Landbruket i lomma på agro-kapitalismen

0

Landbruket er fullstendig i lomma på Agro-industrien og vestlige kapitalinteresser. Vi må ta tilbake kontrollen over frø, biologisk mangfold, land og territorier, vann, kunnskap, kultur og allmenningen.

Av Romy Rohmann

I tidligere tider var de fleste mennesker engasjert i jordbruk. Vi hadde et nært forhold til naturen, og forsto at vi måtte spille på lag med den for å overleve.  I løpet av noen få generasjoner har denne tilknyttinga til natur og matproduksjon blitt kuttet.

Maten vi spiser kommer ferdigpakket, ofte nesten ferdig laget, konservert med kjemikalier og inneholder plantevernmidler, mikroplast og andre mer eller mindre skadelige tilsettingsstoffer. Maten vi spiser er også ofte mer rik på kalorier, men har et lavere næringsinnhold enn tidligere.

Mange av oss har innsett at det er noe grunnleggende galt med hvordan vi produserer mat i dag, og flere har startet å gjøre noe med dette på tross av manglende støtte.

Det moderne landbruket har i stor grad diskvalifisert kompetansen til de tradisjonelle småbrukerne og bøndene. De fleste bønder i dag er fanget i økonomiske, kjemiske og bioteknologiske tredemøller. De har blitt presset til å bruke en rekke kostbare råvarer som må kjøpes, alt fra syntetisk gjødsel og bedriftsproduserte frø til et bredt utvalg av ugressmidler og plantevernmidler.

Tradisjonell kunnskap har mange steder gått tapt eller bare så vidt overlevd enkelte steder.

I 2017 publiserte M. Vicziany og J. Plathein en undersøkelse hvor de viste hvordan bønder i årtusener har satt i verk tiltak for å håndtere tørke, dyrke korn med lange stilker som kan brukes som fôr, engasjere seg i avlingspraksis som fremmer biologisk mangfold. Hvordan de konstruerte jord- og vannbevaringssystemer for å være forberedt i perioder med omskiftelig vær og tørke.

Les: Food Security and Traditional Knowledge in India: The Issues

I Norden har vi hatt tradisjon med rug som matkorn, det har vært en kornsort som har passet godt til våre klimatiske forhold og antakelig også våre mager.  

Ekspansjonen av svedjerug skjedde i perioden fra 400 f.kr. og fremover. I nesten hele det germanske kulturområdet i Nord-Europa ble rugen den viktigste kornplanten, etter bygg. Den kom til Sørøst Norge i begynnelsen av 1600-tallet i forbindelse med finninnvandringen.

Svedjerug gror mange strå fra en plante, og det er anbefalt å så et frø pr fot. Det kan komme opptil 90 strå fra samme plante med over 50 korn per aks, og kan bli opptil 2,5m høy.  Svedjerug er toårig og den blei beita ned av sauer på høsten første året slik at det blei økt busking året etter, noe som sjølsagt ga større avling.

Svedjerug. Foto Viker gardsutsalg

Du kan lese mer om Svedjerugen her.

Nå er det blitt flere bønder i Norge som dyrker urkorn, det er små møller som maler kornet og dette selges på bondens marked, gjennom Reko-ringer og gjennom andre kanaler enn de store matkjedene.

Noe som også har slått meg er at med den økende intoleransen vi opplever i den noeks befolkninga for hvete og gluten kan det kanskje være slik at våre «mager» tåler bedre det som tradisjonelt har blitt dyrka på våre breddegrader og vi har blitt vant til i generasjoner. Men det er ei anna skål.

Matanalytiker Deviner Sharma har skrevet om kompetansen noen bønder har på det han kaller «insektlikevekt», enkelte har stor kunnskap om hvilke insekter som dreper skadedyr fra avlinger. Han skriver at han har møtt kvinner i India som kan identifisere 110 ikke-vegetariske og 60 vegetariske insekter.

How 18 villages in Haryana kept the whitefly attack on cotton away. Whitefly ravages through Punjab and Haryana

Det vi har opplevd er at lokal kompleks, tradisjonell kunnskap og økologisk praksis på gården blir erstattet av krav om en lik i praksis overalt slik at bøndene mister kontrollen og blir avhengige av en vestlig agro-industri med store kapitalinteresser.

