– Nedstengingen av skolene under pandemien var en tabbe, fastslår overlege ved Folkehelseinstituttet og smittevernekspert Preben Aavitsland til NRK. Denne «tabben» har kostet barn og ungdom svært dyrt. Og hva sier «skolepartiene» SV og Rødt nå? De støttet jo denne politikken.
NRK skriver
Aavitsland mener skolestengingene bidro til å skape inntrykk av at koronaviruset var farlig for barn.
– Det er veldig få barn som er blitt alvorlig syke av viruset. Flere steder i verden har det vært lav terskel for å stenge skolene. Det vi ser nå er at barn nede i to- til treårsalderen går med munnbind, eller skal bli vaksinert, sier Aavitsland.
– Men FHI gikk vel også med på å stenge skolene ved flere anledninger, var det feil?
– Det var ikke mange anledninger vi var enige i at skolestenging var relevant. Vi prøvde stort sett å stoppe det overalt der vi fikk anledning. Vi mente det var en feil tilnærming at de som hadde minst fare fra dette viruset skulle være de som skulle lide mest, sier Aavitsland.
– Hvem var det som ivret mest for å stenge, da?
– Det var enkelte kommuner og det var Helsedirektoratet, som var mer ivrige for å stenge skoler som et hovedgrep, sier Preben Aavitsland.
Nakstad er naturligvis uenig
Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, avviser kritikken blankt og holder fast ved at det var helt nødvendig å stenge skolene 12. mars 2020 for å redusere smittespredningen. Men som vanlig kan han ikke vise til noe forskning, undersøkelser eller data som underbygger denne påstanden.
Skolestengningene har ødelagt skolegangen og dagliglivet for titusener av elever
Skolevegring, frykt for skolen, frykt for sosialt samvær, spiseforstyrrelser, alvorlige psykiske problemer. Den totalt unødvendige stenginga av skoler har skapt titusenvis av ofre som kommer til å være merket av det for livet. Hver femte elev falt ut av undervisninga. Hvem tar ansvar? Hvem tør å innrømme at de gjorde katastrofale feil?
NRK har lagd et program om ungdommene «Eirik» og «Lilly» som gjennom to virkelige, men anonymiserte ungdommer viser hva slags problemer skolestengingene har skapt. Skolevegrerne.
Det forteller om hvordan to unge mennesker er blitt ofre for myndighetenes hensynsløse overgrep. Artikkelen forteller om to skjebner og familiene rundt dem. Men tallene er enormt mye større. Vi ser så vidt toppen av isfjellet.
Én av fem falt ut
«Førsteamanuensis ved UIS Trude Havik, regnes som en av landets fremste eksperter på ufrivillig skolefravær. Hun er ikke overrasket over at fagfolk nå ser at flere sliter.
Da skolene stengte, undersøkte hun og kollega Jon Magne Inguld ved NTNU, hvordan elever med problematisk fravær opplevde hjemmeskole. 248 lærere over hele landet svarte for én elev hver. Resultatene viste at hver femte elev falt helt ut av undervisningen.»
Det har aldri eksistert noe vitenskapelig grunnlag for å stenge skoler og universiteter. Og det har ført til enorme skader på en hel generasjon.
Dette har vi advart mot hele tida, men ingen ansvarlige politikere har villet, våget eller hatt integritet til å stå opp mot denne galskapen. Det vil ungdommen få betale for resten av livet.
Tall fra IMF viser at lockdownpolitikken har vært en katastrofe uten sidestykke for ungdommen
Uten å ha noen form for vitenskapelig grunnlag for det, stengte regjeringer skoler og universiteter over hele verden, angivelig for å «stanse pandemien». All tilgjengelig forskning viser at barn og ungdom er de aller minst utsatte for å bli smittet av viruset, og om de skulle bli smittet vil de med stor sannsynlighet ikke bli veldig sjuke.
Likevel ble minst 80% av verdens skoleelever og studenter rammet av lockdown. Aller verst rammet dette barn og ungdom i fattige land og utviklingsland. Hvor mye dette har kostet dem begynner å komme fram, også fra institusjoner som IMF.
På nettsidene sine skriver IMF at barn og unge mellom 5 og 19 år utgjør en fjerdedel av menneskeheten.
IMFs April Fiscal Monitor anslår at tap av utdanning på grunn av stengning av klasserom innen utgangen av 2020 utgjorde så mye som en fjerdedel av skoleåret i avanserte økonomier og opptil halvparten i fremvoksende og utviklingsøkonomier. Diagrammet viser at disse ujevne læringstapene på tvers av land vedvarte gjennom oktober 2020.
Slike belastninger understreker også utfordringen for nyutdannede når det gjelder å komme seg ut i svake arbeidsmarkeder. De som går inn i arbeidsstyrken midt i økonomiske nedgangstider opplever svakere sysselsettings- og lønnsutsikter, slik tilfellet var med den store resesjonen i 2007-09. En analyse i IMFs World Economic Outlook fra oktober fant at arbeidsmarkedsutsiktene for lavt kvalifiserte arbeidere og ungdom fortsatt er relativt dystre sammenlignet med andre grupper. Dette peker mot økende ulikhet og høyere sårbarhet for fattigdom.
Til sammen kan disse effektene ha økonomiske konsekvenser i flere tiår gjennom læringstap, lavere produktivitet og sysselsettingsforstyrrelser. Studenter fra pandemitida kan ha ofret så mye som 17 billioner dollar i livstidsinntekter, ifølge en fersk rapport fra FN og Verdensbanken.
Lockdownpolitikken har stjålet 17.000 milliarder dollar fra en hel generasjon
Et av de mange regnskapene som skal gjøres opp når dette vanviddet en gang er over er hvilke forbrytelser verdens politiske og økonomiske ledere har begått mot barn og unge, og ikke minst mot fattige barn og unge.
Les også: Forskning: Skolestengning gir flere dødsfall på lang sikt
Sosial nedstengning og selvmordstanker hos ungdom
Våre spørsmål til «skolepartiene» og de som skulle forsvart ungdommen:
Vi har et spørsmål til ansvarlige ledere på den venstresida som vanligvis satser på skole og ungdom: Hvorfor godtok dere fullstendig servilt en lockdownpolitikk som har fått så ødeleggende konsekvenser for skoleungdom?
Ingen av dere har protestert. Ingen av dere har reist så mye som et kritisk spørsmål! Vil dere beklage? Eller mener dere at dette var en pris ungdommen måtte godta å betale?
Det må komme et oppgjør etter denne skandalen uten sidestykke.
Det holder ikke bare å si at «dette var en tabbe».
Det var et angrep på barn og barns rettigheter uten sidestykke. Det var brudd på konvensjoner og lover over en lav sko, og man kan godt starte med Barnekonvensjonen og fortsette med alle lovene som er knyttet opp mot den.