Den lite omtalte nitrogen- og fosforkrisa

0

Uten fosfat – ikke noe mat

Det finnes ei nitrogen- og fosforkrise. Den når sjelden fram til overskriftene, men det vil den gjøre, fordi det handler om å leve, om å overleve. På den ene sida tappes matjorda for disse helt avgjørende næringsstoffene, og de føres ut i elver og bekker og ender i havet, der de skaper store dødsoner. På den andre sida tappes kildene til fosfor. Nitrogen er det ikke noen mangel på. Men det er for mye av den i vassdragene.


Dette er en nyutgivelse av en artikkel vi publiserte 18. oktober 2021.


Jorda blir utpint hvis den ikke tilføres nitrogen og fosfor. I tidligere tider ble dette løst på forskjellige måter. På sekstenhundretallet var det en tysk alkymist som tilfeldigvis oppdaget menneskekroppen og det menneskelige skjelettet inneholder fosfor. På 1800-tallet var jorda i Storbritannia så utpint at engelskmennene bokstavelig talt raidet slagmarkene etter Napoleonskrigene på jakt etter skjeletter, som de malte opp og brukte som gjødsel.

I artikkelen The bones of Waterloo forteller Joe Turner om hvordan menneskeknokler fra slagmarkene i Europa ble en strategisk viktig handelsvare i Storbritannia fra 1820-tallet og framover. Og det var mye å ta av. På en eneste dag i den krigen ble det drept 60.000 mennesker.

Morning Post 1820.

Noen få år seinere var jorda utpint igjen, og da kom guanokrigene. Kolonimaktene hadde lært av innbyggerne i Peru at de brukte fuglemøkk, eller guano, til å gjødsle jordene. Dette førte til et kappløp om ¨få tak i fuglemøkk på øyene i Stillehavet nær kysten av Sør-Amerika. I 1864 brøt det ut krig mellom Spania og det nylig uavhengige Peru om de guanorike Chincha-øyene. Noe seinere i 1879 brøt det ut en tilsvarende krig om guano mellom Bolibvia, Chile og Peru. Krigen rullet fram og tilbake i mange år og skal ha krevd 18.000 menneskeliv.

Men både knokler og fuglemøkk ble svært midlertidige løsninger på et stort problem.

Problemet ble løst først med Birkelands og Eides geniale løsning (egentlig Haber-Bosch-metoden) med å lage kunstgjødsel ved hjelp av energi og luft. I Norge produseres den med vannkraft, men internasjonalt er det olje og kull det handler om. Og så kommer slutten på oljealderen. Disse to krisene forsterker hverandre.

Samtidig er det et kjempeproblem med overgjødsling. Det industrielle jordbruket krever tilførsel av store mengder næringsstoffer til jorda. Dette kommer ikke minst i form av nitrogen og fosfor.

Bruken av kunstgjødsel har doblet strømmen av nitrogen og fosfor ut i miljøet. Begge deler fører til omfattende forurensing av vannet, skader innsjøer og elver og ødelegger kystsoner gjennom å skape store «dødsoner». Menneskenes manipulasjon av nitrogensyklusen er faktisk større enn manipulasjonen av karbonsyklusen, og det sier ikke så lite. Menneskelig aktivitet omdanner nå mer reaktivt nitrogen til sitt bruk enn alle jordas egne prosesser til sammen. Mye av dette reaktive nitrogenet havner i bekker og elveløp og langs kys- tene. Der blir det marine livet endret og i mange tilfeller utryddet. Disse skadene legger vi ikke merke til i det daglige. Det er først når livet i en del av havet er ødelagt, skadevirkningene for alvor blir synlige. Og da er det for seint.

Mens nitrogen finnes i rikelige mengder, er fosfor en knapphetsressurs.

Det har vært hevdet at jorda har nok fosfor til de neste 400 åras forbruk, men nyere forskning sier at peak phosphorus, fosfortoppen, kan komme så tidlig som på 2030-tallet og at de kjente fosforkildene kan være uttømt om 50–100 år.

Hva det betyr, formulerer forskeren Dana Cordell ved Institute for Sustainable Futures ved University of Technology i Sydney slik: «Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»

Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kil- dene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.

Det industrielle landbruket har et gigantisk overforbruk av forfor og nitrogen. 80% av nitrogenet i kunstgjødsel går tapt gjennom avrenning. En studie fra 2002 viste at bare 14 nitrogenmolekyler av 100 i kunstgjødsel går inn i matproduksjonen, resten blir til forurensing.

Kina har nå forbudt eksport av fosfor. Dette har bidratt sterkt til at prisene på kunstgjødsel går rett til værs.

Kilde: dtnpf.com

PS:

Prisen på nitrogengjødsel eksploderer i Danmark,18. oktober 2021. Mens Felleskjøpet Agri har stanset salget av gjødsel i Norge, eksploderer prisen i blant annet Danmark. Mandag morgen økte YARA prisen på nitrogengjødsel (N27) i Danmark til 600 euro pr. tonn fra fabrikk. Ut til bonde blir da prisen 6400 kr. pr tonn. Det skriver Landbrugsavisen.

I 2022 er alt enda verre

Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland har drevet prisene på energi og dermed også på kunstgjødsel ytterligere til værs. Det som var en priseksplosjon i 2021 fortoner seg nå nesten som «gode gamle dager».

Det vi ser er ei systemkrise i den globale landbruksproduksjonen som forsterkes enormt av krig og sanksjoner. Kapitaleierne og deres regjeringer satser på å «løse» disse problemene ved å velte dem over på produsentene og forbrukerne.

Forrige artikkelPatrice Lumumbas tann representerer plyndring, motstandskraft og oppreisning
Neste artikkelDomstol i Uruguay opphever vaksinasjon av barn under 13 år
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).