oss 100 kroner!
Konsekvensene er store for barn og unge etter Covid – 19 nedstenginga, mangelfull opplæring er en av konsekvensene. Når blir de ansvarlige stilt til ansvar?
Av Romy Rohmann.
Elever i grunnskolen har mistet verdifull undervisning og muligheter til sosialt samvær i lang tid, og konsekvensene er mange, dokumenterte og antakelig noe vi vil se konsekvenser i mange år framover.
Vi har skrevet noe om konsekvensene tidligere på steigan.no
Les: Voldsom vekst i rapporterte tilfeller av familievold mot barn
Over to år mistet nesten 153 millioner barn mer enn halvparten av all personlig skolegang, regner UNESCO med. Dette vil få konsekvenser ikke bare for de barna dette gjelder, men for deres framtidige bidrag til landets BNP slo Konsulentselskapet McKinsey fast i en rapport i The Economist.
Våren 2021 satt regjeringa i Norge ned ei arbeidsgruppe som skulle se på konsekvensene av nedstenginga og foreslå tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring, denne arbeidsgruppa ble nedsatt av regjeringen 13. mai 2021 og de ga ut en rapport allerede 15 juni 2021; SKOLEN ETTER KORONAPANDEMIEN 15.06.2021 Et løft for trivsel og læring.
De hadde ikke tid til å sette i gang noe ny forskning på denne korte tiden så de måtte støtte seg på tidligere forskning som var tilgjengelig, men de skriver bla i forordet til rapporten: Elevenes utfordringer ved oppstart av skoleåret 2021/22 kan ikke løses med kortvarige innsatser eller tiltak. Det er likevel behov for målrettet og ekstra innsats, for å sikre at alle får den opplæringssituasjonen de har behov for, for å lykkes nå og videre.
Arbeidsgruppa kom fram til noen hovedutfordringer:
Mangel på tilhørighet for alle elever i det faglige og sosiale læringsfellesskapet
• opplevelse av mer ensomhet og svekket psykisk helse
• nedgang i elevenes motivasjon og mestring
• bekymringsfullt fravær blant elevene
De påpeker også at noen elever og elevgrupper har blitt ekstra hardt rammet av pandemitiltakene grunnet
• redusert omfang og kvalitet på spesialundervisningen
• færre timer til særskilt språkopplæring
• utfordringer for elever i voksenopplæring
• laget rundt eleven er svekket
• vanskeligere skolestart og begynneropplæring
• krevende overganger mellom skoletrinn
• manglende grunnlag for videre opplæring i videregående skole
• tapt praksisopplæring i yrkesfaglige utdanningsløp
Arbeidsgruppa har da kommet med forslag til tiltak for å bøte på elevenes faglige og sosiale tap, dette har det oppsummert i følgende punkter:
Tiltak for å sikre inkludering for alle i gode skole- og læringsfellesskap
• laget rundt eleven må styrkes
• økt tid til kontaktlærerrollen
• ivareta elevers rett til medvirkning
• legge til rette for mestring, motivasjon og fellesskap
• samle og tilgjengeliggjøre støtteressurser for godt læringsmiljø
Tiltak for å identifisere og følge opp elever med stort faglig og sosialt læringstap
• skoleeiers ansvar for å påse at det finnes gode rutiner for å identifisere elever med bekymringsfullt fravær
• kritiske overganger: identifikasjon, informasjon og samhandling
• tverrfaglige oppstarts – og overføringsmøter
Tiltak for å kompensere for tapt læring og progresjon for alle
• ekstra timer for elever som har behov for det
• gode vikarordninger og skjerming av ressurser for tilrettelegging
• grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring
• forsterket svømmeopplæring
• forsterket språkopplæring for minoritetsspråklige elever
• forsterket tilbud til elever som ikke får læreplass
Flere uttrykte bekymring for nedstengingens konsekvenser for barn og unge, og regjeringen satte ned ei arbeidsgruppe for koordinering av Utsatte barn og unges tjenestetilbud under Covid 19 pandemien, de skrev i sin rapport at mange av tilbudene til utsatte barn og unge var stoppet helt opp eller kraftig redusert på grunn av omdisponeringer av personell og restriksjoner på behandlingstilbud grunnet smittevernhensyn.
Vi veit at skoleåret 2021/22 heller ikke blei helt som planlagt og mulighetene for å sette i verk tiltak for å bøte på det arbeidsgruppa vurderte som utfordringer framover. Allerede i september 2021 var skolene flere steder i gang med nedstenginger og digital hjemmeskole.
I en omfattende undersøkelse gjort av Samforsk mars 2021 som er interessant å lese står det i et av underpunktene om elevenes læringsutbytte dette: Både foreldre og elever oppgir at læringsutbyttet gikk ned i perioden ved hjemmeskole sammenlignet med en ordinær skolesituasjon.
Her er også mer å lese for den interesserte:
Hvordan preget koronapandemien barnehager, skoler og fagopplæring i 2020–21?
