Ja til kontanter – nei til overvåking og kontroll

0
Shutterstock

Alle våre bevegelser skal kontrolleres og overvåkes – vi er på vei inn i det digitale diktaturet. Heldigvis finnes det noen som både aksjonerer og gjør opprør mot dette. Organisasjonen; Ja til kontanter er en av disse.

Av Romy Rohmann

Det har blitt ført en kamp mot kontanter over lang tid, WEF har hatt dette på agendaen i flere år, og Bill Gates, en av verdens rikeste menn har også gått i spissen for denne kampen.

Dette har vi tidligere skrevet om på Steigan.no:

– Uten kontanter går vi rett inn i et digitalt diktatur

Statistisk sentralbyrå (SSB) har besluttet at dagligvareaktørene NorgesGruppen, Coop, Rema og Bunnpris skal levere ut bongdata om sine kunder. Bongdata er kvitteringen som viser hvilke varer hver enkelt kunde har kjøpt, og i hvilket omfang. Ved å koble en bong til en betalingstransaksjon, kan SSB knytte varekjøp til person og husholdning via data fra Skatteetaten og folkeregisteret. SSBs vedtak vil innebære en utlevering av data om alle som betaler dagligvarer med bankkort. Dette kan også omfatte personer under 18 år med eget bankkort.

Heldigvis vil Datatilsynet nå gjennomføre en kontroll med virksomheten. Men som vi veit fra tidligere erfaringer lyttes ikke Datatilsynet til i særlig stor grad.

Er det ingen interesse for å ta norske skoleelevers personvern på alvor?

Jeg har tidligere skrevet om organisasjonen Ja til kontanter:

Kontant opprør – hver måned

De jobber med å informere om retten til å betale med kontanter, henvende seg til aktører som ikke forholder seg til denne retten og dele erfaringer. Den 20.hver måned oppfordres vi til å ta ut kontanter i nærmeste minibank til bruk.

Nå har FB gruppa 57 000 medlemmer, og mange av disse er også medlemmer av organisasjonen, som du kan lese mer om og melde deg inn i her.

Vi har tatt kontakt med Kim René Hamre, leder for JA til kontanter for å få mer informasjon om arbeidet deres og organisasjonen, dette er hva han svarer:

«Vi i »JA til kontanter» kjemper for den viktige rollen kontantene utgjør i samfunnet, for å opprettholde personvern, for å inkludere alle de ikke-digitaliserte menneskene som av en eller annen årsak ønsker og bruke kontanter. Kontanter utgjør å ifølge b.la. Norges bank en viktig konkurranse til banker og for at priser på bank tjenester holdes nede, om kontantene fjernes vil det være enklere for bankene og ta høyere gebyrer for digitale betalingstjenester ettersom dette da vil bli et av de eneste alternativene.

Kontanter utgjør ikke minst en svært viktig nasjonal beredskap for å unngå kaos og kollaps i samfunnet, om vi skulle bli utsatt for cyberangrep eller lignende og de digitale betalingstjenestene svikter.

Dette fikk vi b.la. merke 16. Mai da nærmere 130.000 kortterminaler var nede og kontanter var det beste alternativet og et av de eneste som fungerte, til tross for at dette varte i korte timer så endte det med gigantiske køer til minibanker og mye frustrasjon. Det medfører å et betydelig tap i inntekt for virksomhetene det rammer, og hvem erstatter den tapte inntekten og de ulempene dette har medført? Svaret på det er nok ingen. Ikke lenge etterpå så kom et hacking angrep mot slutten av Juni fra en russisk hacking gruppe, som rammet viktige statlige digitale tjenester og tjenesten BankID. Dette rammet selv meg som var i utlandet på dette tidspunktet, men heldigvis så hadde jeg med meg kontanter som gjorde at alt gikk fint men uten de så hadde jeg måtte gå flere dager uten å kunne betale for meg i påvente av at banken skulle få ordnet opp i problemet.»

