Ved – en energiressurs foreløpig unndratt EUs kontroll

0
Romy Rohmann

Av Romy Rohmann.

I Norge fyrer vi med ved. Svært mange i distriktene kjøper også svært lite ved, men henter i egen skog eller har avtale med nabo`n om å rydde i en del av hans skog eller utveksler varer og tjenester hvor ved/trehogst er en av byttemiddelet.

Denne typen tjeneste og varebytte økonomi er i større grad utenfor offentlig kontroll og ses på som en trussel for den  markedsøkonomien men det er jo en artikkel i seg sjøl. Dersom man for eksempel skulle ønske å bosette seg et sted uten innlagt strøm, offentlig vann og avløp i Norge ville det by på svært mange utfordringer.

Vi står overfor en energimangel også på grunn av «det grønne skiftet» og kravene som stilles til energiproduksjon og avgiftene som legges på visse energiprodusenter, for eksempel vannkraftprodusenter, gjør at vi opplever slike overgrep som vindturbinutbygging som betyr gigantiske ikkereversible inngrep i naturen.

Men tilbake til VED. Dersom du har en vedovn med varmekappe kan du faktisk bruke den som en hovedvarmekilde i boligen din, og med «gratis» ved har du sluppet unna en stor utgift.

Dette høres da egentlig for godt ut til å være mulig, ja slik kan vi jo slett ikke ha det.

Da er det  viktig å minne om at EU-kommisjonen vil begrense vedfyring innendørs i hele EU.

De ønsker heller at folk fyrer med pellets. Dette er en del av EU-programmet «Green Deal».

I utkastet til en ny EU-rapport kan man lese om planene. Den har tittelen: New EU Forest Strategy post-2020

Det står i EU-rapporten (sid 15) at:

Bruken av hele trær for energiproduksjon bør minimeres, noe som betyr at planting av trær for hensikten med bioenergi bør unngås, og bioenergi bør heller fokusere på treavfall og rester.

Det fremgår ikke hva slags straff EU tenker seg for brudd på disse reglene, siden det foreløpig dreier seg om et utkast. Det er heller ikke klart om EU ønsker et totalforbud eller om det vil bli gitt muligheter for unntak.

Men det står at det i fremtiden ikke skal være tillatt med skogdrift i den hensikt å selge ved. Man skal ikke plante skog for å produsere ved.

EU ønsker også å lage et felles overvåkningssystem av satellitter slik at myndighetene kan kontrollere at regelverket følges.

Alt dette kalles naturligvis «klimanøytralt» og «klimavennlig». Men EUs «grønne» politikk evner ikke å skaffe folk tilstrekkelig energi til å opprettholde dagens velferdsnivå. Det går mot stadig høyere priser på energi med påfølgende energifattigdom. Det betyr at stadig flere vanlige folk vil fryse, og i verste fall fryse i hjel.

I denne sammenhengen kan det være naturlig å minne om at denne diskusjonen går langt tilbake. I 1842 pågikk det en diskusjon i Tyskland som fra fyrstenes og aristokratiets side handlet om å hindre «tjuveri av ved» fra skogene. Karl Marx var da redaktør for Rheinische Zeitung, og han følte at det var nødvendig å drøfte dette spørsmålet litt grundigere. I dette arbeidet avdekket han at dette handlet om klasseinteresser som gikk svært langt tilbake i tid. Aristokratiet mente at de hadde en naturlig enerett til å bestemme over bruken av skogene, mens det i germansk rettsoppfatning fantes en allmenningsrett der folket hadde kollektive rettigheter. Han oppdaget at denne rettsoppfatninga gikk tilbake til før-romersk tid. Artiklene til Marx om dette finnes her i engelsk versjon.

Diskusjonen om «tjuveri av ved» hjalp Marx til å utvikle det som skulle bli hans forståelse av klassekonflikter og klassekamp.

Og EU-kommisjonen av i dag likner ikke så lite på sine aristokratiske forgjengere, og deres direktiver er klassekamp kamuflert som «allmenne», «grønne» prinsipper.


Les også Romy Rohmann: En menneskerett å leve – overleve

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.