oss 100 kroner!
Som vi meldte i går har Deutsche Bahn undertegnet en langsiktig kontrakt med Statkraft som skal forsyne Deutsche Bahn med fornybar kraft i ti år fra neste år.
Deutsche Bahn skriver på sine nettsider:
Deutsche Bahn sikrer overgangen til en helt grønn kraftforsyning ved hjelp av nye leverandører: Fra og med 2023 vil vannkraft fra Norge gjøre trekkstrømblandingen i Tyskland enda mer bærekraftig. Mågeli vannkraftverk i Sør-Norge skal forsyne Deutsche Bahn med nesten 190 gigawattimer med grønn strøm årlig i en tiårsperiode. Det hele er muliggjort av Nordlink Nordsjøkabelen, som har gitt en direkte forbindelse mellom det norske og tyske kraftnettet siden april. (vår uth. o.a.)
Den langsiktige avtalen garanterer for 190 gigawatt-timer årlig – det tilsvarer årsforbruket for omtrent 10.000 norske eneboliger.
Avtalen som er tegnet i august 2021 er en tiårskontrakt.
Det betyr at tyskerne skal betale om lag 30 øre kilowattimen for strømmen fra Norge de neste ti årene, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.
Meldingen fra Deutsche Bahn er omtalt flere steder i sosiale medier og har vakt sterke reaksjoner, blant annet i Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm», som har over 600.000 medlemmer. Gruppas administrator Olav Sylte omtaler avtalen som en «nasjonal skandale».
– Folk er ikke dummere enn at de kan lese sine egne strømregninger
Mímir Kristjánsson (Rødt) skriver på Facebook:
Regjeringen skaper et falskt bilde når Jonas Gahr Støre på Politisk Kvarter i går hevder at de allerede har innført «en type makspris» fordi de dekker 90 prosent av strømkundenes utgifter utover en pris på 70 øre kWh.
For det første er 70 øre en veldig høy strømpris, seks-sju ganger så mye som kraften koster å produsere og dobbelt så mye som snittprisen siste ti år.
For det andre kommer alt av nettleie og avgifter i tillegg. Og dette dekker staten ingenting av. I et eksempel i VGs strømstøttekalkulator oppgis nettleie til 28 øre, elavgift til 15 øre, Enøk-avgift til 1 øre og moms på 25 prosent. Resultatet er at folk betaler mye, mye mer enn 70 øre per kWh.
For det tredje er ikke 70 øre beregnet av ditt faktiske forbruk, men etter snittforbruket i din region. Det betyr at den billige strømmen du IKKE bruker når du ikke står opp midt på natta og vasker klær, er med på å trekke ned strømstøtten du får.
Resultatet er at samtidig som regjeringen slår seg på brystet og lover å dekke 90 prosent, opplever mange at de knapt får halvparten dekket. I den grad det er innført en type «makspris» ligger nok den nærmere det dobbelte av 70 øre, om ikke mer.
Da blir spørsmålet: Ville det ikke vært bedre for regjeringen å være ærlig om hva de faktisk dekker, framfor å prøve å framstille det som om de har innført «en type makspris»?
Folk er jo ikke dummere enn at de klarer å lese sine egne strømregninger.
Spetalen: – Bryter med prinsippene for den norske velferdsstaten
– Vi må umiddelbart innføre makspris på strøm, kombinert streng regulering av når det er lov til å selge strøm ut av landet. Strømeksport skal bare kunne skje når fyllingsgraden i vannmagasinene sikrer norsk forbruk over en lengre periode. På denne måten tar vi tilbake kontrollen, sier investor Øystein Stray Spetalen til Børsen, som skriver:
Dette er mer eller mindre identisk med hva blant andre Frp, SV og Rødt har argumentert med.
– Det er ikke hverdagskost at du er så enig med sistnevnte. Men du tar altså til orde for strengere statlig styring?
– Det norske industrieventyret og den norske velferdsstaten bygger historisk sett på tilgang til billig strøm, nedfelt i konsesjonslovene for over 100 år siden. Oljeeventyret i nyere tid bygger på de samme prinsippene, nemlig statlig eierskap og kontroll. Men eksportkablene og det frie strømmarkedet bryter med disse prinsippene. Og det er kjernen i problemet, framholder Spetalen.
Statsminister Jonas Gahr Støre nekter å sørge for billig strøm til norske forbrukere, men billig strøm til Deutsche Bahn, det kan han sikre. Og vi opplever at superkapitalist Spetalen er mer sosialdemokratisk enn lederen for Arbeiderpartiet. Da har det absurde teatret i Norge nådd et nivå som er en Samuel Beckett verdig.