Kim Renè Hamre har vært en del i media i det siste, reist rundt i landet, hatt kafètreff med aktivister og flere steder har de startet arbeidet med å få gjenåpnet minibanker der det mangler. Han forteller om dette her; 

«JA til kontanter tok først tak i saken om mangelen på minibank i Honningsvåg etter tips fra et lokalt medlem der, som er en aktiv forkjemper for saken og har mye engasjement. Etterhvert oppdaget vi at dette var noe som berørte ganske mane og at frustrasjonen var stor blant mange i området, for ikke bare var minibanken blitt fjernet men bankkontoret og alle kontant tjenester også.

Det var nå den lokale Joker butikken, som mer eller mindre skulle overta kontant tjeneste tilbuds oppgaven for banken, men for de så ble dette for mye og førte til flere oppslag i avisen om at de ikke klarer å håndtere all etterspørselen etter kontanter. Jeg var i lokale aviser og radio flere ganger på vegne av »JA til kontanter» og sendte inn et innbyggerforslag, som ganske raskt fikk mer enn ca.10% av innbyggerne sine underskrifter. Etter dette ble sendt inn, så startet jobben med å ta kontakt med lokale politikere og forklare de saken og hvorfor det er en viktig sak, det ble godt tatt imot. I juni fikk vi et enstemmig kommunestyre i Nordkapp kommune bak forslaget vårt og kommunen truer banken med å kutte alle bankforbindelser til Sparebanken 1 Nord-Norge, om de ikke får på plass minibank og bankdager i kommunen igjen.

Etter dette begynte flere medlemmer å ta kontakt fra forskjellige steder og nå har vi sendt inn en lignende sak til Vardø kommune og har en pågående sak i Bjørnafjorden kommune som har skapt mye medieoppslag og ikke minst et ganske mye større engasjement enn det vi så for oss i starten. I Bjørnafjorden, så har lokale politikere b.la. fra FrP tatt til orde for saken og flere butikk sjefer og restaurant eiere stiller seg bak forslaget, ene kafé eieren vi fortalte dette til gikk til og med rundt til sine gjester for å spørre om ikke de også kunne signere saken.» 

Flere har også henvendt seg til Ja til kontanter om hva de skal gjøre og hvilke lover som gjelder når aktører innfører gebyr for de som betaler kontant.  Tidligere har vi vært vant til at det pålegges fakturagebyr når man velger å ikke gjøre opp der og da, og dette er kanskje til en viss grad mer forståelig da dette medfører noe merarbeid og porto for utsending mm. Men å innføre gebyr for de som betaler der og da med lovlig betalingsmiddel bør klart være lovstridig.  Skyss Vestland har innført 50% straffegebyr for de som betaler kontant på bussen.

Kim Renè Hamre sendte et leserinnlegg til NRK Vestland, som de ikke ville publisere da Forbrukerrådet var uenig og mente at denne praksisen var lovlig. Dette leserinnlegget ble da publisert på Ja til kontanters FB side og vi deler det her med hans tillatelse;  

«Nå vil Skyss straffe deg, om du betaler kontant: – Dette er ulovlig!

Jeg er lederen for en organisasjon med over 55.000 medlemmer i Facebook gruppen ‘’JA til kontanter’’ og vi kjemper for folks lovfestede rett til å kunne betale med kontanter og vi hjelper til i saker der denne retten er blitt brutt. Jeg kjenner selv på en brennende trang for å engasjere meg i denne saken, når jeg ser og hører om eldre som blir nektet å reise fordi de ikke har annet enn kontanter med seg og de bare blir vendt en kald skulder. Nettopp dette skjedde med en gammel dame i 80-årene på vinteren, som gjorde at hun måtte vente over 1 time ute i kulden før en i familien hennes fikk plukket hun opp og sønnen tok kontakt og fortalte meg det hele. Det var å et tilfelle i Bergen der en eldre hyggelig mann ikke fikk kjøpt billett på bussen fordi frondøren var stengt og når det kom vekter kontroll, så forklarte han situasjonen uten at vekterne viste skjønn i saken og de gav han bot. Ettersom han ikke kunne betale boten på stedet med sine kontanter, så økte den til 1050kr og den eldre mannen var omtrent på gråten. Når folk spør meg hvorfor kontant saken er så viktig for meg, så viser jeg til blant annet disse 2 tilfellene av en hel haug med lignende hendelser. Begge disse hendelsene jeg forteller om skjedde i 2022, men uttalelsen fra Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om at en ikke kunne nekte forbrukere å betale med kontanter til tross for smittevernhensyn kom allerede i 2020.

