktisk har hatt to artikler som har gått krasst ut mot bruk av vitaminer i behandlinga av covid-19:

Det finnes ikke bevis for at C-vitamin hjelper mot koronaviruset.

Sensasjonell D-vitaminstudie er full av mangler

I begge disse artiklene er hovedpoenget å slå fast at vitaminer ikke hjelper mot covid-19, og enda mer: Faktisk gnir det inn med sitat fra FHI: «Det finnes ingen spesifikk behandling mot sykdommen.»

Som vanlig fra Faktisk er artiklene kategoriske og bedrevitende. Ingen skal være i tvil om at dette er autoritativt og den endelige sannhet. Journalisten bak oppslaget om C-vitaminer er Geir Molnes. Han har en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag fra Universitetet i Oslo, så han burde jo vite alt om dette.

Molnes innledet artikkelen sin om C-vitaminer slik:

«Flere nettsteder har spredd udokumenterte påstander om at det nye koronaviruset kan behandles eller forebygges med vitamin C.«

Og det er disse «udokumenterte påstandene» som skal slås ned, slik at Faktisk kan sette stempelet «Helt feil» eller liknende på artikler om dette. Men hvorfor dette hastverket? Det var et nytt virus. Det var mye som ikke var kjent. Hvorfor ikke ha en mer spørrende holdning?

Med denne innstillinga blir artiklene om vitaminer i Faktisk sjøl fake news. I den grad de har noen poenger, så slår de inn åpne dører. Det er nemlig svært få, om noen i det hele tatt, som har sagt at du kan drepe viruset ved å ta en vitaminkur.

Poenget er at mange forskere og leger har påvist gode resultater der vitaminer inngår i en «cocktail» av medisiner i behandlinga av covid-19.

Den amerikanske legen Peter McCullough, som sjøl har hatt covid-19, har svært gode erfaringer med å drive tidlig behandling mot viruset. Hans erfaringer er omtalt i denne artikkelen. I behandling av pasienter på et tidlig stadium bruker McCullough følgende:

  • Ivermectin, 12 mg a day for 3 days
  • Hydroxychloroquine, 200 mg twice a day for 5-30 days in an open label safety study 
  • Zinc sulfate, 220 mg a day all days
  • Vitamin C 3000 mg a day all days
  • Vitamin D3, 5,000 IU all days  
  • Azithromycin, 250 mg twice a day all days
  • Aspirin, 325 mg a day all days
  • Colchicine or Placebo as part of the COLCORONA Research Study Medication for 30 days 
  • Prednisone, 60 mg five days (holding it for backup if pulmonary symptoms worsen)
  • Apixaban 5 mg twice a day  (holding it for backup if pulmonary symptoms worsen)

Her spiller vitaminene viktige roller for å forsterke kroppens motstandsevne når pasienten får disse andre medisinene.

Samtidig kan McCullough avsløre at amerikanske helsemyndigheter nedla forbud mot å behandle covid-19 pasienter. De skulle bare ligge hjemme og vente til de ble så dårlige at de ble lagt inn på sjukehus, der de som oftest døde.

Men per 21. april 2021 har pipa fått en annen lyd i National Health Institute. Nå anbefaler man mange av de metodene som McCullough har brukt ett år.

Når vil FHI innrømme at de har sviktet? Når vil Faktisk innrømme at de har bekjempet god behandling?

FHI skulle for lenge siden ha opplyst det norske folket om vitaminenes forebyggende virkning. De var så oppsatte på å pusje først håpet om vaksiner og så troen på eksperimentelle genterapier, kalt vaksiner, at de har forsømt sin primære oppgave, nemlig å være veiledere for folkehelsa. Det trengs en omfattende oppvask i FHIs rolle og opptreden gjennom hele den såkalte pandemien, og der vil deres sabotering av forebyggende arbeid være en del av helheten.

Når det gjelder Faktisk, så har jo de opptrådt som en forlenget arm av den farmasøytiske industrien. Deres rolle og oppgave har vært å stigmatisere og brennemerke enhver avvikende mening og ethvert avvikende forskningsresultat, slik at dette har kunnet brukes av de sosiale mediegigantene til å sensurere innhold. Disse mediebedriftene er tilfeldigvis eid av de samme finanskapitalistene som eier BigPharma. Deres eieres eiere har direkte økonomiske interesser i å undertrykke denne typen kunnskap. Det er derfor en gåte at noen fortsatt betrakter Faktisk som noe annet enn et menighetsblad for våre makthavere.

Hvor mange liv har gått tapt fordi folk ikke har fått tilgang til adekvate og ufarlige behandlings- og forebyggingsmetoder?

Forrige artikkelANALYSE: Når det gjelder menneskelige og militære ressurser, kan Ukraina vare i ytterligere 9 til 12 måneder
Neste artikkelAMS-måler-saken: Rettssak om helsevirkningene lukket for dem den gjelder?!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).