oss 100 kroner!
Det heter seg at det norske næringslivet «går så det griner». Men det er fare for inflasjon med dyrtid og økt fattigdom og sosial nød. Det er flere og flere som tilhører den norske arbeiderklassen som etter hvert griner over utviklingen. Det er lenge siden vi så dilemmaet så tydelig på NRK- nyhetene her om dagen da en ung mor med småbarn sto foran et valg enten å kjøpe dyre epler eller noe billigere rosenkål. Det arbeiderklassen i dag kan knappe inn på er matbudsjettet til fordel for å betale strømregningen.
Denne regjeringen har vist en hjelpeløshet, ja til og med uvilje, når kapitalismen viser sitt sanne ansikt, økonomisk kaos, markedets ville ritt og knefall for EUs energipolitiske selvmord. Men strømpriskrisen er det det beste eksempel på at kampen mot markedskreftene må styrkes, spesielt mot ledende energipolitikere og markedsliberalister i Arbeiderpartiet og Høyre. Denne uhellige alliansen gir evigvarende grønt lys for markedsstyring av alle offentlig eide og kontrollerte infrastrukturer til glede for et EU folket stemte i mot to ganger. Mot de samme politikernes massive bortforklaringer kan EØS-medlemskapet reguleres av overordnede nasjonale bestemmelser.
I panikk bøter man så godt man kan på skadevirkningene for vanlige mennesker i det energirike Norge når strømprisene hundredobles på Sør-Vest og Østlandet. Det gis kortsiktige almisser til «de trengende» maskert som «strømstøtte» mens kraftkommunene har ikke bare «tjent», men ågret sin profitt med over 5 milliarder det siste året. Ikke ett – 1- øre går tilbake til de kollektive eierne av kraftproduksjon og linjenett – det norske folk i – form av billigere strøm eller nettleie. Derimot gis det utbytte og millionlønninger til de vel 100 markedsmeglerne og kraftleverandørene i landet som selger strømmen til høyeste pris i Europa mens norske forbrukere blir Svarteper i priskonkurransen. Staten som eier Statnett, tok selv ut 10 milliarder i utbytte i fjor.
Det er helt ubegripelig at regjeringen finner det i sin orden å donere strøm til Deutsche Bahn (DB) til 30 øre kw/t i de neste 10 år mens folk på Vest- og Østlandet må belage seg på det tidobbelte. Avtalen forsvares, ja unnskyldes, med at den ble gjort i god forretningsmessig ånd og i gode krafttider i august 2021. Rett etter steg strømprisene for vanlige folk i deler av Norge fatalt. Måneden etter ble kabelen til England åpnet for full virksomhet, mens Statnett selv advarte mot strømrasjonering den samme vinter. Hele 40 % av eksporten går til England som har strupt sin egen energiproduksjon.
Les: Nasjonal skandale: Deutsche Bahn skal betale 30 øre per kwH
Mange føler seg nå kraftig lurt av bagatelliseringen over faren for skyhøye strømpriser etter suverenitetsavståelsen av norsk energi til ACER i EU og koblingen til de enorme transportkablene til Tyskland og England. I sin naivitet hadde de muligens de beste hensikter for å tjene land og folk. Nå slår toppolitikere på stortromma og sier som tidligere LO-sjef Roar Flåthen: »Stopp galskapen». Ola Borten Moe sier han ble lurt av informasjonene fra NTNU i Trondheim da han var olje- og energiminister og sa ja til kablene i 2013. Eivind Reiten var olje- og energiminister i Jan Syses koalisjonsregjering i 1990. Med et pennestrøk avskaffet han vår nasjonale styring til fordel for kapitalistiske markedskrefter. Reiten sier nå at han ikke hadde noen tanker om at frisleppet av norsk strøm som vare på markedet skulle ende opp som økonomisk ran som i dag. Når man er tatt så grundig ved nesen av egen dumskap burde man snu og kreve reforhandlinger av avtaler som er begått under helt andre forutsetninger enn dagens. Eller har man av blind kåthet for å få klapp på skuldrene fra Brüssel ikke lagt inn beredskap mot uforutsette snubletråder i markedslabyrinten vi vet kan skje. Et «force majeure», slik at katastrofer ikke blir større en det de kan bli. Dette defineres som forsvar mot ekstraordinære hendelser utenfor partenes kontroll, som hindrer oppfyllelsen av kontraktsforpliktelser. I tillegg er det krav om at hendelsen var uforutsett og at partene ikke kunne unngå eller overvinne konsekvensene av den. Typiske eksempler på dette er krig, naturkatastrofer, opprør, streik og liknende. Det er umulig eller uforholdsmessig tyngende å oppfylle kontrakten slik man hadde avtalt.
