oss 100 kroner!
Redaktør i Hemali Julia Schreiner Benito traff Dr. Charlotte Haug i Italia nylig. (Bildet over). I dette videointervjuet, som er et samarbeidsprosjekt med steigan.no, sier Haug blant annet:
– Dessverre er det sånn at på den måten kliniske studier gjøres på, så er det ikke voldsomt mye bevis for effekt i den ene eller andre retning før ting blir godkjent. Husk at når nye legemidler blir godkjent, så blir de godkjent for markedsføring. Det er noe annet å bestemme seg for massevaksinering, for eksempel. Godkjenningen begrenser seg til «er det bra nok til å markedsføre dette?»
– Ønsket meg mye, mye mer informasjon
– Jeg skulle ønsket meg mye, mye mer dyptgående informasjon. En kunne forventet mye bedre forklaring på hva dette gikk ut på. Det kunne man ha kostet på seg fordi det et nytt prinsipp. Om man kaller det vaksine, immunmodellering, genterapi… poenget er at mRNA på en eller annen måte modifiserer immunsystemet for å få til noe som skal være positivt, helst. Navnet er ikke så viktig for meg.
I min bok må man være mye sikrere før en massevaksinerer en frisk befolkning.
– Det som er viktig for meg, er at det å utvikle en vaksine er veldig annerledes enn å utvikle et medikament mot en sykdom som skal gis til syke mennesker som trenger behandling. Da kan en tillate seg at det er større risiko ved et nytt preparat, om du informerer om det. I min bok må man være mye sikrere før en massevaksinerer en frisk befolkning.
Kort observasjonstid
– Observasjonstiden var veldig kort, og det ble framstilt som om det ikke var noe annet valg enn vaksiner. Men hvis vi ruller tilbake til november/desember 2020 og i stedet hadde sagt at «ok, vi har virkelig hevet oss rundt og utviklet en ganske eksperimentell vaksine med ny teknologi. Vi tror at den kan virke, men vi vet ikke så mye ennå. Vi kan gjøre den tilgjengelig hvis folk gjerne vil ha den.»
– Da ville noen ønsket å ta den, og andre ikke. Eller enda bedre: man kunne sagt at vi fortsetter, vil flere være med i dette kontrollerte forsøket? Det ville vært en helt annen måte å kommunisere rundt dette på, og nå ville vi ha sittet med veldig mye sikrere resultater.
– Hvorfor skjedde ikke det?
– Det har jeg ikke noe svar på, men det har sammenheng med at vi laget en sort-hvitt måte å kommunisere på. Det var enten vaksine eller ikke, og det var uetisk å fortsette uten vaksinering når man visste at den virker. Men hva betyr det at den virker? Betyr det at man kan se et bittelite signal, eller at den for eksempel forhindrer smitte?
– Jeg tvilte sterkt på at vaksinen ville forhindre smitte
– Det var jo en stor sak i argumentasjonen, at vaksinen ikke bare var viktig for den enkelte, men også for å redusere risiko for andre. Det argumentet ble kjørt fryktelig hardt. Jeg hadde mine sterke tvil om at vaksinen ville hindre smitte, det har med hvordan immunsystemet virker. For dette viruset kommer ikke først inn i blodet, men i slimhinnen. Vanligvis beskyttes vi med antistoffer i slimhinnen, men det ga ikke denne vaksinen i det hele tatt.
Det er deprimerende og frustrerende at det ikke har vært mer diskusjon, og mer åpenhet for andre argumenter.
– Det var veldig klart veldig tidlig, i mars 2020, folk sa at kun vaksiner kunne få oss ut av dette. Det merket jeg meg, for dette er et luftveisvirus, da var det mange andre måter å tenke oss at vi kunne komme oss ut av dette på. Det var en veldig sterk føring mot vaksiner. Jeg tror at det skremte folk til å tro at de nærmest måtte å holde seg innendørs til vaksinen kom. Da ble det kjempeviktig å ta vaksinen da den kom, og det var veldig spesielt for denne pandemien her. Veldig spesielt.
