oss 100 kroner!
Ordet regenerativt har du kanskje hørt før, i biologien betyr å regenerere, å gjenoppbygge. Regenerativt landbruk betyr å gjenoppbygge naturens naturlige kretsløp.
Av Romy Rohmann
Dette betyr sjølsagt i utgangspunktet at man har ei tru på at naturens kretsløp fungerer i seg sjøl på en god måte og når vi skal forvalte naturen skal vi gjøre det på en måte som i minst mulig grad påvirker og endrer naturen. Regenerativt landbruk må ikke være økologisk, men mange av dem som driver regenerativt produserer også økologisk.
Det regenerative landbruket er veien til bedre jordhelse og en mulig vei for å komme vekk fra det landbruket som er avhengig av kunstgjødsel og sprøytemidler, som har fanget mange av dagens bønder i økonomiske, kjemiske og bioteknologiske tredemøller. Et landbruk hvor bøndene har blitt presset til å bruke en rekke kostbare råvarer som må kjøpes, alt fra syntetisk gjødsel og bedriftsproduserte frø til et bredt utvalg av ugressmidler og plantevernmidler.
Dette har vi skrevet om på Steigan.no her:
Landbruket i lomma på agro-kapitalismen
Det finnes mange ulike metoder for å produsere mat, og regenerativt landbruk er en vei å gå som har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Sjøl om det foreløpig er et lite miljø i Norge er det voksende, og mange er opptatt av metoder en kan bruke både for å forbedre jordhelsa og redusere utslipp og avrenning.
Regenerativt landbruk brukes som et samlebegrep om landbruk som har som mål å forbedre og bygge opp jorda. Både dyrknings- og beitemetodene som blir brukt skal binde mer CO2 enn de slipper ut. Man skal bearbeide jorda så lite som mulig ved å pløye mindre og tilbakeføre organisk materiale til jorda. Samplanting og vekstskifte eller vekselbruk tas også i bruk, dette gjøres for å nyttiggjøre seg de ulike planteartenes evne til å ta opp ulike stoff i jorda. Målrettet beiting blir også brukt for å forbedre jorda.
Her tar regenerativt landbruk i bruk fremgangsmåter og tankegang fra tradisjonelt og økologisk landbruk, i kombinasjon med ny kunnskap om livet i jorda.
For å komme i gang med regenerativt landbruk skrives det om 5 trinn til fruktbar jord.
Det er en fellesbetegnelse på ulike tiltak for å få en mer biologisk aktiv jord og et mer robust jord-plante-mikrobe-system.
Med de fem trinnene prøver en å bedre forholdene for jordbiologien og bedre planteveksten, som igjen skal bidra til bedre jordstruktur og mer humus (organisk materiale) i jorda. Det vil kunne ta 5-8 år å komme gjennom hele prosessen.
I en rapport, Erfaringer fra prosjektet Jordliv og karbonfangst 2019 – 2021, skriver Gunnar Line:
«Metoden er beskrevet av den danske rådgiver Martin Beck og består av fem tiltak:
1. Næringsmessig balanse i jorda (Albrecht-analyse)
2. Kontinuerlig grønt plantedekke (Underkultur som sørger for fotosyntese hele vekstsesongen)
3. Overflatekompostering (Aerob omsetning av planterester og gjødsel)
4. Mikrobiell prosesstyring (Påvirke mikrolivet ved å tilføre bakteriekultur)
5. Stimulere grøden og holde den sunn (Tilføre mikromineraler, kompost-te etc.)
I Norge i dag handler sjølsagt jordvern også å unngå nedbygging og omdisponering av jordbruksarealer. Men det som også er viktig er å opprettholde eller helst bedre kvaliteten på de jordressursene vi har. De siste årene har nivået på avlingen i kornproduksjonen stagnert. Mange spør seg om vi er i ferd med å utarme og ødelegge den jorda vi ikke bygger ned. Med bruk av tunge maskiner som pakker jorda og lang tids bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler har vi nok ødelagt mye av kvaliteten på matjorda.
Bruk av beitedyr er en viktig ressurs, beitedyr som ku, sau og geit, bidrar til å gjødsle jorda, spre frø og holde landskapet nede. Det skaper et mangfold av liv, både under og over jorda.
Flytter man dyra rundt blir det ei etterlikning av hvordan ville beitedyr forflytter seg, De flyttes før beitet er helt nedbeita, slik at plantene rekker å restituere. Da vil fotosyntesen i enga øke, og det betyr økt karbonopptak fra atmosfæren. På den måten bidrar beitedyra til karbonfangst bare ved å tråkke rundt og spise gress.
Det tar litt tid å føre jorda tilbake til sin naturlige tilstand men når det er gjort vil vi ha mulighet til å få avlinger som i større grad tåler værskifter og jordbruket vil være mye mindre belastende for økosystemet.
Vil du vite mer om regenerativt landbruk kan du høre og lese mer her:
https://viken.no/kalnes-vgs/om-skolen/prosjekter-og-satsinger/arbeid-med-regenerativt-landbruk/