I disse tider da regjeringen sitter stille i båten og planlegger kun å sette bandasje på et sprukket vannrør, synes norsk fagforening å nøyes med å skrive petisjoner og ytre kritiske ord til regjeringen, media og til hverandre. Når sant skal sies har Fellesforbundet og Industri og Energi reagert verbalt. Heller ikke mer. Allment ytes det indremedisins behandling av krisa med lette doser sedativa innen norsk fagbevegelse. De skal ikke uroe og frustrere sin egen rødgrønne «arbeiderregjering». En regjering som synes å slite tungt nok ved å «følge med», «finne gode løsninger», «ikke forhaste seg» slike at nye almisser kan gis og uklare bestemmelser om småreguleringer av vannmagasinene kan overveies. Enn så lenge dør kua i et grønt et eldorado med gress den ikke må forsyne seg av men kjøpes til andre bølinger. Til og med leder for Norsk Industri, Stein Lier Hansen, roper klare advarsler mot politikken. Milliardæren Øystein Spetalen viser sterkere ryggrad i kampen mot strømprisene enn LO-leder Peggy Følsvik, som er føyelig for regjeringens bortforklaringer, avventende og tafatt. Hun vil ikke som statsminister Støre ha omkamp om kablene eller kutt i overføringene.
Tiden er inne for norsk fagbevegelse å bruke sine kampmidler for den norske arbeiderklassens viktigste sak: Full politisk styring av kraftproduksjon, av kraftdistribuering, ut med kraftmeglerne, full kontroll med fyllingsgraden i vannmagasinene. Til siste ut av ACER og EØS. I mellomtiden fjern moms, strømskatt, CO2-avgifter på husholdningsstrøm. Når bla. Frankrike har fått det til, hvorfor ikke Norge?
Jeg vil minne om følgende til de som sover i timen:
Statnett har ansvaret for å bygge ut, drive og vedlikeholde sentralnettet. Statnett er dermed et monopol med en helt sentral rolle i den norske strømforsyningen. Et monopol får stor makt fordi kundene ikke har noen alternativer. Dette kan være svært samfunnsskadelig. Derfor er det spesielt viktig hvordan et monopol blir styrt, og styringen må komme utenfra gjennom regulering. Hvordan Statnett skal styres er nedfelt i selskapets vedtekter. I § 2 i vedtektene fremkommer Statnetts formål:
«Statnett er operatør av transmisjonsnettet og systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver som det er pålagt i henhold til lovgivning og konsesjoner. Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.» Statnett kan altså pålegges oppgaver gjennom lovgivning og konsesjoner. Med andre ord – staten kan styre – dersom staten vil. Uregulert eksport av kraft gjennom utenlandskablene fører til at vi importerer strømpriser utenfra. Det må derfor arbeides for å sikre nødvendig nasjonal styring over eksport av strøm i kablene.
På Trondheimskonferansen i 2016 deltok 578 tillitsvalgte fra hele landet. Disse reiste hjem med en enstemmig vedtatt Trondheimsresolusjon, som inneholdt meget spesifikke uttalelser om bruk av kampmidler:
«Fagbevegelsens organisasjoner må i større grad utvikle solidarisk evne og vilje til å bruke kampmidler som fanemarkeringer, gå sakte-aksjoner, politisk streik, sympatistreik, boikott, blokade og obstruksjon for å opprettholde opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår. Fagbevegelsens organisasjoner må vurderer å møte tvungen lønnsnemnd med å videreføre streik dersom arbeidskonflikten ikke setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare»
Viktigere enn før er kampen om strømmen. En samlet fagbevegelse må selv ta tak og gjøre ord til handling, ikke vente på beskjed fra andre. Fagbevegelsen har aldri fått noe av å vente på andres initiativ eller beslutninger, verken på rettsavgjørelser eller støtte fra regjeringer. Nå er norsk energi i status force majeure
Tallene fra Respons Analyse viser at 71 prosent i Norge mener regjeringen ikke har gjort en god nok jobb med å håndtere krisen. Et rungende flertall har svart at tiltakene ikke er tilstrekkelige. Hva fanden nøler LO-ledelsen etter? Bruk kampmidlene!
