oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Bladet Nordlys og en rekke ledere i nordnorsk næringsliv har de siste ukene trappet opp argumentasjonen for utbygging av tvilsom industri og av kolossalt mye vindkraft i Nord-Norge, sist lederen i Stortingets energikomité, Marianne Sivertsen Næss, den 23. juni.
Det er nesten ingen grenser. Flere aktører i Nord-Norge er allerede delvis i gang: Freyr skal etablere batterifabrikk i Rana, Blastr vurderer vindproduksjon på Fauske og stålproduksjon i Sørfold, Gen2 Energy skal bygge produksjonsanlegg for hydrogen i Mosjøen, Teco 2030 satser på hydrogenbaserte brenselsceller i Narvik, Aker ønsker å investere 50 milliarder kroner i Narvik, den største industrietableringen på land i Nord-Norge, Aker Clean Hydrogen og Varanger Kraft skal produsere hydrogen og ammoniakk i Berlevåg, i Hammerfest planlegger Horisont Energi i samarbeid med Equinor og Vår Energi, det første storskala-anlegget for lavutslipps ammoniakkproduksjon i Europa.
Og Nordlys føyde den 22. juni til: Ny flyplass i Bodø, vindpark i Mosjøen (svenske Eolus Vinds), utvidelse av vindkrafta på Raggovidda (samarbeid med Berlevåg), i tillegg til utbygging av kraftnettet, jernbane Fauske-Tromsø og en rekke nye veiprosjekter. Mange andre vindkraftprosjekter planlegges også. Er de realisme i alt dette? Trolig ikke. Vi husker den planlagte bitcoin-utbyggingen i Balsfjord der kommunen rakk å kaste bort titalls millioner (ga bort ei tomt på 600 mål som skulle gi 3000 arbeidsplasser) før prosjektet ble droppet.
Svært få av forslagene foran er finansiert. Selskapene venter på informasjon om subsidier og andre «rammebetingelser». Og regjeringen strever med inflasjonen (prisstigning på alle produkter fordi aktiviteten i norsk næringsliv er for høy). Foreløpig gjør regjeringen det motsatte av hva den burde gjøre: Den setter opp renta som rammer folk flest, og unnlater å skattlegge de rike – deler av næringslivet kan sette opp prisene som forbrukerne må dekke.
Spørsmålet er hva regjeringen vil gjøre med «rammebetingelsene» til den nye industrien mange fantaserer om. Det eneste som er helt sikkert, er at vindkraftutbyggerne er på oppløpsida. De kan bare stanses av norske kommuner som har en nøkkelrolle. Dersom kommunene ikke lykkes i å stanse galskapen, blir konsekvensene alvorlige for de fleste av oss.
Da blir Støre/Solbergs Nord-Norge realisert. Det vil bli bygd ut enorme mengder ustabil vindkraft til norske husstander og mye havvind – den foreslåtte industrien kan ikke bruke varierende kraft, den trenger stabil energi. Strømmen til nordnorske forbrukere skal bli like dyr som i Tyskland og England når strømkablene fra nord til sør er oppdatert. Bare en brøkdel av bedriftene på lista ovenfor – bortsett fra vindkrafta – vil bli bygd. Når kablene og vindkrafta er realisert, vil et stort nordnorsk kraftoverskudd bli konvertert til et permanent kraftunderskudd. Kraftsløseri er løsningen for elektrifiseringen av Norge.
Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre var i Stavanger i dag, og la fram regjeringens nye 100-punkts plan for «et grønt industriløft, helt i samsvar med ideene fra nord: «Vi skal gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i nyere tid», sa statsministeren og er referert i dag i alle TV-nyheter. Reaksjonen er stort sett positiv over hele linja, fra Høyre til Naturvernforbundet, men de fleste etterlyser likevel forpliktende og konkrete tiltak. Det siste kan oppfattes som pessimisme, men for mange av oss er det selvfølgelig ei (mager) trøst.
Men den overordnede hensikten er klar: Planen har 7 satsningsområder. Utbygging av (hav)vind, hydrogen, batterier, karbonfangst og lagring, prosessindustri, maritim industri og skog. Noe er kanskje fornuftig, men de feste tiltak vil føre oss dit ingen vil: Til et permanent underskudd på kraft, en voldsom strømpris, ustabil kraft til norske husstander (hyppige utkoplinger), flere nye Mongstad-fiaskoer og en totalt mislykket klimapolitikk, for de som er opptatt av klimaet.