Nå opplever vi at bønder f.eks på steder som Nederland får skylden for å skade miljøet på grunn av utslipp av karbondioksid og lystgass. Skylda for dette skal ikke bøndene bære aleine, det har vært en villet og styrt landbrukspolitikkpoltikk over mange år. blir

Så i stedet for at myndighetene i samarbeid med bøndene legger opp til et skifte i jord- og husdyrproduksjonen, står bøndene i fare for å bli fordrevet.

Men det er ikke bare nederlandske bønder som opplever dette, bønder i mange europeiske land protesterer fordi det rett og slett er vanskelig å overleve.

Monsanto-Bayer og andre landbruksbedrifter har helt siden 1990-tallet holdt et solid grep om globalt landbruk og bønders avhengighet med utrullingen av GM-frø.

Vandana Shiva har uttalt i en rapport «Reclaim the Seed»

Conserving diversity and reclaiming commons

«På 1980-tallet begynte kjemiske selskaper å se på genteknologi og patentering av frø som nye kilder til superprofitt. De hentet ut frøvarianter fra de offentlige genbankene, fiklet med frøet gjennom konvensjonell avl eller genteknologi og tok patenter.»

Hun skriver om frøkolonialisme og piratkopiering av bønders frø og kunnskap. Hun sier at 768 576 tilganger av frø ble tatt fra bønder i Mexico alene, med begrunnelse:

«…  bøndenes frø er primitive, mindreverdige og gir lavt utbytte og må forbedres og erstattes med bedre og mer overlegne frø»

Hun sier videre at det er interessant å merke seg at før den forbedringen hadde mange av de eldre avlingene mye høyere antall næringsstoffer per kalori. 

Som et resultat, mellom 1961 og 2011, gikk protein-, sink- og jerninnholdet i verdens direkte konsumerte korn ned med henholdsvis 4 %, 5 % og 19 %.

Den største eieren av privat jordbruksland i USA – Bill Gates – har en visjon for jordbruket: et kjemikalieavhengig, teknologiavhengig, landbruk over hele verden. Dette er en kolonisering av landbruk som setter all lokal kunnskap og praksis til side.

Den første evalueringen av Gates Foundations landbruksprosjekt i Afrika etter 15 år var at dette var et mislykket prosjekt. De bekymringer som ble trukket fram var utstrakt bruk av farlige plantevernmidler, uttak av store utbytter, privatisering av frø, økt avhengighet og stor økning av bøndenes gjeld.

Det kan se ut som drømmen er et høyteknologiske jordbruk uten bønder overvåket av førerløse kjøretøy og droner.  Med laboratoriebasert syntetisk kjøtt som markedsføres og tiltrekker seg stor interesse fra investorer, ser Gates og agritech-sektoren også for seg et stort sett «klimavennlig» dyrefritt landbruk.

Allerede i 2015 kom TWN (Third World Network) med en erklæring om matsuverenitet etter sin konferanse på Bali hvor de påpekte at økende produksjonskostnader driver bøndene vekk fra jorda. De skriver videre

«Våre frø blir stjålet og solgt tilbake til oss til ublu priser, fremavlet som nye varianter som er avhengige av kostbare, forurensende landbrukskjemikalier.»

Den la til:

«En endring av dette er politisk; det krever at vi utfordrer og transformerer maktstrukturer i samfunnet. Vi må legge kontrollen over frø, biologisk mangfold, land og territorier, vann, kunnskap, kultur og allmenningen i hendene på folkene som mater verden.»

Erklæringen gjorde det klart at det rådende kapitalistiske matsystemet måtte utfordres og overvinnes.

Tips til lesing for den interesserte.

Det finnes også ei e-bok med tittel Food, Dispossession and Dependency. Resisting the New World Order. Den er skrevet av Colin Todhunter og kan leses her i sin helhet.

Denne boka beskriver hvordan landbrukspolitikken har vært ledet av kapitalinteresser som har benytta seg av mediene til å påtvinge verden en modell for mat, landbruk og husdyrhold.

Boka viser også hvordan Bill og Melinda Gates Foundation har vært involvert gjennom å kjøpe opp enorme landområder, fremme er «grønn jordbruksrevolusjon» og presse på biosyntetisk mat og genteknologi.

De store kapitalinteressene bak dette prøver sjølsagt å framstille det de gjør som en slags humanitær innsats, redde bønder og stoppe matmangelen i verden eller å redde jorda med klimavennlige løsninger. Det de egentlig driver med er rein imperialisme.

Les også: Tolfabrød, senatore Cappelli og hva vi kan gjøre etterpå

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.