oss 100 kroner!
Reduksjon av vedfyring i EU, Norge pleier å være flinkest i klassen på å gjennomføre EUs vedtak, snart er det vår tur.
Av Romy Rohmann
EU vedtok den 14. september at medlemslandene skal trappe ned bruken av vedfyring som energikilde. Vedtaket fikk flertall med 418 mot 109 stemmer og 111 avholdne, i EU parlamentet. At dette ble vedtatt i ei tid hvor europeere må belage seg på å fryse når kulda kommer til vinteren er helt uforståelig. Dette viser med tydelighet hvor fjernt disse representantene i EU parlamentet står fra vanlige folk.
2.oktober 2021 skrev vi på Steigan.no om disse planene som den gang var et utkast: New EU Forest Strategy post-2020
EU-kommisjonen vil begrense vedfyring innendørs i hele EU, de ønsker heller at folk fyrer med pellets. Dette er en del av EU-programmet «Green Deal».
Det står i EU-rapporten (sid 15): Bruken av hele trær for energiproduksjon bør minimeres, noe som betyr at planting av trær for hensikten med bioenergi bør unngås, og bioenergi bør heller fokusere på treavfall og rester.
Det fremgår ikke hva slags straff EU tenker seg for brudd på disse reglene, siden det foreløpig dreier seg om et utkast. Det er heller ikke klart om EU ønsker et totalforbud eller om det vil bli gitt muligheter for unntak. Men det står at det i fremtiden ikke skal være tillatt med skogdrift i den hensikt å selge ved. Man skal ikke plante skog for å produsere ved.
EU ønsker også å lage et felles overvåkningssystem av satellitter slik at myndighetene kan kontrollere at regelverket følges.
Alt dette kalles naturligvis «klimanøytralt» og «klimavennlig». Men EUs «grønne» politikk evner ikke å skaffe folk tilstrekkelig energi til å opprettholde dagens velferdsnivå. Det går mot stadig høyere priser på energi med påfølgende energifattigdom. Det betyr at stadig flere vanlige folk vil fryse, og i verste fall fryse i hjel.
Dette skreiv vi i oktober 2021 og nå snart et år seinere er vi der. Det er september, høsten og kulda har ikke kommet for alvor.
Nå har altså EU vedtatt en nedtrappingsplan for bruk at ved til fyring, dette kommer altså mens vi står midt oppi ei energikrise vi nesten ikke kan ane konsekvensene av framover. Bruken av fornybar energi skal heves til 45 % innen 2030. Og fyring med ved er sjølsagt ikke på lista over fornybar energi ifølge EU.
Norge bruker avansert teknologi for å hente ut energi fra langt under havbunnen. Men når det kommer til den åpenbare energien som står og venter i hogstmodne trær ligger vi langt etter. Millioner av kubikk råtner på rot hvert år i Norge – og slipper naturlig ut lagret CO₂ tilbake til kretsløpet. Dette er ubenyttet fornybar energi.
Vi utnytter bare rundt 40% av den årlige tilveksten i skogene våre. Når vi vet at skogene har mangedoblet seg siste hundre årene, så kan vi med trygghet si at vi har mye skog å ta av. Vi har mange tiår med hogst før vi høster det som hvert år gror igjen over hele Norge. Ved er og blir en ren og fornybar energikilde, som vannkraften vår.
SSB oppgir at den varme-energien som vedfyring tilfører det norske energi-markedet utgjør rundt 3,54 terrawatt. Verdien av dette vil kunne måles opp mot verdien av kWh fra vannkraften vår, og prisen per kWh. Målt i kWh – kilowatt-timer – så blir den totale verdien av det norske vedforbruket –med en kWh-pris på kr 1 – hele kr 3.5 milliarder kroner. Legger vi de siste kWh -prisene til grunn kan vi regne ut hvor mye verdien av vedfyring utgjør.
Hvor kommer så denne veden fra?
Noe er egenproduksjon. Men det aller meste av veden blir derimot produsert av flere tusen små og store vedprodusenter i hele Norge. Men det er ingen norske produsenter som er så store at de leverer til norske butikk-kjeder, så det aller meste av den veden som selges i butikker og kjøpesentre, det er langreist importved.
Vi gror altså igjen i dette landet, samtidig som vi årlig importerer rundt 6 millioner 40l sekker med bjørkeved. Det er kanskje på tide å tenke kortreist og sjølforsynt også når det gjelder ved.
I Norge er vedfyring en viktig alternativ energikilde til strøm. Dette vedtaket er imidlertid ikke bindende for Norge ut fra dagens avtaleverk mellom Norge og EU. Men det er sjølsagt krefter i landet som ønsker at vi skal følge EU i energipolitikken, allerede 14.september gikk Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima ut med følgende overskrift:
