En ønsket strømpris-krise

0
Av anonym kunstner for steigan.no

Av Frode Bygdnes.

Eksporten kan ikke forklare de skyhøye strømprisene innenlands. Det er ikke eksporten som er problemet, men at vi importerer utenlandske priser. Det koster i gjennomsnitt ca. 12 øre pr kW i timen. Det er ingen grunn til å selge den 60 ganger høyere til forbrukerne i Norge. Det er mangel på politisk styring når statsministeren ikke vil regulere prisen. Strøm er ikke en vanlig vare, det er en helt nødvendig infrastruktur i vårt samfunn som politikerne har ansvar for at folk får til fornuftig pris.

Vi eksporterer bare 10% av krafta. Den må gjerne selges til europeisk markedspris, men ikke de 90% som vi bruker sjøl. Vi er sjølforsynte med kraft. Da er det ingen grunn til å importere europeisk prisnivå. Det er uhørt at den skal selges til slike priser her heime. Vi får ikke europeiske priser på hverken frukt, grønnsaker eller andre ting vi importerer. Vi har en 100 år gammel industri bygd opp på vannkraft. Den må vi verne om og bruke som den fordelen det er å ha en evigvarende fornybar, billig og rein ressurs. Våre naturressurser gir oss ei grunnrente, dvs. ekstra fortjeneste. Den grunnrenta skal tilfalle det norske folk, ikke utenlands kapital.

AP og SP kom til regjeringsmakt fordi folk hadde tro på et alternativ til Høyres markedstilpasning. Nå viser denne regjeringa større motvilje til å regulere markedet enn de borgerlige. Regjeringa kunne ha innført prisstopp, jfr. pristiltaksloven av 1993. Den gir myndighetene hjemmel til å forhindre urimelige priser. Det er et paradoks at regjeringen ikke bruker muligheten nå, mens de i vår og i sommer ofte greip inn med tvungen lønnsnemnd. Og lønnsnemnd har langt på veg fungert som lønnsstopp. Renteøkninger er også begrunnet med kampen mot inflasjon. Det virker derfor uforståelig at regjeringa er totalt imot makspris, men velger i stedet å subsidiere strømpris-toppene med statens penger, penger som egentlig er våre egne. Da må det være lov å spekulere på hva som ligger bak.

Om regjeringa innfører makspris, så vil det begrense kraftselskapenes ekstraprofitt. Det vil da bli mindre interessant for dem å investere i vindkraft og annen alternativ energi. Støre ønsker at private selskaper skal stå i front for det såkalte grønne skiftet. Høye strømpriser er et bevisst politisk strategisk valg. Det er de høye strømprisene som skal lokke selskapene til å bygge ut og rasere vår natur. Slik vil Støre og Vedum kunne toe sine hender når havvindutbygginga hindrer fiskerne å komme til fangstfeltet, og vår kystnatur raseres og okkuperes med vindmøller. At utenlandsk kapital må stå for denne utbygginga, er i hvert fall en baktanke for Støre og AP. Vi vil bli nærmere knyttet til EU. Regjeringa er i ferd med å gjøre oss til en råvareleverandør der verdiene akkumuleres i EU.

Støres argumenter i Arendals-uka om Putin og medienes utdeling av en 6-er til ham fordi han fokuserer på Ukrainakrigen, er rein bortforklaring for å dekke til den EU-tilpasninga vi ser.

Les: Mediene elsker en statsminister som legger seg flat for EU og tråkker på vanlige folk

Norges krafteksport til Europa utgjør bare 1 % av EU sitt strømbruk. Derimot truer denne lojaliteten forsyningssikkerheten her heime og har enorm effekt på prisene i Sør-Norge, og om ikke lenge også på resten av landet. 

Siden industrialiseringa av Norge har vi hatt et fortrinn med billig vannkraft. Med det hvite gull har vi bygd opp et industrisamfunn. Ressursrenta har forblitt i landet. Med dagens politikk som priser strømmen etter EU sitt marked, vil også industrien bli eksportert. Kampen om krafta er derfor også en kamp for sjølberging og norsk sjølråderett. For øyeblikket er det ikke Putin som er den største trusselen mot nasjonen Norge.

Frode Bygdnes

Forrige artikkelUkraina: Markant stemningsskifte i FN
Neste artikkelSnakk om det – Wenche forteller om hvordan vaksinen skadet henne