Når vil vi se resultatene av dette blant norske elever, vil vi oppleve at dette læringstapet gir ungene varig skade eller ulempe?
Elever som av ulike grunner ikke får den undervisningen de har krav på har rett på Rettferdsvederlag, tidligere kalt Billighetserstatning.
Rettferdsvederlag er ment som et «plaster på såret» og en erkjennelse av at du har blitt utsatt for en urett. Rettferdsvederlag er likevel ikke noe man har krav på, og tar ikke sikte på å dekke det fulle økonomiske tapet du har hatt. Beløpene er derfor som regel lavere enn ved vanlige erstatningssaker.
Du kan søke om rettferdsvederlag hvis du er kommet uheldig ut i forhold til andre i en sammenlignbar situasjon og har blitt påført en skade eller ulempe. Som hovedregel må skaden eller ulempen ha sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side, for eksempel svikt i barnevernet eller mangelfull skolegang.
Dette er noe som den enkelte ikke kan søke om før konsekvensene har blitt synlige. Dersom eleven til tross for mangelfull opplæring, har klart seg økonomisk god t senere i livet, er det normalt ikke grunnlag for å kreve erstatning. – Det må ha vært en årsakssammenheng mellom det forhold som skoleeier er ansvarlig for og det økonomiske tap som eleven mener å ha hatt som følge av mangelfull opplæring.
Jeg tok kontakt med FUG, Foreldreutvalget for Grunnskolen og stilte dem et spørsmål hva de gjør for å informere om hva foreldre både individuelt kan gjøre og hva FUG som organisasjon gjør i forhold til den manglende opplæringen under korona-perioden.
Jeg fikk et svar som viste at de tydeligvis ikke har sett på dette som en utfordring som gjelder alle skoleelever i Norge.
Hva med de mest sårbare barna i skolen, hva skjedde med deres undervisning?
Elever som av ulike grunner har rett på Spesialundervisning, kan få dette etter et vedtak basert på ei sakkyndig vurdering. Dette er forklart i Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Grunnskoleloven) § 5.
Utdanningsnytt skriver 8.november 2020 at over 14.000 elever har fått mindre spesialundervisning under pandemien. Det var på samme tidspunkt til sammen 49 000 skolebarn som skulle få ekstra opplæring etter vedtak i Norsk skole.
Professor Kari-Anne B. Næss sier dette til Utdanningsnytt:
– Mye tyder derfor på at det er elevene som har det største behovet for tilrettelagt undervisning, som lider mest i tiden med korona-skole. Mange av dem har sammensatte lærevansker. Noen har psykiske vansker. Vi har en rekke andre kilder som sier at begge disse gruppene opplever store utfordringer knyttet til koronasituasjonen generelt, sier professor Kari-Anne B. Næss ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Hun kaller situasjonen alvorlig og sier ingenting tyder på at disse svakeste barna vil få tilbake den tapte undervisningen på et senere tidspunkt.
Når vi nå i tillegg veit at nedstenginga av skolene under pandemien var ei tabbe :
– Nedstengingen av skolene under pandemien var en tabbe, fastslår overlege ved Folkehelseinstituttet og smittevernekspert Preben Aavitsland til NRK.
NRK skriver
Aavitsland mener skolestengingene bidro til å skape inntrykk av at koronaviruset var farlig for barn.
– Det er veldig få barn som er blitt alvorlig syke av viruset. Flere steder i verden har det vært lav terskel for å stenge skolene. Det vi ser nå er at barn nede i to- til treårsalderen går med munnbind, eller skal bli vaksinert, sier Aavitsland.
– Men FHI gikk vel også med på å stenge skolene ved flere anledninger, var det feil?
– Det var ikke mange anledninger vi var enige i at skolestenging var relevant. Vi prøvde stort sett å stoppe det overalt der vi fikk anledning. Vi mente det var en feil tilnærming at de som hadde minst fare fra dette viruset skulle være de som skulle lide mest, sier Aavitsland.
– Hvem var det som ivret mest for å stenge, da?
– Det var enkelte kommuner og det var Helsedirektoratet, som var mer ivrige for å stenge skoler som et hovedgrep, sier Preben Aavitsland.
Les: FHI-overlege: – En tabbe å stenge ned skolene
Jeg vil tro det kommer flere rapporter og flere tall om konsekvenser ettersom tida går, men hvorfor settes det ikke inn tiltak for det vi allerede vet og har vist ei stund. Dette har rammet elever hvor mange fortsatt går i skole og hvor det kanskje er mulig å fange opp og bøte noe på manglene og skadene som nedstenginga har påført ungene våre. Jeg savner også en aktiv Foreldreorganisasjon oppi dette som stiller krav til myndighetene om å rette opp i dette.
Det er også mer enn oppsiktsvekkende at «skolepartiene» SV og Rødt, som gjerne profilerer seg som «forsvarere av barn og unge» har godtatt alle disse overgrepene uten å mukke.
