Energipolitikk: Sofie Marhaug har energiminister Aasland på gaffelen

0

Statkraft skal forsyne Deutsche Bahn med fornybar kraft i ti år fra neste år. Men avtalen innebærer ingen overføring av vannkraft fra Norge til Tyskland, ifølge det norske selskapet. Skriver NRK 8. august 2022.

Det er pussig da at Deutsche Bahn er av en helt annen oppfatning. De skriver på sine nettsider:

Deutsche Bahn is securing the transition to a completely green power supply with the help of new suppliers: Starting in 2023, hydropower from Norway will make the traction current mix in Germany even more sustainable. The Mågeli hydroelectric power plant in southern Norway is set to supply Deutsche Bahn with almost 190 gigawatt hours of green electricity annually for a ten-year period. It is all made possible by the Nordlink North Sea cable, which has provided a direct connection between the Norwegian and German power grids since April. The total volume of renewable power delivered under the contract will be enough to cover the energy needs of the roughly 40,000 trains in Germany every day for around a week. This is DB’s first cross-border, long-term green power purchase agreement (or «cross-border PPA» for short). The rail company is partnering with the Norwegian state-owned energy provider Statkraft, based in Oslo. Compared with electricity from coal-fired power stations, the hydroelectric power from Norway will save up to 146,000 tonnes of CO2 per year.

Eller på norsk:

Deutsche Bahn sikrer overgangen til en helt grønn kraftforsyning ved hjelp av nye leverandører: Fra og med 2023 vil vannkraft fra Norge gjøre trekkstrømblandingen i Tyskland enda mer bærekraftig. Mågeli vannkraftverk i Sør-Norge skal forsyne Deutsche Bahn med nesten 190 gigawattimer med grønn strøm årlig i en tiårsperiode. Det hele er muliggjort av Nordlink Nordsjøkabelen, som har gitt en direkte forbindelse mellom det norske og tyske kraftnettet siden april. Det totale volumet av fornybar kraft levert under kontrakten vil være nok til å dekke energibehovet til de rundt 40 000 togene i Tyskland hver dag i rundt en uke. Dette er DBs første grenseoverskridende, langsiktige kjøpsavtale for grønn kraft (eller «cross-border PPA» for kort). Jernbaneselskapet samarbeider med den norske statseide energileverandøren Statkraft med base i Oslo. Sammenlignet med elektrisitet fra kullkraftverk vil vannkraften fra Norge spare opptil 146.000 tonn CO2 per år.

Sofie Marhaug (Rødt) er på ballen:

Hun skriver på Facebook 9. august 2022:

De siste dagene har jeg fått mange spørsmål om avtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn (DB). Den ble inngått i august 2021, mens de borgerlige satt ved roret, og går – hvis jeg har skjønt det rett – ut på at Statkraft skal forsyne den tyske jernbanen med fornybar energi i en periode på ti år. Leveringen starter i 2023, altså til neste år.

I går svarte Statkraft at avtalen er en ren finansiell avtale til NRK. Både regjeringens statssekretær og Høyres Astrup gjentok det samme på Dagsnytt Atten samme dag. Hva dette betyr mer konkret, undres jeg over. Det som er sikkert, er at Statkraft skal sikre Deutsche Bahn ren energi i en periode på ti år. Det er en merkelig prioritering all den tid vi går strammere krafttider i møte. Så kan det hende Statkrafts plan er å kjøpe energi i Tyskland og selge til Tyskland. Jeg kjenner ikke detaljene i avtalen.

Problemet er at Deutsche Bahn har en helt annen fortelling enn Statkraft. Det var denne jeg hadde for hånden da jeg i går stilte et skriftlig spørsmål til statsråden om saken (før Statkraft uttalte seg til NRK):

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren:

Mener olje- og energiministeren det er forsvarlig å prioritere eksport fra Tyssedal til Tyskland i en tiårsperiode, all den tid dette bidrar til å sette forsyningssikkerheten i fare, og kan det være aktuelt å reforhandle de borgerliges avtale i lys av ministerens varslede eksportrestriksjoner?

Facebook er Marhaug høflig nok til å åpne for at hun kan ha misforstått det som står i klartekst på nettsidene til Deutsche Bahn:

Det er mulig jeg har bommet, men det ER jo veldig rart at den tyske jernbanen sier at dette er strøm fra Tyssedal og at hele avtalen er muliggjort av tysklandskabelen (se bildet), mens Statkraft sier at dette bare er tull. Hvem snakker sant?

Jeg ser frem til svar fra olje- og energiministeren på hva slags konsekvenser dette eventuelt vil ha for kraftsituasjonen her hjemme!

Mens vi venter på Godot

Terje Lien Aasland har gjort det mesterstykke å vise seg som en enda verre energiminister enn Marte Mjøs Persen, eller som Gunnar Stavrum formulerer det i Nettavisen:

Vi trodde ikke vi kunne få en verre energiminister enn Marte Mjøs Persen. Så kom Terje Lien Aasland

Mens privatfolk over hele Sør-Norge sliter med høye strømregninger og bedrifter som drives mot konkurs, viser olje- og energiminister Terje Lien Aasland null handlekraft.

Det vil si – noe har han gjort: Han har bedt strømselskapene sende en ukentlig oversikt over hvor mye strøm de har på lager.

Passiviteten nærmer seg politimester Bastian i Kardemomme by, som nøyer seg med å skrive det i boken sin, hvis noe har skjedd.

Nå vil vi ta den brave politimester Bastian litt i forsvar, for han sa jo også: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill – og forøvrig kan man gjøre hva man vil.»

Men la oss holde fast i Norges svar på Godot, mannen som aldri kommer, minister Terje Lien Aasland.

For Sofie Marhaug har ham så ettertrykkelig på gaffelen. Nå snakker vi om vannmagasiner og nedtapping. På sin aller mest høflige måte skriver Marhaug til energiministeren, så ironien drypper av linjene:

Kjære olje- og energiminister.

I et intervju i VG i går kunne jeg lese følgende:

«Kritikken fra opposisjonen om at regjeringen er bakpå med strømtiltak, eller kunne forutsett den lave vannstanden i magasinene, fnyser Aasland av.

– De som sier at vi skulle holdt igjen vann allerede i januar eller februar, de skulle jeg likt å se, sier han.»

Vel, sånn ser jeg ut – Aasland! Jeg kunne postet bilder av andre Rødt-politikere også. Allerede i oktober i fjor fremmet jeg forslag om å begrense eksporten, på vegne av Rødt. Begrunnelsen var – da som nå – blant annet forsyningssikkerheten. Jeg krevde til og med å få det hastebehandlet, noe du som den gang var komiteleder motsatte deg.

Absurd teater

Arbeiderpartiets kraftpolitikk nærmer seg et absurd teater som hadde vært en Samuel Beckett verdig. Det finnes ikke logikk eller nasjonal plan i det de gjør. Og grunnen til at det blir så absurd er jo enkel: Ap og Støre vil ikke for noen pris i verden gå med på å representere det norske folkets behov og ønsker mot EU og kapitalinteressene på kontinentet eller her hjemme. Å si at de har solgt arvesølvet vårt er en for mild kritikk. De har gitt det bort! Og så taler de i tunger for å skjule hva de har gjort. Eller juger, slik energiministeren gjør, slik Marhaug mer enn antyder i sin siste replikk:

Enten skorter det på hukommelsen din, eller så lyger du.

Forrige artikkelIkke mer lureri: Gå til roten av ondet: Si opp Acer og kutt kablene!
Neste artikkelSverige mer aktivt inn i krigen – utdanner ukrainske soldater i Storbritannia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).