oss 100 kroner!
Rostislav Vladimirovich Ishchenko ble født i Kiev i 1965. Han gjorde karriere i utenrikstjenesten og ble ansatt i det ukrainske utenriksdepartementet i 1992. Han ble sekretær i Departementet for politisk analyse og planlegging kort etter og deretter representant i Europarådet og OSCE. Ishchenko har arbeidet ved ukrainske ambassader i flere europeiske land og har deltatt i mange debatter i ulike TV-kanaler. Etter statskuppet i Ukraina i 2014 valgte han å reise til Russland og har der etablert seg som politisk analytiker. Her er noen av hans kommentarartikler i Russia Insider. Og her noen av hans artikler i Valdai club. I den følgende artikkelen, som er publisert på det serbiske nettstedet https://srbin.info, gjør han en rent militær analyse av hvor lenge Ukraina fysisk ville kunne være i stand til å fortsette krigen. Artikkelen er oversatt av Terje Valen.
Dato 30.08.2022.
Ved moralsk sammenbrudd og sammenbrudd av frontene kan det skje mye raskere
Kampene i Ukraina har allerede pågått i mer enn seks måneder. Til tross for de konkrete suksessene til det russiske militæret, har Ukraina tydeligvis ingen planer om å overgi seg.
Taktikken med å gjøre store byer til militære festninger er fortsatt ganske effektiv, spesielt siden de ukrainske garnisonene, selv om de er teknisk dårligere, fortsatt har betydelig flere soldater enn de angripende russiske enhetene.
Jeg skriver «ennå» fordi Kievs taktikk er basert på å kaste bort menneskelige ressurser. Denne effektivitet vil opphøre nøyaktig i det øyeblikket Ukraina mister evnen til å holde det nødvendige antall mennesker til å forsyne frontene.
Den russiske kommandoen presser ikke på fordi den sparer ukrainske byer og sivile, og fordi en endring i taktikk (bytte til dyp penetrasjon) vil føre til en plutselig økning av tap i enhetene.
Ukraina har bevæpnet en stor hær. I alle sine strukturer (Væpnede styrker, sikkerhetstjeneste, etterretningstjeneste, politi, nasjonalgarde, grenseenheter og territorialforsvar), ifølge offisielle ukrainske data, er det for tiden opptil en million mennesker.
Av disse deltar opptil 700.000 direkte i krigen.
Ukraina opprettholder stadig 350-400 tusen krigere på frontlinjen. Omtrent tre hundre tusen utgjør bakre garnisoner og reservegrupper, som de forbereder som forsterkninger foran, samt å erstatte formasjoner som helt har mistet sin kampevne eller trekker seg tilbake for hvile og for etterfylling eller omorganisering.
Når kan vi forvente en siste seier over Ukraina?
I løpet av fiendtligheter oppstår som regel et vendepunkt når en av hærene plutselig mister troen på seier. Når motstandsvilje blir brutt og den oppløses, opphører motstanden.
Imidlertid har svekking av motstandsviljen generelt rent materielle grunner. Enheter mister kampeffektivitet og mister troen på seier på grunn av store tap og dårlige forsyninger.
Inntil nå har tilførselen av våpen og ammunisjon til Kiev bare økt. Nå leveres fly og helikoptre til Ukraina, og taktiske raketter med en rekkevidde på tre til fem hundre kilometer forventes å bli levert.
USA må søke over hele verden etter granater til Ukraina, siden det ennå ikke er mulig å erstatte ukrainsk artilleri fullt ut med NATO-kaliber.
Ytterligere forsyninger fra Vesten vil tillate ukrainsk artilleri å vare minst et halvt år til.
Foreløpig beholder ukrainsk artilleri evnen til å støtte sine tropper i viktige områder av kampoperasjoner. Og deres meningsløse avfyring i de rolige distriktene i Donetsk indikerer at mangelen på ammunisjon fortsatt er relativ.
Derfor bør det ikke forventes at Ukraina vil miste sin tekniske evne til å kjempe i nær fremtid.
Men hvor snart vil Ukraina gå tom for kanonfôr?
Det faktiske antallet emner i Kiev-regimet var 25-27 millioner. Kiev mistet territorier som var bebodd av 5-6 millioner mennesker før utbruddet av fiendtligheter.
Så la oss anta at antall mennesker i territoriene kontrollert av Kiev er 20 millioner mennesker. Halvparten av de tjue millioner er kvinner.
Ytterligere fem millioner er gamle mennesker og barn som ikke er utsatt for mobilisering på grunn av deres alder.
Når embetsmenn og andre som statsapparatet fungerer på, blir tatt bort, vil Kiev ha totalt to millioner mennesker tilgjengelig for mobilisering.
Siden om lag en million allerede er kalt opp, kan vi anta at ressursen som er tilgjengelig for mobilisering er en million til.
Gitt at Kiev fortsatt klarer å holde hærens størrelse på omtrent samme nivå, betyr dette at tapene har blitt fullstendig dekket så langt.
Den ukrainske generalstaben avslører selvfølgelig ikke tapene. Ingen publiserer noen gang informasjon om tap for ikke å gi informasjon til fienden og ikke forstyrre sin egen befolkning.
Amerikanerne anslår Ukrainas sannsynlige tap i drepte, sårede, fangede, savnede og varig skadete på 140-145 tusen, uten å spesifisere om de er militære eller generelle tap.
Russland anslår Ukrainas totale tap til 175-190 tusen mennesker.
Hvis den ukrainske hæren mistet 140-145 tusen, bør tapene til sikkerhetsstyrkene utgjøre 35-45 tusen.
Vi tar den nedre grensen.
Hvis alle Kievs styrker mistet 175 tusen mennesker på seks måneder, så vil de på ett år miste 350 tusen. Og de trenger 280 for å supplere bare tapene i hæren.
Om to år vil disse tallene stige til henholdsvis 700.000 og 560.000.
Ved den grensen vil Ukraina praktisk talt miste evnen til å opprettholde styrken til den aktive hæren på bekostning av nymobiliserte.
Faktisk bør det skje før, fordi kvaliteten på troppene reduseres når de trente soldatene forsvinner og tapene øker.
Tapene vokser også som følge av Russlands voksende tekniske overlegenhet.
Dermed bør Ukraina miste evnen til å kompensere for tap på frontene innen sommeren eller høsten neste år.
Dette er fristen hvoretter kapitulasjonen av Kiev blir uunngåelig på grunn av tapet av muligheten for å fortsette krigen.
Sammenbruddet av den ukrainske hæren og frontens sammenbrudd kan forekomme tidligere.
Psykologisk tretthet fra krig setter vanligvis inn plutselig, av en hel mengde grunner.
Ukraina kan holde ut i et år (pluss eller minus to eller tre måneder) hvis hæren og befolkningen viser viljen til å tåle til slutten – til de materielle mulighetene for motstand er oppbrukt.
Og kollapsen på frontene på grunn av psykologisk sammenbrudd kan skje om to måneder, om tre, og kanskje til og med om et år.
Det er en sak som er for subtil til å bli beregnet.
Kommentar:
steigan.no har markert seg mot denne krigen fra 2014 og fra Russlands invasjon 24. februar 2022. Vi ser det som vår oppgave å bringe nøkterne og faktabaserte analyser fra ulike og mest mulig uavhengige kilder. Signerte artikler står som alltid for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatning.
Red.