Skyss vil straffe deg med gebyr på 50% om du betaler kontant

Skulle du være så syndig å betale kontant på bussen, så har Skyss gjort det klart at de vil straffe deg med et gebyr på 50% av hva enkeltbilletten din koster. Når ikke Skyss kan nekte folk å betale kontant, så går de heller over til og skulle straffe oss istedenfor. På sikt håper nok Skyss på at dette vil føre til at folk slutter å betale med kontanter etter hvert.

Er Skyss sitt straffegebyr lovlig?

En ting har trolig Skyss glemt og det er at vi har faktisk en lov, som beskytter forbrukeres rett til å kunne betale kontant. Finansavtaleloven § 38. (3) sier at en forbruker alltid har rett til å kunne foreta oppgjør med ‘’tvungent betalingsmiddel’’. ifølge sentralbankloven er sentralbankpenger altså kontanter hva ‘’tvungent betalingsmiddel’’ betyr. Finansavtaleloven § 38. (2) sier at en betalingsmottaker kan anvise andre betalingsmåter dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller ulempe for forbruker.

Justis- og beredskapsdepartementet sin lovavdeling skrev i sin tolkningsuttalelse om Tilleggsbetaling ved kontant betaling om bord på SAS Flybussen følgende:

‘’Det er her nærliggende å anvende vurderingstemaet etter annet ledd, altså om betalingsmåten vil medføre vesentlig merutgift eller andre ulemper for forbrukeren. De forbrukerhensyn som tredje ledd bygger på, tilsier at det ikke skal mye til før terskelen er overskredet.’’

Denne tolkningsuttalelsen skulle ta stilling til et 10 kroners gebyr ved kontant betaling på flybussen på en 140 kroners billett, som utgjør mindre en 10% av hva billetten koster og likevel ble det reist spørsmål om lovligheten av dette. Når Skyss innfører et gebyr som utgjør hele 50% av billettens kostnad ved betaling i kontanter, så utgjør dette en betydelig ekstra utgift for forbruker og etter JA til kontanter sin oppfatning så er dette lovstridig.

Kontanter utgjør en viktig nasjonal beredskap og konkurranse

Kontanter utgjør en viktig del av den nasjonale beredskapen, om digital infrastruktur skulle svikte slik den gjorde 16. Mai når nærmere 130.000 kortterminaler var nede pga. feil hos Nets. I juni ble Norge utsatt for digital hacking angrep fra Russland, som rammet viktig digital infrastruktur nasjonalt og flere statlige tjenester var nede. Direktoratet for samfunnssikkerhet, Norges bank, finansministeren osv. er noen av de som har uttalt at kontanter utgjør en viktig nasjonal beredskap for Norge. Vi må på bakgrunn av dette sikre kontantenes rolle i samfunnet og sikre tilgjengeligheten på kontanter.

Norges bank uttalte i en artikkel i aftenposten at kontanter utgjør en viktig konkurranse blant betalingsmidler, siden de blant annet ikke er avhengig av noen bank, strøm, nett o.l. for å fungere. Kontanter bidrar å til å sikre finansiell stabilitet til en viss grad og understøtter tilliten til bankkontopenger.

Forbrukertilsynet og Justis- og beredskapsdepartementet må ta ansvar!

Vi i ‘’JA til kontanter’’ har nærmest fungert som et tilsynsorgan og holdt både private og offentlige virksomheter til ansvar når det kommer til brudd på finansavtaleloven § 38. selv om dette egentlig er forbrukertilsynets oppgave. Justis- og beredskapsdepartementet må så snart som mulig gi de rette verktøyene til forbrukertilsynet for å kunne følge opp brudd på denne forbruker rettigheten».

Vi ser fram til å få svar på om denne praksisen tillates videre.

Ja til kontanter er en organisasjon det er verdt å følge. Sjøl er jeg en ivrig kontantbruker og opplever mange samtaler i den forbindelse, som svært ofte ender opp i gode politiske diskusjoner. 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.