Hjem Energi

Høye strømkostnader er i ferd med å ta knekken på industrien i Sør-Norge

0
Statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland har ingen gode nyheter til norske strømbrukere. KI

Full stopp i investeringene: – Dette går ikke i lengden. Høye strømkostnader er i ferd med å ta knekken på industrien i Sør-Norge. Store selskaper bruker ikke lenger penger på å modernisere fabrikkene.

Dette skriver NRK.

Dette kan bli en skrekkvinter for norsk næringsliv. Hvor mange bedrifter vil overleve regjeringens linje? Dette skriver Espen Gaarder Haug, professor i finans, NMBU, i Nettavisen.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Nå, allerede i begynnelsen av vinteren, har vi sett strømpriser på 5 kr per kWh. Dette for strøm som koster rundt 12 øre per kWh å produsere.

Over 90 prosent av norsk vannkraft eies av staten, fylkeskommunene og kommunene. Arbeiderpartiet har enten ikke kunnskapen som trengs for å få kontroll på strømpriskrisen, eller så ønsker de, mer sannsynlig, høye strømpriser for å få det til å fremstå som lønnsomt å bygge store vindmølleparker til havs. 

For å beholde stemmer gir de Norgespris. Men selv Norgespris ligger flere hundre prosent over produksjonskostnad og bedrifter må betale mye mer enn dette. 

Professor Haug peker på et høyst reelt problem, men han har også illusjoner om hva som kan gjøres innenfor rammen av EØS:

EØS-avtalen åpner for at et land kan begrense eksporten av en essensiell vare dersom det er fare for alvorlig mangel på varen. EØS-avtalens del II, som omhandler det frie varebyttet, sier i artikkel 25 bokstav b): 

«En alvorlig mangel på eller fare for alvorlig mangel på en vare som har avgjørende betydning for den eksporterende avtalepart, og når de situasjoner som er nevnt ovenfor, fører til eller sannsynligvis vil føre til betydelige vanskeligheter for den eksporterende avtalepart, kan denne avtalepart treffe egnede tiltak i samsvar med de fremgangsmåter som er fastsatt i artikkel 113.»

Dette er en illusjon. EU vil aldri godta at Norge avviker fra EUs energistrategi eller deres «Green Deal».

Siri Hermo skriver:

Selve bærebjelken i EUs gigantiske strategi, «The Twin Transition» (den doble omstillingen), ble hamret ut som en kjernekomponent i The European Green Deal (Den grønne given).

EU definerte tidlig at det er umulig å nå målet om et klimanøytralt kontinent innen 2050 uten at to fundamentale samfunnsendringer skjer parallelt og smelter sammen:

• Den grønne omstillingen:

Avvikling av fossil energi og massiv overgang til fornybar kraft, batteriteknologi og elektrifisering.

• Den digitale omstillingen:

Utvikling av kunstig intelligens, smarte strømnett (smart grids), automatisering og enorme mengder datalagring.

I EUs juss og filosofi er ikke disse to tingene separate.

Og hun avslutter:

La meg gjøre det klinkende klart:

EØS-avtalen har ikke noen angrerett.

Det finnes overhodet ingen nødutgang i form av en «reforhandling» her, rett og slett fordi EU aldri ville tillate særnorske omkamper som fragmenterer det indre markedet, noe som eksplisitt strider mot avtalens formål om at hele unionen skal fungere som én homogen og udelelig enhet.

Professor Haug har rett i en ting: De skyhøye norske strømprisene tar ikke bare nattesøvnen fra vanlig norske familier. De tar knekken på mange bedrifter også.

«Hensikten med systemet er det det gjør».

Senterpartiet of FrP har tatt til orde for nye tiltak som skjermer bedriftene mot pristoppene, men det er jo ikke en gang å ta tak i overflaten på problemet, og langt mindre noen løsning. De to partiene vil gjerne framstå som nasjonale, men EØS tør de ikke røre ved.

Selv Rødt som i programmet sitt sier at EØS-avtalen skal erstattes med en ordinær handelsavtale har ikke fremmet noe konkret forslag om utmelding.

Forrige artikkelRussofobien og dens farlige konsekvenser – om Nord Stream og noen nyere hendelser